Gammel moro dukket opp!

Fant et innlegg fra en gammel blogg og kom på hvorfor jeg sluttet med nettdating for 6 år siden!

All tekst under er fra 2011! Fyren fant jeg på møteplassen! Here it goes! 🙈

Jeg syns egentlig at jeg bør fortelle dere om min siste nettdate. Ser det humoristiske i det nå! Jeg hadde avtalt å møte han på en restaurant på Skedsmokorset. Gudskjelov stengte de to timer etterpå! Men han var grunnen til at jeg la nettdating på hylla! Kleint! Rett og slett!

Det første som slår meg når fyren kommer er: hvordan ta den her karen med hjem til min mor! Han var veltrent på en måte som blir litt too much. Han hadde masse ringer, bling blingdiamanter i ørene, smykker og helt shavet hår. Ikke at det er noe galt, men han så litt badboy ut!

Jeg skjønner ikke hvorfor han trodde at jeg ville finne det macho, men han kjørte på med ene episoden etter den andre om slossepisoder. At han knuste nesen på en som tørket kebabtrynet sitt på jakkeermet hans i taxikø i Oslo. En han banka på danskebåten. For så å avslutte med at han hadde spyttet en 5 åring i fjeset, i barnehagen han jobbet. Bare fordi snørrungen skulle skjønne hvordan det føltes. Å jeg som tenkte: Å, en barne og ungdomsarbeider, så bra, da er han sikkert en bra fyr og glad i barn.

Da jeg kom hjem fortalte jeg at han var for bøllete for meg. At jeg hadde klikka om jeg hadde fått høre at det var min 5 åring som han hadde spytta i fjeset. Da hadde ikke han blitt lenge i jobben!

Han spurte meg: hva hadde du gjort om en fyllekjører hadde drept datteren din?

Jeg sa, sørget så klart og håpt at han fikk den straffen han/hun fortjente. Du da? Knust kneskåla på fyren? Han sa: ja, han skulle sørge for at han aldri kunne kjøre bil!

Etter dette har jeg ikke dristet meg å møte noen fra nettet. Jeg lider av date-vegring for å være helt ærlig!

<<<

<<
p><
/p>

Hvordan takle avvisning?

Du får avskjed på grått papir. Kanskje du til og med er så heldig at han sier det rett til deg. Han er ærlig. Du var ikke riktig for han. Han er ikke forelsket i deg.
Å få høre disse tingene er det mange som gruer seg så jævlig til å få servert, at de lar være å spørre, for å slippe få denne grusomme nyheten. I tillegg er det mange som gruer seg så til å si dette også, at de lar være. De bare blir borte og kanskje til og med blokkerer vedkommende. Men folkens, seriøst! Er det så grusomt egentlig? Kan man klare å lære seg at en avvisning ikke handler om at du ikke er et godt eller bra nok som mennenske? Kan du lære deg å slå deg til ro med at kjemien og alt det andre som skal klaffe bare ikke var der. Kan det faktisk være så enkelt? At to mennesker må ha en bra kjemi for å kunne fortsette et bekjentskap, eller har du et så stort behov for å bli bekreftet og akseptert at du trenger å bli likt? Hvis man kan slippe den følelsen at det handler om DEG, så vil du også føle deg så mye bedre. Det handlet om DERE to, sammen. Det var ingen god relasjon, det var ikke riktig. Det betyr at du nå har friheten til å gå videre, og finne det som er rett for deg. En relasjon du vil bli lykkelig i.

Jeg har blogget mye om relasjoner tidligere, også hvordan dating er risikosport. Man risikerer og bli såret, ydmyket, lurt, bedratt, men hva om du vil få en lykkelig slutt? Det vil du aldri finne ut av om du aldri tørr prøve. Av og til må man komme seg ut av komfortsona og kaste seg utfor en klippe uten sikkerhetsnett. Men om du lærer deg hvordan du bedre kan takle disse tingene, og ikke minst gå fortere videre etter et nederlag, vil det ikke bli så skummelt å komme seg opp på hesten igjen.

Jeg tenker at i flesteparten av relasjonene jeg er i, vil jeg ende opp avvist, på en eller annen måte. For meg er det ikke noe nytt, og jeg er nesten litt mer redd for å ikke bli det. Det er jo først da man blir sårbar og er utsatt for å kunne få hjertesorg. Et avskjed på grått papir gjør vondt en dag eller to, kjærlighetssorg føles så mye verre, og mer skummelt. Men folk har en masse forventninger som man ikke deler til partneren sin en gang. Da vet jo heller ikke partneren at du føler deg avvist. Jeg tror vi bør legge bort alle urealistiske forventninger, og heller bli positivt overrasket. Det er ikke opp til andre å oppfylle eventyret du har laget deg i hodet ditt. Da må du hvertfall være kvinne/mann nok til å være ærlig om dine tanker.

Jeg tror man må slutte å snurre film i hode sitt hver gang man får et smil av noen. Man lar seg rive med, noe helt hinsides, og ender dermed opp skuffet. Ha et åpent sinn, møt noen og bli heller positivt overrasket om kjemien stemmer. Slutt å prøve å tvinge gjennom relasjoner som er feil, bare fordi du vil så gjerne. Gå videre når du vet ting er feil, og jobb hele tiden med selvutvikling, samt få opp din egenverdi. Da vil du også takle avvisninger mye bedre, og ikke lar det gå inn på deg på samme måte. HUSK, du er bra nok! Bare husk og finn en som ser det! <3

Happy dating folkens!

Sosial mestring og frykt for nye mennesker

Å mestre livet er tøft for mange, og veldig mange føler seg mislykket i dagens samfunn. Det er stort press om å prestere på alle fronter, hjemmebane, jobb, som kjæreste, foreldre, osv. De fleste kjenner til dette, og går rundt og kjenner på følelsen av å ikke være bra nok.
Dette gjør at mange unngår og dating, for å slippe å sette seg selv i en sårbar situasjon, hvor man kan bli avvist og få bekreftelse på at man ikke er bra nok. Igjen!
Derfor er det lettere å holde seg hjemme i komfortsona, og mange blir sittende der istedet for å utfordre seg selv ved å gå på date, eller melde seg på singeltur. Man går glipp av mye gøy og man går glipp av livet. Man går også glipp av å møte det som kan være din store kjærlighet, fordi du velger å dyrke din frykt og ensomhet.

Det mange glemmer er at de aller fleste føler det sånn. Det er ikke mange folk som går rundt proppfull av selvtillit og er 100% fornøyd med livet sitt. Selv de som gjør det dritbra, kjemper en hardt kamp for å prestere enda bedre. De som ser bra ut, er ikke fornøyd og legger seg under kniven for å se enda bedre ut. Det er en evig kamp, hvor kun vi kan stoppe opp! Kun du kan si nok er nok, at nå skal du være takknemlig for det du har, og at du faktisk kunne hatt det verre. At du er bra nok, og du også fortjener venner og kjærlighet. Det er nå du skal ta steget.

