Hvorfor feire jul med Singelturer i år?

Det er i dag flere og flere mennesker som ønsker å bo alene og trives med det. Selv om man ikke føler seg ensom, eller er alene i hverdagen fordi man har mange venner, eller familie spredd så kan det være slik at man kanskje ikke har noen å dele jula med. Som feks at man er skilt og barna er hos sin eks partner, eller familien bor et annet sted i landet, vennene er opptatt med egne familier. Mange forskjellige grunner. Noen kan oppleve dette sårt, mens andre syns det er ok og koser seg alene hjemme. 

De som ikke har lyst å være alene inviteres til å feire jul med herlige single på Skeikampen. Du kan velge 2 eller 3 dager. Du kan til og med være igjen flere dager om ønskelig, og til en hyggelig pris. Vi prøver holde prisene så lave at du skal ha råd å være med.

Grunnen til at vi i Singelturer arrangerer julefeiring for single mennesker som ikke har lagt andre planer for julaften av forskjellige grunner, er for at vi skal kunne møte nye interessante mennesker å kose oss. Det å treffe nye mennesker som en dag som julaften er ikke annerledes enn å treffe nye mennesker på feks en ferietur. Med det mener vi at det handler om å nyte livet sammen med andre som er i samme setting. Her ønsker vi å skape en stemning med latter og glede, mye moro, gjøre julen til en litt annerledes jul. Kanskje treffes vi også neste år fordi dette var en så fin opplevelse som man ønsker gjenta. 

La oss fortelle hvordan julefeiring med Singelturer fungerer:

Vi møtes på Skeikampen søndag 22 des til en felles middag. Lillejulaften kjører vi kanefart, går på spa eller dans på puben om kvelden. Hva ønsker du gjøre? Kanskje du vil gå på ski? Vi har hvertfall lagt opp til mye koselig i julen. Ta gjerne med deg en god bok, strikketøy, badetøy eller ski. Husk å ta med gode klær til å være ute i sola. Skeimampen har et herlig spa, med to store boblebad. Her er det gratis for hotellets gjester. Puben ligger rett nedi gata og tilbyr levende musikk på lille julaften, så da tar vi en tur på byen. 
God mat er selvfølgelig på menyen og det serveres det lekreste julebord med søte delikatesser til dessert. 

Jeg forstår at det kan være utenfor komfortsonen å reise vekk i jula, og mange hater jula pga av ensomhet. Det går ann å ta tilbake julegleden. Det er synd å ha et anstrengt forhold til julen siden den kommer en gang i året. Da er det bedre å skape nye tradisjoner. 

Vi håper å se deg og at du tar turen med oss. Vi kjører tog til Lillehammer, og buss derfra. Noen kjører, og vi samarbeider og kjører sammen der det passer. 

For mer info: https://www.singelturer.no/packages/julefeiring-thon-hotell-skeikampen/

Ønsker deg en god før julstid og god jul når den tid kommer <3

Fyrstekake keto

Endelig en kake du kan spise med god samvittighet. Den er glutenfri, melkefri og sukkerfri. 

Lag to deiger: 

1: 
1 egg
2 eggeplommer
150 g mandelmel
15 g fiberhusk
40 g kokosmel
150 g smør
1 ts bakepulver
1/2 ts vaniljepulver
2 ss mandelmelk
2 ss sukrinmelis
4 ss sukrin

Fyll: 
2 eggehviter
1 ts eddik
100 g malte mandler eller mandelmel
8 mandeldråper
2 ss sukrinmelis
masse sukrin gold flytende, smak til. 

Deig nr 2: Pisk egg og sukker, bland i alt det tørre. Deigen skal kunne henge sammen og rulles på benken. Putt i en form, en liten funker best her. 22 cm. Ha litt opp på kanten slik at du kan brette den ned over kryssene etterpå. 

Pisk eggehviten stiv, med eddik i. Putt så i mandelmel, mandeldråper og sukrin. Smak til med flytende sukrin. Det bør smake litt søtt om kaken skal bli god, da den andre deigen ikke smaker noe sukker. 

Legg fyllet oppå bunnen av kaken, lag rutemønster over av deig nr 1. 
Stek på 170 grader i ca 40 min. Følg med. 