Visste du at på singeltur er det folk i alle aldre, med forskjellig status, og jobber, noen er uføre og noen med superjobber. Spiller det noen rolle? Med så mange mennesker på et sted, så er vi likevel likesinnende. Alle syns det er skummelt og spennende. Alle er redd for å ikke passe inn. Men det gjør du, om du bare er åpen og imøtekommende. De få som jeg har sett sitte alene på våre arrangementer har selv valgt å være litt for seg selv. Ingen blir utestengt her. Folk er utrolig inkluderende på treff. De har jo meldt seg på for å møte andre!

Vi må slutte å tenke at vi ikke er bra nok, men mye av årsaken til det er sjekkesider som Tinder og bruk- og kastmentaliteten. Sveip hit og sveip dit. Er du fin nok eller ikke. Jeg har aldri vært på Tinder, men vet at det er høyre og venstre, basert på et bilde, som sikkert er ti år gammelt. Måten vi behandler andre mennesker på er det som gjør at vi blir skeptisk og redd for å involvere oss. Om vi er fair og ærlig, så vil alt gå så mye bedre. Vi mennesker takler sannheten lettere enn løgner og legger nedelag bak oss tidligere.

Først må man oppdage hvorfor man blir nervøs for sosiale settinger, og hva gjør vi når den dukker opp?

Husk at det er ikke folket på en singeltur som er skumle, det er kun tankene du har angående det. Du lager selv din egen frykt, den kommer innenfra. Når du skjønner at du sitter og lager skumle scenarier, kan du ta kontroll over det. Frykt kan sammenlignes med et mareritt, bare at det skjer på dagtid. Det er kun tanker. Helt ufarlig, men skummelt nok til å hemme folk fra å leve livet sitt.

Jeg hører ofte fra folk som har gruet seg veldig si: Det var jo ikke farlig, eller det var jo ikke så skummelt. Dette var da ingenting å grue seg til. Med andre ord er all denne nervøsiteten bortkastet. Det er ingen som har forventninger til deg. Du kan bidra så mye eller lite du vil. Du kan snakke med hvem du vil. Du trenger ikke møte folk igjen, snakke mer med dem, eller forklare deg angående noe som helst. Du står helt fritt til å være deg selv, og være med hvem du vil. Det er ikke en sjekkeklubb hvor alle har masse forventninger til deg. Ingen har rett til å forvente noe av deg, annet enn jeg da, som håper du har tenkt å bidra positivt. Ellers er dette ufarlig, morsomt, givende og bra for deg. Vi har godt av å øve oss på å være sammen med andre mennesker. Våg å vær deg selv! Lev litt!

Husk at alle har litt frykt, men at vi gjør det likevel. Det er å utfordre seg selv, samt øve på sosialisering.

Så når har du tenkt å melde deg på din første singeltur?
Du finner turene våre her: www.singelturer.com

Bilde er fra en helt vanlig kveld på singeltur 🙂

Kvinne med sterke meninger?

Mange ser på meg som en dame med sterke meninger. Det er kun til en viss grad riktig. Jeg har egentlig ikke så sterke meninger, faktisk så er det så utrolig mange ting jeg ikke vet hva jeg mener noe om. I tillegg er jeg superåpen for dine meninger, og hører gjerne på dem før jeg tar stilling til hva jeg mener. Jeg kan ofte endre mening også. En annen ting er at selv om jeg kanskje vet hva jeg vil, fordi jeg har klart meg alene i alle år, så betyr det ikke at jeg har tenkt å bestemme over deg. Ikke er jeg en person som dømmer andre for hva de mener. Jeg er faktisk utrolig tolerant ovenfor dine meninger, selv om jeg kan si at jeg ikke mener det samme, så får du ha dine meninger. Jeg er ikke for å omvende folk. Men jeg kan høre andre sine meninger å tenke: Deg kunne jeg aldri vært sammen med.

Mange forveklser det å være klar og tydelig som å være krass og streng. Er det ubehagelig at noen setter grenser? Om du tenker deg om så er du kanskje konfliktsky og liker ikke sette grenser selv heller? Livet består av forskjelligheter. Grensene til mennesker er totalt forskjellige. Alle mennesker er forskjellige. Man kan ikke kjøre samme løp mot alle man møter. Akkurat som at det du gjorde med eksen din i senga ikke funker på neste dame. Man MÅ lære seg å bli kjent med mennesker og ikke bare tro, tenke, mene, tolke og sette i bås! SPØR!

Det jeg derimot har sterke meninger om er ting jeg vet som er faktabasert. Det er vel egentlig ikke en mening når det kan sammenlignes med kunnskap og fakta? Da er det bare noe jeg deler videre, og ikke noe jeg mener.

Jeg er så todelt i så mange ting. Ingenting er hugd i sten. Noen er så utrolig firkanta i hva de mener, og de meningene kan også være utdaterte. Det er lov å endre mening, utvikle seg, og vokse. Man må ikke være den samme man alltid har vært.

Det er dette som gjør relasjoner så vanskelig og årsaken til at så mange vokser fra hverandre. Uten åpenhet for andre så vil man kjøre seg fast. Man vil irritere seg mer og mer ovenfor vedkommende. Forholdet vil bli forpestet på et eller annet tidspunkt.

Stahet, sterke meninger, besserwisser, må ha rett i alt, gir seg ikke, og tilgir ikke. Dette er egenskaper som ikke får deg langt i et forhold. Men derimot, å vite hva du vil, være i stand til å ta beslutninger, være kunnskapsrik, bevisst og åpen, er personlighetstrekk som jeg digger.

Så dere som tror jeg er sta, sterk, sur, tverr og står med pisken hjemme. Dere tar feil! Jeg er sta og sterk når jeg må, men sur og tverr orker jeg ikke bruke tid på. Da er jeg mest sannsynlig i feilt forhold.
Sterke personligheter får ofte mye pepper. Det virker truende på folk at kvinner klarer seg selv, mener noe, og tørr ytre sine meninger. Hvorfor er dette så skremmende? Må du føle deg liten selv om andre er sterk? Hva handler denne frykten om? Jeg vet det, men gjør du?

Alle mine ekser har alltid prøvd å gjøre meg liten. Noen har klart det også. Det er faktisk ikke så vanskelig, for jeg er følsom, sårbar og sliter til tider med min egen verdi, særlig når jeg blir trigget på gamle sår.
De taklet ikke meg, livet mitt, den jeg er og hva jeg står for. Egentlig forstår jeg ikke det, men nå forstår jeg meg lite på mennesker med personlighetsforstyrrelser. Jeg har fått mye erfaring med det nå. Nok til at jeg vet hva jeg har med å gjøre når jeg ser det. Det tar kortere og kortere tid før jeg innser at tingene de sier og gjør ikke er normalt. Hvordan de kan lage drama og sjalusi, for å gi meg skylden etterpå. Få meg til å føle meg liten, til å be om tilgivelse for noe  jeg ikke har gjort, men ting de med hensikt startet. De har alltid en skjult agenda.
Forhold er ikke noe jeg forbinder med noe godt, trygt og stabilt. For meg har det vært krevende å være i forhold. Skapt mye stress, utroskap, vonde følelser, sorg og fanskap. Men gud så takknemlig jeg er for alt jeg har lært. Jeg vet hvertfall hvordan jeg ikke ønsker å ha det, og jeg har brukt min erfaring til å hjelpe andre, blant annet ved å jobbe på Krisesenter. Det gir mening! Ved å bruke all vond erfaring i livet ved å hjelpe andre, vil det også gi mening i eget liv. Da kan man tre ut av offerrollen og heller tenke, jeg lærte noe, istedet for at det er synd i meg.

Det som er mottoet bak dette innlegget er at ting er ikke alltid som det ser ut som, og jeg er så lei av å bli satt i bås. At jeg må være streng som administror i en gruppe, eller må ta avgjørelser som businesskvinne, betyr ikke at dere kjenner meg privat eller vet hvordan jeg er som kjæreste. Livet har mange roller, og privat kjenner dere ikke meg.

Hvor gøy er det for deg å møte en kvinne som allerede har bestemt hvordan du er og satt deg i bås? Hvor er åpenheten til å gi folk blanke ark? Siden jeg er allemannseie nå så har jeg ikke blanke ark lengre.
Alle fortjener blanke ark, husk det!

Å jeg innser nå at sterke tøffe kvinner trenger enda sterkere og tøffere menn!

Kvinne med sterke meninger?

Mange ser på meg som en dame med sterke meninger. Det er kun til en viss grad riktig. Jeg har egentlig ikke så sterke meninger, faktisk så er det så utrolig mange ting jeg ikke vet hva jeg mener noe om. I tillegg er jeg superåpen for dine meninger, og hører gjerne på dem før jeg tar stilling til hva jeg mener. Jeg kan ofte endre mening også. En annen ting er at selv om jeg kanskje vet hva jeg vil, fordi jeg har klart meg alene i alle år, så betyr det ikke at jeg har tenkt å bestemme over deg. Ikke er jeg en person som dømmer andre for hva de mener. Jeg er faktisk utrolig tolerant ovenfor dine meninger, selv om jeg kan si at jeg ikke mener det samme, så får du ha dine meninger. Jeg er ikke for å omvende folk. Men jeg kan høre andre sine meninger å tenke: Deg kunne jeg aldri vært sammen med.

Mange forveklser det å være klar og tydelig som å være krass og streng. Er det ubehagelig at noen setter grenser? Om du tenker deg om så er du kanskje konfliktsky og liker ikke sette grenser selv heller? Livet består av forskjelligheter. Grensene til mennesker er totalt forskjellige. Alle mennesker er forskjellige. Man kan ikke kjøre samme løp mot alle man møter. Akkurat som at det du gjorde med eksen din i senga ikke funker på neste dame. Man MÅ lære seg å bli kjent med mennesker og ikke bare tro, tenke, mene, tolke og sette i bås! SPØR!

Det jeg derimot har sterke meninger om er ting jeg vet som er faktabasert. Det er vel egentlig ikke en mening når det kan sammenlignes med kunnskap og fakta? Da er det bare noe jeg deler videre, og ikke noe jeg mener.

Jeg er så todelt i så mange ting. Ingenting er hugd i sten. Noen er så utrolig firkanta i hva de mener, og de meningene kan også være utdaterte. Det er lov å endre mening, utvikle seg, og vokse. Man må ikke være den samme man alltid har vært.

Det er dette som gjør relasjoner så vanskelig og årsaken til at så mange vokser fra hverandre. Uten åpenhet for andre så vil man kjøre seg fast. Man vil irritere seg mer og mer ovenfor vedkommende. Forholdet vil bli forpestet på et eller annet tidspunkt.

Stahet, sterke meninger, besserwisser, må ha rett i alt, gir seg ikke, og tilgir ikke. Dette er egenskaper som ikke får deg langt i et forhold. Men derimot, å vite hva du vil, være i stand til å ta beslutninger, være kunnskapsrik, bevisst og åpen, er personlighetstrekk som jeg digger.

Så dere som tror jeg er sta, sterk, sur, tverr og står med pisken hjemme. Dere tar feil! Jeg er sta og sterk når jeg må, men sur og tverr orker jeg ikke bruke tid på. Da er jeg mest sannsynlig i feilt forhold.
Sterke personligheter får ofte mye pepper. Det virker truende på folk at kvinner klarer seg selv, mener noe, og tørr ytre sine meninger. Hvorfor er dette så skremmende? Må du føle deg liten selv om andre er sterk? Hva handler denne frykten om? Jeg vet det, men gjør du?

Alle mine ekser har alltid prøvd å gjøre meg liten. Noen har klart det også. Det er faktisk ikke så vanskelig, for jeg er følsom, sårbar og sliter til tider med min egen verdi, særlig når jeg blir trigget på gamle sår.
De taklet ikke meg, livet mitt, den jeg er og hva jeg står for. Egentlig forstår jeg ikke det, men nå forstår jeg meg lite på mennesker med personlighetsforstyrrelser. Jeg har fått mye erfaring med det nå. Nok til at jeg vet hva jeg har med å gjøre når jeg ser det. Det tar kortere og kortere tid før jeg innser at tingene de sier og gjør ikke er normalt. Hvordan de kan lage drama og sjalusi, for å gi meg skylden etterpå. Få meg til å føle meg liten, til å be om tilgivelse for noe  jeg ikke har gjort, men ting de med hensikt startet. De har alltid en skjult agenda.
Forhold er ikke noe jeg forbinder med noe godt, trygt og stabilt. For meg har det vært krevende å være i forhold. Skapt mye stress, utroskap, vonde følelser, sorg og fanskap. Men gud så takknemlig jeg er for alt jeg har lært. Jeg vet hvertfall hvordan jeg ikke ønsker å ha det, og jeg har brukt min erfaring til å hjelpe andre, blant annet ved å jobbe på Krisesenter. Det gir mening! Ved å bruke all vond erfaring i livet ved å hjelpe andre, vil det også gi mening i eget liv. Da kan man tre ut av offerrollen og heller tenke, jeg lærte noe, istedet for at det er synd i meg.

Det som er mottoet bak dette innlegget er at ting er ikke alltid som det ser ut som, og jeg er så lei av å bli satt i bås. At jeg må være streng som administror i en gruppe, eller må ta avgjørelser som businesskvinne, betyr ikke at dere kjenner meg privat eller vet hvordan jeg er som kjæreste. Livet har mange roller, og privat kjenner dere ikke meg.

Hvor gøy er det for deg å møte en kvinne som allerede har bestemt hvordan du er og satt deg i bås? Hvor er åpenheten til å gi folk blanke ark? Siden jeg er allemannseie nå så har jeg ikke blanke ark lengre.
Alle fortjener blanke ark, husk det!

Å jeg innser nå at sterke tøffe kvinner trenger enda sterkere og tøffere menn!

Kjøttmarked, sexmeldinger og fyllevrøvl!

Hva er greia? Med å sitte å pepre damers innbokser fulle av fyllemeldinger, sjekkemeldinger, griseprat osv. Fremmede damer som du ikke kjenner. Som du ikke vet om er single eller som har søkt etter kontakt. Som ikke har lagt ut noe info på sjekkesider eller andre steder at de ønsker bekjentskaper. Menn som sier, du er søt, jeg vil ha deg.  Skal jeg ta deg kun fordi du syns jeg er søt?