 

Blind date på tv!

Jeg ble ringt av ei venninne: Heeeei, jeg møtte Tore Petterson i Halden og meldte deg på Første Date! Eeeeeh, takk, tror jeg!

Jeg, Kirsten Giftekniv, på date? Hun som har sjekket ut av alle sjekkesider for flere år siden. Hun som ikke vet hva en date egentlig er, skal hun på tv? OMG! Men, jeg sa JA!
Jeg tar utfordinger! Jeg som sier til alle at Singeltur ikke er farlig eller kleint, jeg som stadig pusher andre mennesker ut av sin komfortsone, skyldte jeg ikke de single å være tøff selv? Gå foran med et godt eksempel? Jo, jeg syns det, men gudene skal vite at jeg fikk grusomt kalde føtter i ettertid. Tørr jeg dette? Man vet jo aldri hvilken date man kan få. Men så tenkte jeg: Spiller det noen rolle? Det vil uansett bli en utfordring for meg, samt en hyggelig kveld om ikke annet. Så jeg valgte stille opp. Selv om sommeren i Bulgaria hadde satt sine spor med noen kg opp, lavt stoffskifte og ny runde med kyssesyka, og jeg ikke orket tanken å se meg selv på tv, joda, jeg skal gjøre det. For det første må jeg godta meg selv som jeg, eller gjøre noe med det. Jeg er flink å gjøre noe med det, men det hadde jeg ikke tid til nå, jeg skulle på skjermen to dager etter at jeg kom hjem fra Bulgaria.

På flyet kjente jeg at jeg ble sjuk, sendte melding til mamma som satt litt lenger bak: Mamma, nå slipper jeg å komme på tv, jeg blir syk. Jeg hadde diskutert dette med mamma, opp og ned i mente. Jeg var sååå usikker, og vi kom frem til at jeg skulle være tøff å gjøre det! Dagen før innspilling tenkte jeg at nå har jeg en sjans til å trekke meg, eller jeg kan ta vitaminbomber og stagnere forkjølelsen. Jeg valgte det siste, og jeg valgte dra til Oslo selv om jeg var litt syk.

På Oslo S møtte jeg heldigvis ei nordlandsjente som også skulle på date. Vi klynget oss til hverandre fra første stund for oppbakking og nervøsitet. Jeg tullet med at vi alle fire skulle på byen og ha det gøy etter daten. Vi fant fort tonen og tømte nedpå litt vin inne i ventebrakka. At vi kanskje ble litt småbrisen på tv tenkte vi ikke så mye over akkurat der og da, det handlet mest om å stagnere nervøsiteten.

Vi begge hadde en koselig date, og vi sa ja til å møte våre menn igjen. Vi dro på byen og hadde det sykt koselig. Det var så god kjemi mellom oss, Supert minne og en superfin kveld. Jeg og Camilla, som hun het, la masse morsomme planer fremover som sikkert kunne skremt fanden på flatmark. Når to nordlenninger rotter seg sammen, da blir det fart på sakene.

Å være med på første date var ikke skummelt i det hele tatt, og takk gud for vin. Vin fikse det meste! 

Vi endte opp på pianobar og hadde en toppers kveld.
Anbefaler absolutt folk til å komme ut av komfortsona å oppleve nye ting. Det er sånn man vokser! 

Jeg hadde en fantastisk opplevelse, en superkoselig kveld, og jeg fikk en ny venninne!
Det er gull for meg!

Dette innlegget skrev jeg i september 2018, det er et år siden dette var spilt inn. 

Nå er jeg heldigvis i form igjen, og 15 kg har ramlet av. Takk Gud. 

De sa at vi hadde vært på en date nr 2, men det stemmer ikke. Vi var aldri på en date nr 2. Det var ingen spesiell grunn til det annet enn at vi nok var to personer med endel bagasje, og fant det lettere å bare stikke… dessverre! Det er litt feigt å bare gi opp før man har prøvd, men sånn funker vi mennesker når vi har dårlig erfaring. Så mye lettere å bare gjemme seg i sitt lune hi, hvor man slipper å bli såret. 