Jeg er egentlig møkklei av alle som tror jeg er fritt villt bare fordi jeg driver turer for single. Mange menn tror faktisk jeg driver dette for å ha tilgang på menn selv. At jeg skal legge ned firma den dagen jeg finner en mann. Hva gjør du med firmaet Lisbeth om du får deg type? Eeeeeeh? For det første står det ikke i Brønnøysundregisteret at jeg må holde meg singel for å drive et AS. Ingen har noen med min sivilstatus, jeg driver et reisebyrå, thats it! Faktisk er det en befrielse for meg å være i forhold, slik at jeg slipper all gnålet om meg og mitt privatliv.

Jeg var overhode ikke forberedt på all fokuset som jeg ville få rundt min person da jeg startet opp. Jeg tenkte rett og slett ikke over det. Ikke tenkte jeg at det ville bli så stort heller. Singelturer er Norges største singelturfirma. Jeg brenner for jobben og mitt fokus er der. Jeg kan ikke bruke hverken tid eller energi på å sitte å svare på masse vrøvl i innboksen min.

Men denne mailen her handler ikke om at jeg skal kjæfte på dere mannfolk fordi jeg er møkklei av uønsket oppmerksomhet. Jeg skal bare bevisstgjøre dere litt.

Har dere tenkt på at hver gang dere skriver mye dritt på min vegg, ber dere selv på middag osv, at mine friere i real life ikke syns dette er særlig gøy? At det høres ut som dere kjenner meg inn og ut, mens sannheten er at jeg aldri har møtt dere, eller vet hvem dere er. At dere tar dere stadig tråkker over grensen på hva jeg syns er okei? At du faktisk er en totalt fremmed mann for meg, men pga at jeg trodde du hadde interesse av mine turer er du på min venneliste?

Tenker dere på at dere gir meg et frynsete rykte, og det kan se ut som jeg har harem av menn? At det er nok for mine «kjærester» å skulle takle jobben min, men i tillegg spammer dere meg ned både på åpen vegg og innboks. I dagens samfunn er det ikke lett å stole på folk, og det er jo fordi folk sitter på nettet sånn som dere gjør. Å ja, mange av dere som skriver til meg er ikke single heller, og dere holder på med andre men likevel tar kontakt med meg? Skal det sjarmere meg? Jeg er en komplisert dame på mange måter. Jeg er ganske gammeldags. Nå skal jeg ikke tegne et skinnhellig bilde av meg selv, men forhold og kjærlighetsliv er faktisk noe jeg tar veldig seriøst, og jeg holder aldri på med mer enn en om gangen. Jeg sitter heller ikke og kontakter fremmede menn på nettet, og jeg ønsker ikke at veggen min på facebook skal se ut som en blåkopi av nakenprat.no

Visste dere at å kontakte damer i fylla er turnoff?

Hvor er sperrene når det gjelder å gjentatte ganger prøve seg på noen som ikke har singel på facebook? Som ikke ønsker kontakt. Som gjentatte ganger har takket nei?

Sikkert luksusproblem å være populær blant gutta, men dere vet jo at jeg ikke kan være sammen med alle som byr seg. Ikke betyr det at alle single ønsker være sammen med noen heller. Mange ønsker faktisk være singel.

Visste dere at hver gang dere sier dere skal være med på Singeltur hvis dere får dele rom og seng med meg så vil jeg spy? Jeg ønsker respekt som en bedriftseier og businessdame. Når du tar kontakt med meg angående mitt firma, så er jeg ikke Lisbeth. Det er et reisebyrå du skriver til. Ville du skrevet til Apollo og sagt du vil ligge med hun som jobber der?

Jeg har ingen, what so ever, interesse eller følelser for fremmede menn på nett. Jeg blir ikke tent på fremmede folk, over nettet. Jeg blir ikke nettforelsket. Jeg er jordet, og trenger mental stimulering for å få interesse for folk, i real life.

Så om du har tenkt å fortsette sånn du driver på, husk at damer liker menn med folkeskikk, intelligens og humor!
Nevnte jeg folkeskikk?

Gud, det va godt å få ut litt steam 😛

Å bare så det er sagt, så vet jeg at mange damer holder på på samme måte. Skjerp dere!

Skal man få tilbake troa på kjærligheten må vi først starte å respektere andre folk! Holde seg til en om gangen. Slutte å date 10 personer samtidig, ligge med 4 og chatte med 50. Finn ut hva du er ute etter, og finn ut av vedkommende er ute etter det samme. Søker du sex, finn ei som søker sex. Ikke send grisebilder til ei som søker drømmemannen sin. Da er du på villspor. Se andre. Hva søker de? Sånn som jeg, søker ingenting. Da er det ikke vits å pepre meg med sexmeldinger eller andre henvendelser.

Man må begynne å lese andre mennesker for å få til en god relasjon. Er du dårlig på å ta signaler så må du faktisk bli flinkere til å spørre. Før man begynner å skrive mye svada så kan dere spørre meg: Lisbeth, er du singel og på let? Ønsker du treffe noen for evt kaffe? Så kan jeg svare høflig på det. Meldinger som jeg blir med på singeltur om jeg får ligge med deg, ødelegger nesten en hel time av dagen min. Jeg får gåsehud og jeg begynner ikke å glede meg til vi skal på tur sammen. Jeg blir reservert av det og føler for å sette opp en mur for å beskytte meg. Nå er det heldigvis mest bare prat og jeg har tilgode å møte så mange av dere i real life. De verste nettrolla holder seg heldigvis på nett. Det er jeg så takknemlig for, for ingen får ødelegge det fantatiske miljøet som vi har på turer. Noen prøver i blant, men de blir fjernet. Dere kan være trygg på at jeg skal gjøre alt jeg kan for at vi behandler hverandre med kjærlighet og respekt.

Når jeg blogger så skriver jeg alt jeg har på hjertet der og da, uten filter. Det er nesten så jeg ikke vet hva jeg skriver, og jeg skriver veldig fort. Ikke alltid leser jeg gjennom det jeg har skrevet heller, i frykt for å ikke offentliggjøre det. Postene mine handler om selvutvikling, og i bunn og grunn så ønsker jeg deg alt godt. Jeg ønsker at vi skal begynne å behandle hverandre ordentlig, også på nett. Selv om du er tøff bak tastaturet ditt, hadde du sagt de samme tingene rett opp i fjeset mitt? Nei? Vel, da burde du faktisk ikke skrive dem heller.

Jeg er så lei av å bli behandlet som et kjøttstykke. Menn som kun ser det ytre og ikke ser meg, er totalt uinteressant for meg. Jeg har brukt hele livet mitt på selvutvikling, og orker ikke overfladiske mennesker, som skal ha noe fint å vise frem. Jeg er sååå mye som menneske, rommer så mye, at du hadde mest sannsynlig ikke holdt ut mer enn en helg med meg. Jeg er ikke en sminkedukke som sitter stille og ser pen ut. Jeg vil aller helst bruke tiden på interessante samtaler, redde verden, oppdage noe nytt, eller fordype meg i en interessant bok. Få menn jeg har møtt er interessert i selvutvikling og bevisstgjøring. DET tenner meg! Ikke overfladisk fyllevrøvl på fjesboka!

Mårna!

 

Jeg hatet faktisk jula!

Den perfekte fasade. Lurer på hvor mange som egentlig lever fullstendig lykkelig, både i forhold og med barna sine. Som ikke sier ting som det er, men pakker ting inn. Later som alt er bra! Smører søte familiebilder utover hele fjesboka, men har det ikke bra i det hele tatt! Det tror jeg er jævla mange for å si det rett ut! Det er derfor jeg sier ting som det er. Fordi man trenger at noen baner vei og snakker om de tingene som er vanskelig. At andre kan innse at denne idyllen man tror mange lever i, er bare en fantasiverden som ikke alltid har rot i virkeligeheten. En fasade!  En av tingene jeg brenner for er åpenhet om ensomhet. Det er derfor jeg har valgt den veien jeg har valgt, med å starte firmaet. Ideen kom fra min egen ensomhet. Behovet for sosialisering er stort. Folk vet ikke hvordan de skal møte nye mennesker, og det kan være vanskelig å komme seg ut av komfortsona, når man har levd lenge i sin egen ensomme komfortable boble.

Jeg ble singel etter et tøft forhold, som endte på tragisk vis på mange måter. Jeg ble syk og jeg mistet et ufødt barn. Jeg endte også opp med å fraskrive meg muligheten til å få barn etter det som skjedde. Traumene ble for store. Så å sitte å se på all juleidyllen på facebook, se alle glade barn, baking og julekalendere, sankta lucia, o jul med din glede, så kan jeg si rett ut at jeg bryr meg rævva om jula og alt som følger med. Jeg er fullstendig tradisjonsløs. Det er ingenting jeg bare MÅ i jula. Hverken spise eller se på tv. Om du spør hva jeg hadde spist til middag om jeg satt alene hjemme, hadde jeg sikkert sagt indrefilet. Jeg har hatt julestemning en gang de siste 30 årene og det var da jeg kjørte kanefart i Røros i fjor, det var magisk. Jula er tøff. Det er en tid som handler mye om venner, familie og samhold. Mye av det har jeg gått glipp av etter mange år med kyssesyka. Store folkemengder gjør meg utrolig sliten, og det er ikke så kult når storesøster sier jeg må gå å legge meg på julelunsj, da hun ser jeg er grønn i fjeset og holder på å besvime. Men godt forsøk da, 12 mennesker lager endel lyd og det er koselig, men når man er høysensitiv og har en dårlig dag er lyd fra 12 mennesker for mye over tid. Jeg skulle ofte ønske at jeg klarte mer. At jeg kunne være med på mer. Men presser jeg meg så blir jeg syk. Så jeg er blitt isolert fra samfunnet, familie og venner. Venner ber meg aldri med på noe lengre. Når du har sagt nei i 2-3 år så slutter folk og spørre deg om ting. Nå er det to år siden jeg ble mye friskere, og kan være med på ting. Ikke hver helg, men oftere. Likevel, vennene mine lever sine liv, med sine kjærester og barn. Sånn er det. Så for meg lever ensomheten fortsatt. Men jeg har lært meg å sette pris på den, og gjør det beste ut av den. Men det betyr ikke at jeg ikke føler meg alene. Det betyr heller ikke at jeg synes synd på meg selv som er alene.

Derfor graver jeg meg ned i jobb i julen, og det syns jeg er en stor befrielse. Å kunne ta med 50-100 andre på julefeiring, og skape minner og gleder for andre som er alene, betyr utrolig mye for meg. Det har gitt meg mening, i en ellers så meningsløs jul. Jeg er heller ikke troende. Jeg har meldt meg ut av statskirka og for meg handler ikke jul om annet enn fråtsing av ting man ikke bør spise/drikke, stress og julegavehysteri. Jeg skal feire jul resten av livet, så jeg har funnet fred med at jula kommer hvert år, og feirer den så godt jeg kan, på min måte! Drømmer litt om å være hjemme en julaften, sitte i pysj, spise godteri å se på tv. Siden jeg er tradisjonsløs, kan jeg sikkert gjøre det noen dager før jeg reiser til Lillehammer på julefeiring, men det blir ikke helt det samme! Men jeg er god på å late som. Lørdag eller tirsdag, same same!

I tillegg tenker jeg på alle de som er helt alene, uten familie. Som i utgangspunktet har liten familie, eller kanskje er skilt og ikke får se barna sine i julen. Savnet og sorgen etter de som har gått bort er ekstra stor i høytider. Jula er vanskelig for mange, men det er så viktig at man gjør det beste ut av den.  Jeg er heldig og har tross alt en stor familie i nærheten av meg. Som alltid er der om jeg vil komme til dem. Jeg har herlige tantebarn som hyler tante når de ser meg, kommer springende og gir meg kjempeklem. Jeg er virkelig priviligert, når livet har blitt som det har blitt, med en nakkeskade som tar mesteparten av mitt sosiale liv. Den følelsen av å ville så mye mer enn man får til, den sliter jeg med daglig. Tenker at jeg ikke akkurat er en kupp for en mann som kanskje elsker slalom, båtturer, ekstrem sport, henge på byen i helger, feste osv. Jeg henger ikke med og har lite å bidra med. Jeg takler ikke et høyt tempo, jeg trenger ro rundt meg. Så egentlig er jeg ganske kjedelig. Bortsett fra på sommertid, da blomstrer formen litt opp, fordi jeg kan være i Bulgaria i varmen. Varmere vær generelt gjør kroppen og energien bedre. Da nyter jeg late dager på stranda med et glass vin. Jeg bare elsker sommerhalvåret.

Jeg merker at mange rundt meg har det litt tungt akkurat nå, og det er derfor jeg føler for å skrive dette. Det er okei å innrømme at man er alene i jula, det burde ikke være tabu lengre. Heller ikke å innrømme at man føler seg alene i blant. Mange gjør det selv med mange bekjente rundt seg. Når alt kommer til alt så har man kun seg selv, og da kan man like gjerne elske seg selv og sitt eget selskap.

Det er viktig at man skjønner at man alltid har et valg. Man MÅ ikke sitte alene i jula. Jeg vet at mange mennesker har et utrolig stort hjerterom når det gjelder jul, og at de gjerne åpner hjemmene sine for de som er alene. I tillegg finnes det mange forskjellige veldedige julefeiringer rundt omkring for de som har dårlig økonomi. Jeg har julefeiring til Lillehammer for de som har råd til et par dager på hotell. Det er faktisk ikke en så aller verst måte å feire jul på. Våkne opp på hotell, kommet til dekket bord, kjøre kanefart, musikk og dans. Møte mange andre herlige folk, likesinnende. Det har blitt en slags tradisjon for meg, og noe jeg gleder meg til. Jeg har gitt jula mi mening. Ikke at det ikke er mening for meg å feire med familien, men det tar vi 1 juledag, alle sammen, istedet for julaften. Så jeg får i pose og sekk. Får glede andre og feire selv.
Så er det mulig å bli venn med jula? Eller kanskje bare la den passere stille forbi uten å legge så mye i det? Uten å gå i kjelleren hver gang? Alt handler om måten vi tenker på, og vi kan faktisk bestemme oss for at jula ikke skal ta for stor plass. Jeg har opplevd både brann og det å miste et barn i løpet av romjula, likevel kan jeg ikke dra det med meg 20 år fremover i tid.