Så nå kan jeg hvertfall si til andre at de må komme ut av komfortsona si.  
Programmet ligger på Dplay og kommer på tirsdag tror jeg. Jeg har sett det en gang og det holder for meg. Nå velger jeg legge min tvkarrière bak meg! Holder med de små videosnuttene jeg må spille inn til firmaet mitt 😉 
Ønsker du ta en titt på våre singelturer finner du dem her: www.singelturer.no 

Tørr du være deg selv?

Jeg ser på historien med Susan Boyle. Første gang denne litt rare dama kommer på scena. Tydeligvis var hun ikke pyntet nok eller vanlig nok, men skilte seg ut. Dette var nok til en enorm latterliggjøring fra publikum. Hånede blikk, rullene øyne, måping og latter. Så begynner hun å synge og siden hun er fantastisk så slutter lattergjøringen, og det ender opp med stående applaus. Hva om hun hadde sunget dårlig? Hadde hun blitt buet ut?

Det er vondt å se hvor stygge mennesker er mot hverandre og hvor redde vi er for det som er annerledes. Er det ikke gøy at noen tørr tulle å fjase og være seg selv? Er det ikke rom for å være annerledes i samfunnet? I såfall er det veldig dumt, for det fins mange ekstraordinære og rare folk der ute. Sånn bør det være. Det som bør sluttes med er fordommene vi har for alt mulig, og særlig det som er litt annet enn A4.

Jeg hater å bli puttet i bås eller leve etter sånn som andre forventer av meg. Vet jeg ofte har gjort det motsatte min mor har rådet meg til, bare fordi jeg ønsker bestemme selv. Gå mine egne veier, bryte ut av normene samfunnet har laget. Gjerne sjokkere litt, kun på pur fan. Elsker å ha det gøy!

Vi kommer ingen vei om vi ikke tørr slippe oss litt løs i blant. Kanskje la være å være så redd for hva andre skal tenke om deg? Hva så om du er litt annerledes? Du møter jo garantert noen som liker deg akkurat som du er, og de som ikke gjør det så spiller det jo ingen rolle. Man trenger ikke bli likt av alle. Det er nok at noen gjør det!

Vær deg, alle andre er opptatt.
Noen liker deg og er glad i deg, akkurat som du er <3

Trykk her for å se våre herlige singelturer hvor du kan møte likesinnende! www.singelturer.no

Penger gjør oss ikke lykkeligere…


Dette utsagnet syns jeg er så fjåsete at det fortjener et helt blogginnlegg.
Hvem har funnet på dette? Handler ikke livet om å se det positive eller være takknemlig? Når jeg var blakk som en kirkerotte klarte jeg være takknemlig over at jeg hadde leilighet, bil, mat, klær. Det jeg derimot ikke hadde råd til var kosttilskudd/medisiner når jeg var syk, behandling hos kiropraktor, legebesøk, blodprøver og den maten jeg ønsket kjøpe.

Nå som jeg har råd til leilighet i varmen, kosttilskudd, sunn mat, kiropraktor så har jeg et mye bedre liv. Jeg føler meg friskere og jeg klarer gjøre jobben min på en bedre måte. Jeg har hatt ME i 10 år og må innrømme at jeg er superlykkelig hver gang jeg kan bestille garn for 1000 kr og ha glede av dette i flere dager. Jeg er lykkelig for hver minste lille ting som penger kan kjøpe. Det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig for den flotte familien jeg har, de få vennene jeg har, firmaet mitt, alle kundene mine som støtter meg. Men skal jeg være ærlig så sug det å være blakk. Å ligge våken om natta å være redd for konkurs, regninger, hackeangrep osv. Bekymringer gjør oss jo syke og skaper stress.

Penger gir oss frihet til å gjøre ting som gjør oss lykkelige. Kanskje dette utsagnet handler mer om svindyre vesker, båter, privatfly osv? Slike ting hadde ikke gjort meg lykkelig i det hele tatt, og jeg gråter innvending når noen har en veske til 500 000,-. Jeg tenker mye på de som ikke har noe i denne verden. Det føles urettferdig. Trist. Burde vært en lov at man var tvungen til å gi bort prosenter av lønna til veldedighet når den tippet 1 million. Jeg tenker også at det burde vært forbudt for alle å få barn de neste 5 årene og alle måtte hjelpe alle de barna som ikke har et sted å bo.

Jeg tror ikke at massevis av penger skaper lykke, men jeg tror at litt mer penger enn griseblakk gjør oss lykkeligere, gir mer frihet, gjør at vi kan reise mer, oppleve mer, være sosial sammen med andre. Det gir lykke. Sosialt samvær. Det ser jeg jo på turene mine. Men stadig kommer det sure miner fra blakke kunder som aller helst skulle ønske at vi satt hjemme og tenkte på de som var blakk. Da jeg var blakk var det ingen som syntes synd i meg, eller kom med mat til meg. Jeg måtte klare meg selv og jeg gjorde det beste ut av det. Jeg lå i senga i 2 år pga kyssesyka og diverse, og fikk ikke engang sosialstønad kun fordi jeg hadde opprettet firma. Firma tjente jo ingen penger på den tiden når jeg ikke klarte jobbe. Poenget er at jeg ikke valgte gå i offerrollen og sitte å spamme hele nettet og andre reisebyrå med hvor blakk jeg var, og at jeg ikke hadde råd å reise. Da bør man kanskje ikke sitte i sånne grupper. Det er jo selvpining.

Når jeg lager turer kan jeg selv velge hvor vi skal og hva kundene mine skal betale. Jeg kan velge superdyre turer og la dette være for bare noen av kundene mine. Istedet tenker jeg på dere som har lite penger. Jeg prissetter slik at akkurat du skal ha råd til det, og slik at jeg også klarer overleve. Jeg har masse utgifter. Det må gå rundt. Det er også derfor vi har valgt et reisemål som Bulgaria som tillater at dere kan bli med. At dere får dobbelt så mye som et land med euro som valuta. I tillegg er det nydelig vakkert på så mange måter. Det har sin sjarm. Det er en naturperle. Vakre strender, herlig klima, god mat og vennlige mennesker.

Det som også er interessant er at mange tror jeg soler og bader hele dagen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har gjort det på 4 mnd, men ikke så mange ganger som dere tror. Jeg driver et stort firma med høy omsetning helt alene. Jeg jobber ofte døgnet rundt i perioder. I tillegg sliter jeg med smerter og svimmelhet. Det er årsaken til at jeg i det hele tatt bor i varmere strøk. Jeg har jobbet hardt i mange år uten lønn. Men jeg har aldri gitt opp. Alltid visst at jeg skulle klare dette uansett hvor lang tid det skulle ta. Veien hit har ikke vært enkelt, selv om mange velger å tro det.
Hadde jeg ikke hatt penger nå så hadde jeg kanskje gått konkurs av et hackerangrep som kostet meg 40 000,- og tap av kundemasse og tapte salg.
Men nå var det ingen fare, for firmaet er solid nok til slike utfordringer. Jeg har alltid vært flink å snu motgang til noe som gjør meg sterkere, selv om det er veldig frustrerende mens det pågår.

Det jeg skal frem til med dette blogginnlegget er at penger har ikke noe å si om vi klarer være takknemlig og se det positive i enhver situasjon. Har du det fælt, vet du at du kunne hatt det så mye verre. Har man det litt enklere, så er det mulig å være takknemlig for det også. Men om man har penger har man også mulighet til å gjøre koselige ting med de som betyr noe for det. Materielle ting kan neppe gjøre oss lykkelige om vi ikke er i stand til å være takknemlig. Det er det alt handler om. Hvilke verdier du velger ha, hva du velger drømme om, hva som står på ønskelisten i livet. Tror også noen som er materialistisk av seg får en slags lykke av det. Mange er jo shoppegale. Om den lykken er falsk eller ikke, så gjenspeiler den verdiene til vedkommende og om det betyr lykke for den, så burde det være greit det også. Vi er så forskjellige.

Jeg vet hvertfall en ting og det er at jeg skal leve mens jeg gjør det. Oppfylle drømmene mine og la pengene sirkulere. Ikke som mål å ha mer enn at jeg klarer meg. Nok til å reise å nyte livet. Nok til å holde meg frisk! Ikke dø med bankkontoen full, for det er verdiløst.