I allefall så er du ikke alene om å ikke like jula <3 Det er mange som føler med deg og har det akkurat sånn du. Å det er lov å si det! Du behøver ikke late som at jula er enkel for deg. Men vi kan gjøre det beste ut av den!

Ønsker du utvide ditt nettverk så er vi der for deg: www.singelturer.com
En inkluderende reisegruppe for alle, uansett alder og legning. Det handler om å være sammen, og ha det koselig! Så er sosialisering behovet ditt så vil du trives. Ønsker du finne noen så er det faktisk en sjans for det også, mange finner hverandre på våre turer, selv om det ikke er i fokus, så er det ikke unormalt at det oppstår søt musikk når folk treffes og er sammen over tid.

Ha en fredelig jul, håper den blir fin for deg <3

 

Jeg kan ikke knebles

Jeg kjenner på en sterk motstand, mot å la meg kneble av andre. Om det er blanding av pms og fullmånen som gir disse tankene vet jeg ikke, eller om det er at jeg får beskjed om å slette ting på facebook som ikke passer andre, eller kanskje det er at all dritten folk snakker om meg som kommer tilbake til meg, som irriterer. Jeg er usikker. Uansett, helt fra jeg var 1 år har jeg gått mine egne veier, og alltid sagt: æ klare sjøl! At andre skal fortelle meg hvordan jeg skal være og hva jeg skal gjøre blir helt feil for meg. Jeg er ikke opptatt av A4 liv, følge normer og regler, satt av andre. Så ja, jeg er kanskje litt orginal, og tydeligvis plager det mange.

Mamma er den som står meg nærmest som mentor og selvutnevnt moderator når det stormer som verst. Mange ganger må jeg le av mamma, da hun flere ganger har sagt: «skal æ ta mæ en tur?» Det betyr at hun skal ta seg en alvorsprat med de som er dumme mot meg. Hun tar det nok verre enn meg, for jeg er tross alt vant til det. Nå om dagen fikk jeg derimot en melding av mamma: Slett nu bære den der hæstkukplakaten, den provosere bære. Delte en morsom greie med god jul din hestkuk. Alle vet jo at hestkuk e et koseord fra nord! Du kan jo til og med være en grei hestkuk! Jeg kjente igjen den motstridene følelsen jeg får når andre mennesker skal bestemme hva jeg skal legge ut på facebook. Så jeg sa: Gløm det, skjer ikkje! Mamma spurte om hun hadde fått sparken siden jeg ikke hørte på henne som moderator, men fikk beskjed at hun var på prøvetid. Veldig ofte hører jeg på mamma, men ikke alltid. Er mange år siden mamma ga opp å kontrollere meg eller noe av det jeg gjorde. Vet ikke helt når hun kastet inn håndkleet, men kanskje når jeg var 1,5? 😛

Det er umulig å gjøre alle til lags! Det som er fint nå er at jeg har ikke tenkt å prøve en gang. Jeg er fullstendig ferdig med å få misfornøyde folk til å bli glade. Jeg kan ikke slite meg ut på en oppgave som er umulig og heldigvis har jeg skjønt det. MEN, disse menneskene får heller ikke ta vekk min livsglede, eller bestemme hva jeg skal legge ut på facebook. Jeg lurer på om alle som går rundt og snakker drit om meg og bryr seg med alt jeg gjør ikke tror dette kommer tilbake til meg? Jeg skjønner ikke at jeg lever et så interessant liv, og at dere har så mye å snakke om. Er jeg ikke på jobb så sitter jeg hjemme og ser serie og strikker. Går på cafe et par ganger i uka, og noen turer innom Fresh Fitness. Thats it.

Noen ganger når jeg får høre røverhistorier om meg og menn tenker jeg: Skulle bare ønske jeg hadde meg halvparten av det som det høres ut som. LER! I og med at alle er så opphengt i livet mitt og alt jeg gjør så kan jeg ikke leve som andre folk. Så fort jeg roter meg borti noen så blir det drama og styr, og MYE snakk, og det orker jeg ikke. Når endte jeg opp som allemannseie egentlig? Den dagen jeg startet firma? Singelturer er Norges største firma for single pr i dag, men jeg hadde ikke trodd at dette skulle handle om meg. Der ble jeg tatt på senga. Er det noe man må forvente? Folks pør jo til og med hva jeg gjør med firma om jeg får meg type. Må jeg gjøre noe med firma da? Driver jeg firma for jeg skal få meg type? Eller krever Brønnøysundregisteret at jeg er singel for å drive et AS? Mitt sivilstatus har ingen noe med. Jeg har til og med vært i et forhold som dere ikke vet om. Jeg deler mye om tanker og følelser, men jeg deler faktisk ikke privatlivet mitt med alle. Når jeg ender opp i et forhold som jeg tror vil vare mer enn 7 uker, så skal jeg endre status og fortelle dere alle om det. Jeg lover. Inntil da kan dere bare slappe av angående mitt /ikkeeksisterende) kjærlighetsliv.

I allefall. All dritt og netthets gir meg styrke og power til å gjøre det enda bedre. Sånt knekker meg ikke, jeg er vant til det. Alt man er vant til er jo noe man takler til slutt. Så alle mine rare innlegg på facebook siste dagene er en protestaksjon! Jeg krever å få være meg selv. De som ikke liker meg eller hva jeg legger ut på facebook kan da bare slette seg fra fjesboka mi. No hard feelings. Jeg har annet å gjøre enn å bry meg!

Jeg er faktisk opptatt av å ha det hyggelig. Både i hverdagen og på turene mine. Dessverre lar det seg ikke alltid gjøre når man har med seg tusen folk på tur hvert år. Snakker jeg om  noen andre så er det en sak eller faktabasert, og blir delt med mennesker jeg stoler på for å løse en evt sak. Jeg går ikke rundt og snakker dritt om folk for at jeg kjeder meg, eller fordi jeg er sånn. Jobb med deg selv istedet slik at du får det bedre med deg selv, kanskje du da ikke behøver å tråkke på andre for å føle deg bedre. I dag er folk så opplyst at mange takker til og med nei til å være med på drittprat. Jeg tenker at har man issues med noen så ta det opp med rette vedkommende. Det er jo mest fair, men det tørr du kanskje ikke? Da slipper du å synke så lavt også.

Så jeg kommer til å fortsette å være irriterende glad, morsom, mye, meg selv, opp og ned osv. Det er min jobb! Det er å spre glede, og ja jeg vet at det er tøft for de som har valgt den mørke siden, men husk, det er du som har valgt. Det er faktisk ditt valg. Du har det ikke verre enn noen andre. Du kan også endre deg og livet ditt.