Ta vare på dagene, de teller nedover.

Klem og god helg fra Lisbeth.
Minner om å ta en tur på nettsiden vår som nå heter www.singelturer.no

Jeg var 2 sekunder fra å bli drept på lørdag!

Jeg har ikke klart å fortelle noen om dette enda. Jeg har trengt tid til å fordøye det. Mamma hadde følt seg skikkelig redd på lørdagsnatta da jeg kjørte til Veliko Tarnovo. Hun føler ofte på seg når det er noe med meg. Vi er litt rare sånn. Jeg kunne ikke fortelle henne hva som hadde skjedd før jeg hadde kjørt de 4 timene tilbake i går. Ville ikke utsette henne for det.

Okei, det som skjedde var at jeg dro til Sunny Beach tidlig lørdagsmorgen for å hente en venn å bli med han til hans hjemby på sightseeing. Jeg har brukt sommeren på å se nye hoteller og steder, en viktig del av jobben min. 
Først var vi noen timer i Varna og tiden gikk fra oss. Klokken var 23 da vi kjørte avgårde og hadde en 3 timers tur foran oss. 

Jeg kjørte, siden jeg hadde leiebil hvor bare jeg kunne kjøre. Ingen av oss kunne egentlig veien, så vi kjørte på gps. Vennen min var vant til å sove på bussen. 

Det var en flott tofelts motorvei med to filer, altså tilsammen fire filer. Vi diskuterte litt fartsgrensa, og han sa det var 130. Jeg sa 110 er sikkert fint. Syns at 130 var veldig fort. I tillegg var det mørkt. Tipper jeg kjørte i 120 da han plutselig skriker STOPP! 

Den følelsen når du ikke ser eller skjønner hvorfor. Jeg tror jeg pumpet ut så mye adrenalin at jeg følte jeg var i ferd med å besvime. Det ringte i ørene mine og jeg følte jeg var utenfor kroppen min og skjønte at noe ekstremt farlig var i ferd med å skje, men jeg visste ikke hva. 

I Norge når de driver med veiarbeid er det tydelig merket når de bruker venstrefila til motgående trafikk pga veiarbeid. Her var det ingen pil. Ingen lys. Ingen markering, annet enn noen veidelere med dårlig refleks som først ble synlig i det øyeblikket du nesten har kjørt de ned. Det er ikke særlig langt frem man ser med nærlys. 

Jeg hogg inn bremsa i løpet av et sekund og byttet til andre fila, og kjørte av hovedveien, og stoppet bilen. Jeg hadde enda problemer med å skjønne hva som hadde skjedd. 

Det som er realiteten er at jeg var 2 sekunder fra å kjøre rett inn i motgående kjørefelt i 120 km i timen. Det kommer biler imot. 

Vennen min reddet livet vårt. Hadde han ikke skreket stopp, hadde jeg ikke reagert i tide. 
Han syns jeg hadde bra reaksjonsevne da. Jeg har jo hoppet ut av en brennende blokk også på få sekunder. Jeg lurer på hvor mange liv jeg har brukt nå. Jeg får stadig påminnelser om at livet er skjørt og kostbart. Akkurat som jeg ikke hadde nok dødsangst fra før så ser jeg døden i hvitøyet igjen. Det var adrenalin som reddet meg da jeg hoppet 8,5 meter fra en blokk og landet nesten uskadd. Igjen ble jeg reddet av gudene vet.. flaks, vennen min, tilfeldigheter. Ikke min tur? 

Jeg var så skjelven at jeg ikke greide kjøre bil på to dager. Skikkelig shaky og jumpy. Var nok et mareritt å ha meg som medpassasjer som satt og skvatt hele tiden. Kjørte hjem på dagtid i går. Flotte veier, lyst og passelig fart. Ikke sliten og trøtt. Tror jeg har fått en lærepenge angående at du kan aldri tro at alt er som hjemme når det kommer til trafikken. 
Er litt redd for å fortelle dette, for da kommer sikkert mamma og henter meg… hehe 🙂 

Men folkens, livet er kort. Ta sjanser. Ha det gøy. Gå ut av komfortsona. LEV! 

Plutselig er det forbi. 

Sjekk av hoteller er alltid gøy!

Advarsel! Dette innlegget har blanding av skriftformer og dialekter. Passer seg ikke for grammatikkpolitiet!

Da har jeg bytta hotell igjen og har sjekka ut 4 hoteller på 3 dager. Detta kjennes ikkje ut som ferie og æ gler mæ te å komme heim i morra. Altså heim sommerstid e heim te Sozopol og Green Life. Gud kor priviligert æ e som bor der, stille og rolig. Æ skjønne kundan mine e utrolig heldig som reise hit i lavsesong. Selv om noen få ting er stengt, er mer enn nok åpent.

Siste hotellet æ va på va så kult. Bassengområdet og baren der hadde folk digget. Rommene var digre. Maten var flott. De fleste snakket bra engelsk og var veldig hjelpsomme og imøtekommende i resepsjonen. Veldig kjappe der. Det kunne vært skikkelig kult å ha ei gruppa der, men jeg vet at mange av mine kunder ville kicket på musikken. Når jeg på 40 tallet syns musikken er plagsom (det skal ikke mye til bare så det er sagt) så er det en god pekepinn om det vil bli for mye for dem. Det skal sies at de hadde egen DJ ved bassengområdet, og på dagtid var det veldig behagelig musikk. Rolig. Det som også sjekkes ut er merking av allergener i menyer, senger og puter. Nok solsenger, gode solsenger. Service. Mat. Renhold. Beliggenhet.

En annen ting de ville kicket på var heisen. Den er så treg at du rekker få panikk og lure på om den kommer til å stoppe. Har du en drøm om å ta en kjapp en i heisen så rekker du det her, uten tvil. Gangene er det rødt pornolys i lysstoffrør, og noe mørkt i trappene. Egentlig er hele hotellet skikkelig kult og «porno». 
Dette hadde passe perfekt for gruppe med folk mellom 30-55 år. Ja og pluss de eldre som liker litt musikk, badeliv, gode drinker og moro. SÅ neste år skal dere yngre garde få en egen tur. Så nåde dåkker vess dåkker ikkje melde dåkker på, da forsvinn tilbudet på flekken.

Kundene mine vil ha 7 dager, 10 dager og 14 dager. De vil være på et sted, noen på to. Noen vil fly tidlig og andre på ettermiddagen. Folk vil helst slippe mellomlanding i Oslo, noe som ikke er mulig da ingen andre flyr til Burgas på disse tidene. De vil også slippe å bo på en hotell en natt.

Så nå er det bare å vente til Norwegian legger ut flytabellen for neste år. Folk maser allerede på juniturene, og har meldt seg på muntlig. Det er gøy da! 🙂 Så når Norwegian får ut fengern, så må æ sy sammen et opplegg, holde tunga rett i munnen og få det te å bli perfekt!

Har rukket masse gøy på disse 3 dagene, alt fra å stukket fra et 5 stjerners hotell etter få timer, til nærkontakt med menn i gjørmebad, nye bekjentskaper i Sunny Beach, og i kveld koselig middag med Svein, kona og co fra et norsk leilighetskompleks som vi skal ha turer til neste år. I tillegg spiller Tery og mannen her i kveld, var derfor valget mitt falt på å sove her i natt. Ble kjent med dem da de spilte på en pianobar i Sozopol for 10 år siden. Tery har deltatt på Bulgarske The Voice 😍

Det som var morsomt var jo at når jeg stakk fra det 5 stjerners hotell oppga jeg kun navnet mitt til det nye hotellet. I dag når jeg sjekket ut kom sjefen å hilste på meg, og ga meg kortet. Han visste også at jeg bodde på Green Life og at vi hadde felles kjente der. Jeg skjønner ikke hvordan han vet alt dette. Men gøy å bli møtt på en så hyggelig møte. Kontakten jeg har med mine samarbeidspartnere betyr ALT. Pluss at engelsken er på plass. Da går alt så mye lettere.