Jeg har fått mailer om at jeg bør slutte å dele at jeg bor på hoteller når jeg har fri, jeg må slutte å ta velfortjente ferier innimellom. For folk prater om det og irriterer seg. Jeg sitter igjen som et gedigent spørsmålstegn når sånt skjer. Skjønner ikke helt hvorfor jeg får denne oppmerksomheten av folk jeg knapt kjenner. Hvorfor bruker de dagene sine på å irritere seg hvor jeg er og hva jeg jobber med? Jeg skjønner jo nå at mye handler om sjalusi, men når jeg ikke er sånn selv så forstår jeg det ikke likevel. Blir som å prøve å forstå en psykopat når du ikke er i stand til det.

Jeg har selv skapt min drømmejobb, og alle står fritt til å gjøre det. Men at jeg er blitt allemannseie som skal snakkes dritt om, knebles, og hetses? Det må dere bare gjøre.

Jeg er bryr meg rævva, og derfor kommer jeg til å fortsette å provosere dere, med å være meg selv. Fullt og helt, og kanskje litt til!

Sola skinner, og det er nydelig ute. Var på tur å skrive gå ut å sniff på blomstene, fokuser på noe vakkert og positivt, men det er visst 1 søndag i advent i dag. Kanskje det er flotte snøkrystaller å se på. Kanskje du kan lage engler i sneen? Kanskje du også er i stand til å finne glede i livet ditt.
Det du ser etter er det du får. Så velger du fokusere på alt som er negativt, da har du lagt lista for hvordan livet ditt blir/er.
Du lager din dag, hver eneste dag! Ikke skyld på andre for hva som går galt med ditt liv. DU er ansvarlig! Du legger lista. Vil du bruke din tid på å være negativ og snakke dritt om folk så er det mest sannsynlig slike venner du har/får også…. og da vil jo hverdagen forbli forpestet. En skikkelig opprydding anbefales. Det gjør veldig godt etterpå, når du kjenner roen som senker seg.

Jeg syns det er så trist, hvordan folk behandler hverandre, men samtidig vet jeg at skitsnakk, sjalusi, nettroll og hets er kommet for å bli. Det er lite vi kan gjøre med det, men samtidig tror jeg at om vi setter litt fokus på det så kan ting bli litt bedre. Nå ser jeg ofte i kommentartrådene folk som er oppgitte over hva folk skriver. Folk takker oftere nei til å delta i slike diskusjoner, og oftere og oftere hører jeg folk si at drittsnakk bare slår tilbake på dem selv. At de som snakker om andre bare skal hevde seg selv, og de faktisk mister respekten for sånne mennesker.

Vet ikke helt om jeg skal føle meg beæret over all oppmerksomheten? De må jo være fans? Går det ann å ha en hel fanklubb med haters? For det er jo det egentlig. Beundring som har gått seg vill? HAHA. Nei jeg skal slutte å tulle nå. Vet ikke hvorfor alle disse ordene kom i dag. Men ut skulle det. Jeg har tydeligvis et ønske om å forandre verden. Om at turene mine skal være roserøde. Om at vi skal kose oss som venner og akseptere våre forskjeller. Folk vet at jeg er opptatt av det. Folk vet også at jeg har regler. Folk vet at jeg «stadig» utestenger mennesker som ikke følger mine regler. Regler om vanlig normal folkeskikk. Regler om måtehold med alkohol. Regler om å være grei å la være å skape kvalme, drama og skittsnakk. Jeg kan velge. Jeg bestemmer. Det er mitt firma. Disse menneskene er jo ikke de jeg står høyest i kurs hos. Men husk dette folkens! Når noen sier at de ikke får være med på tur mer, så har de gått langt over mine grenser, både en og to ganger. Jeg er særdeles tålmodig. Jeg tåler MYE. Men jeg tar ikke imot dritt mer. Hverken på jobb eller privat. Da får det konsekvenser. Jeg er ikke desperat. Jeg trenger ikke alle kunder. Jeg velger mine kunder. Jeg er et menneske som driver et stort firma, jeg møter mange mennesker og jeg er ikke interessert i å bli utbrent å ikke klare jobben min pga skitfolk. Heldigvis er det de på nettet som er verst, og de kommer sjeldent på arrangementer. Kun 1 gang på 8 år har jeg fjernet et menneske fra en tur med politiets hjelp.

Så dere som tror at jeg kun ligger på sei solseng og koser meg, dere tar så feil. Dere aner ikke hvor mye jobb som ligger bak å drive et firma, og hvor mange forskjellige mennesker jeg må forholde meg til. Selv om jeg ligger på ei solseng en time eller to, har jeg fortsatt ansvaret for 50 mennesker. Døgnet rundt skriver folk og ringer til meg. Er du på nett er du på jobb. Derfor jeg elsker tiden etter dere har lagt dere, da er det stille. Så å være selvstendig næringsdrivende er skittøft, og det er ensomt til tider. Jeg har aldri fri, og kan ikke bruke tiden min på drama og tull. Jeg kommer til å være enda mer konsekvent på det fremover. Jeg er ikke interessert i å få telefoner eller samtaler på arrangementer om hva noen har sagt om meg. At folk er sjalu eller snakker. Det spiller ingen rolle. Hva skal jeg med den infoen? Ta dem? Skjelle dem ut? Kjæfte? Nekte dem tur? Det er info som går rett i søppelbøtta, der den hører hjemme.

Er jeg på et arrangement kan dette være ting folk snakket om: Hun drikker på arrangement. Hun drikker ikke på arrangement, sitter der edre og er alkoholpoliti. Hun danset med en fyr. Hun nekter å danse med folk. Hun fortalte en grovvits, hun er vulgær. Hun er for ordentlig og seriøs. Hun gjør ditt og datt. Så har vi de som bruker hele arrangementet/sydenturer til å sjekke opp priser om hva jeg betaler for dem, slik at de kan lage regnestykke om hva jeg tjente den helga. Håper de trakk i fra oppgradering til hjemmesiden på 30 000,- Eller forresten, den vet de nok ikke om tror jeg 😉

Bare snakk i vei folkens. Fra nå vil jeg ikke høre mer om det. Nå skal jeg leve livets glade dager, og du er velkommen til å bli med på det om du ønsker! Livet er for kort til å holde på sånn her. Jeg bruker ikke tiden min på å snakke skit om deg, så finn på noe annet du også!

Ønsker at du tar med deg disse setningene inn i søndagen:

1) Har du rett til å dømme andre for måten de lever livet sitt?
2) Er du så perfekt selv at du kan gå rundt å snakke stygt om andre hele tiden? (gjelder notoriske skitsnakkere)
3) Blir du glad av måten du lever på? Gir dette deg noe?
4) Er du narsissist kan du gi søren i å tenke på tinga over, da det har null effekt!

Tenk om du:

Sluttet å være sjalu og ble mer raus og rosende ovenfor andre mennesker.
At man fokuserer på at det man sier til andre er utelukkende positivt. Ellers kun konstruktive og saklige tilbakemeldinger. At man ikke angriper andre om ting man ikke vet eller tror, men at man spør. At man alltid tenker at en historie har to sider, før man tar en avgjørelse, eller lager seg opp en mening.
At man kan unne andre å lykkes i livet med ting du ikke har lykkes med selv.

Tips til deg også: GI LITT MER FAN!

Må du «sitte» med telefonen?

Ja jeg må det. Vi satt på vorspiel på julebordet forrige helg, da jeg flere ganger fikk litt småkjæft fordi jeg kjapt så på telefonen. Da snakker vi ikke om å sitte å surfe statuser, for det gjør jeg sjeldent. Men vi snakker om å sjekke meldinger, samt svare kunder som var på tur til julebordet på dag 2. Nye kunder, som lurer på ting.  Jeg er selvstendig næringsdrivende og jobber mye. Egentlig har du aldri fri når du jobber som selvstendig. Min jobb er for det meste på facebook, og selv om jeg så gjerne skulle lagt bort telefonen 100% og viet all min tid til dere som er tilstedet, så er det flere ting jeg har å ordne med 50 mennesker på et arrangement. Jeg er tross alt på jobb, selv om det ikke ser sånn ut alltid, siden vi er i hyggelig lag, og også jeg tar et glass vin eller tre.

Derimot liker jeg veldig godt at vi er bevisste på telefonbruk, og  har respekt for mennesker som snakker til oss. Jeg sier alltid unnskyld og sier jeg er nødt å svare en kunde, og gjør det jeg må for så å legge telefonen bort igjen. Jeg har alltid telefonen på lydløs og ingenting som plinger og lager lyd.
I tillegg er mye av jobben min markedsføring. Det å ta bilder å vise andre hvordan vi har det på arrangementer. Så selv om jeg er med dere på all moroa, så har jeg ikke fri.

Fra jeg våkner til jeg legger meg er det folk som spør om ting. Noen ganger overser jeg dere. Det gjør jeg med hensikt. Når dere spør om veien til et arrangement som er i februar kl 0130 om natta, så venter jeg til dagen etter. Selv om det ser ut som jeg er aktiv på facebook så betyr det ikke at jeg har lyst å jobbe på natta også. Jeg trenger koble ut jobben litt, så derfor svarer jeg så fort jeg kan og orker. Står jeg som aktiv, betyr det ikke at jeg sitter foran pcen heller. Jeg må passe på helsa mi oppi det å drive eget firma og ofte jobber jeg fra morra til kveld. Da er det viktig å legge bort telefonen i ny og ne, og du vet jo at jeg svarer deg ganske så kjapt uansett. Beste og letteste måten å få svar på er faktisk å kontakte meg via hjemmesiden og jobbmailen min.

På de fleste arrangementer er det mellom 50 og 100 mennesker, og da ønsker jeg at alle skal føle seg ivaretatt og få den informasjonen de trenger. Noen er også allergisk mot å klikke seg inn på hjemmesiden for å finne priser og info og spør meg istedet. Da henviser jeg deg til hjemmesiden og det er flere grunner til det. Skal forklare kjapt hvorfor. På hjemmesiden er det ofte flere alternativer du kan velge mellom. Enkeltrom, dobbeltrom, uten rom osv. Er det med mat, transport, fly, osv. For at jeg skal sitte å ramse opp alt dette, så leser du veldig fort og greit selv. Da får du all info du trenger, og jeg slipper svare på mange sånne mail hver dag. Hvis jeg kun sier prisen til deg, så vet du ikke hva det inkluderer, og da kan du synes det er dyrt eller kanskje uinteressant. Kanskje jeg vil at du skal lese at vi har mye gøy vi skal gjøre i en lavvo før middag. Du må få med deg alt, for å se hvor mye du får for det du betaler for. Så det er ikke for å være vanskelig, men når man driver et firma alene så må ting effektiviseres og gjøres på best mulig måte. All informasjon du trenger til arrangementet, som adresse, sted, klokkeslett osv, finner du alltid på hjemmesiden: www.singelturer.com

Bruk tiden din på de du bryr deg om og er glad i, å legg bort telefonen når du kan. Livet er her og nå og tiden vi kaster bort på nett får vi aldri tilbake. Anbefaler alle som ikke har deltatt på Singeltur bli med å ha det gøy! Få nye reisevenner!

 

Du trenger ikke grue deg til jul!

Julen nærmer seg og julestresset er allerede i gang. Det skal vaskes fra loft og til kjeller, pakkene skal kjøpes inn, 7 sorter skal i kakeboksen og mat i hus. Jula, elsket og hatet av folk. Noen blir sentimentale og savner de som har gått bort, og andre elsker jula så mye at andre vil spy. Men, jula kommer hvert eneste år, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Man MÅ ikke hate jula, selv om man har dårlige minner i forbindelse med jul. Man trenger heller ikke gjøre så grusomt mye ut av den, og heller bare surfe rolig på bølgen, uten å la seg stresse.

Jeg gjør alltid ferdig gavene i oktober, og det er det to årsaker til. En er at jeg ikke liker overfylte kjøpesenter i desember. Når jeg tenker meg om, liker jeg ikke kjøpesenter i det hele tatt. I tillegg er det kjekt å unngå å stresse før jul, og fordele utgiftene litt utover på flere måneder. Gavene kan også være hjemmelaget, og jeg koser meg med å lage noen småting.

Når det kommer til baking, så har man ikke godt av å proppe seg full av julekaker en hel måned, så bare stryk det av listen. Lag no sunt julesnop å ha i kjøleskapet så er det enda en ting du ikke trenger gjøre.

Jeg vasker som vanlig og handler som vanlig. Nå er jeg bare et menneske så jeg har ikke mange forventningsfulle her hjemme, men det må ikke være gullerent. Husker som barn at vi hatet den rundvaskinga og det stresset som det første med seg før jul. Vi var bare glad vi hadde juletre og pakker. Men okei da, så er det koselig med et rent hjem også.

Så for meg er ikke jula så mye pes, jeg har allerede pyntet til jul. Jeg satte frem to reinsdyr i går, og to hjemmelagde nisser.

Jula for meg er å sørge for at andre har det bra i jula og får koselige minner. Jeg feirer hvert år jul med single, i år er det i Lillehammer. Da drar vi ut på en gård, griller og kjører kanefart, før vi har dans på kvelden. Vi blir 80 stykker, så her er det bare å hive seg med. Ikke sitt hjemme når du kan more deg ute. Jula behøver ikke være kjip, så prøv en alternativ jul og feir med oss.

Hele romjula bruker jeg til å gjøre klart til nyttårsfest for 150 stykker. Dette kan også være en dag som ikke er koselige å sitte hjemme alene, eller se på kjærestepar kysse kl 24.
Så kom deg ut av huset, og meld deg på før det blir fullt! www.singelturer.com

Ta tak i dine følelser rundt jula. Endre tanken på at det er kjipt, eller at det er bare stress. Vi behøver ikke kaste oss inn i andre sitt julestress, du kan velge å roe ned tempoet om at alt må være perfekt. Det handler om å ha det koselige sammen med koselige folk.
Litt god mat og drikke, stearinlys og fyr på peisen så er man i mål. Så er det bare å skvette litt grønnsåpe her og der, så er julevasken tatt.

Jeg hata jul og er omtrent tradisjonsløs, men er i ferd med å like den igjen. Prøv du å! <3