Som den introverte personen jeg er må jeg si at det å reise på tur alene er helt ok, og jeg holder meg ofte for meg selv. Men det er utrolig hvor mye lettere det er å bli kjent med folk om man er alene og ikke klamrer seg fast i en venninne. Derfor vil jeg til slutt anbefale å melde deg på singeltur, fordi det ikke er skummelt i det hele tatt. Eneste som skjer er at du vil treffe nye flotte folk. Kanksje oppstår søt musikk 😍Et helt genialt konsept, som ikke koster skjorta. Ups.. jeg er litt inhabil… men jeg har jo hørt det fra andre også da 😛 LOL!

Det er nesten 50 påmeldte til høstturen allerede, jeg vet at innen en uke så er nok rubbel og bit utsolgt. Så ikke vent lenger om du vil være med oss å ha det gøy. Hører det er skitvær i Norge.

Turene finner du her: www.singelturer.com

Gjørmebad!

Noen av dere vet at jeg sliter med wiplash etter at jeg hoppet 8 meter fra en blokk pga brann. SÅ jeg bestemte meg for å dra å ta gjørmebad i Pomorie i Bulgaria. Den mest næringsrike gjørma som omtrent finnes på kloden var her. Når jeg kom dit så jeg folk dro langt ut for å hente gjørma. Jeg har litt vannskrekk og hadde ikke lyst å dra ut dit når jeg kjente gjørmebunnen synke under føttene mine, så jeg prøvde å fange opp litt gjørme der jeg sto, med mine nyinnkjøpte crocs for anledningen. Meget mulig har folk fanget opp at jeg så ut som et spørsmålstegn om hvordan dette gjøres og hvor leira må hentes.

Så en dame sier til en av sine ansatte, du må hjelpe den jomrfruen i nød. Så da kom den gentlemannen med leire til meg, han hjalp meg til og med å kline det inn på ryggen/nakken min før han stakk. Så da satt jeg der da! Den obligatoriske halvtimen leira skal godgjøre seg på kroppen. Mitt første gjørmebad. Jeg ser leira størkner mer og mer, og panikken brer seg. Hvordan får jeg av det her på ryggen? Jeg tenkte på de hvite sengeklærne på hotellet. Så jeg går utti, gnikker som fan for å få det av meg og heldigvis kom en fyr og spurte om han hadde klart å få vekk alt fra ryggen sin. Jeg fikser det lille som er igjen, og sier: Kanskje du kan hjelpe meg? Å fyren hjelper i vei og fjerner leira, samtidig som han sier, det er ikke enkelt å få vekk selv. Så begynner han å spørre om alt fra hva vi nordmenn liker å spise til hvilke biler vi produserer. Jada, hyggelig det. LER!

Dette er jaggu litt vel uttafor komforsona, men man skal jo «lide» for skjønnheten. Dessuten har jeg tro for at det er utenfor komfortsona at magiske ting skjer. Hvordan lære noe nytt eller møte nye folk om du bare sitter hjemme og sturer?
Så når jeg er på tur å dra tilbake til hotellet sier ei på Bulgarsk, jeg tror du burde gå utti å vaske deg en gang til. Eller jeg skjønte det på kroppsspråket siden jeg ikke skjønner så mye Bulgarsk! Så der var på tur til mitt fancy 5 stjerners hotell med fjeset full av gjørme. Mottoet er: Dra IKKE på gjørmebad alene. Å ta med bøtte, beholder eller noe tll å putte leira i. Ikke smør det på hjertet. Det fikk jeg høre etterpå og ikke sitt lenger enn 30 min. Dusj ikke på 2 timer, og vips, så har du mye og nydelig hud. Leiren er kjent for å ha helbredende salter og inneholder også jern. Skulle hatt tid å dratt dit hver dag. Etterpå har du silkemyk hud.

Nå skal det sies at det er ikke gull alt som glitrer. 5 stjerners hotell var oppskrytt og dyrt, så jeg dro til et annet hotell bare timer etterpå. Orket ikke være der. Kalde store plasser er ofte ikke så koselig som små koselige hoteller, men det ble testet ut pga våre helseturer. Jeg trodde de tilbydde masse supre ting, men innså at det var kun websiden som så bra ut.

Keto cookies chocolate chip

Tenkte jeg skulle prøve meg på noen gode kjeks, slik at man har noe lettvint når man er litt sulten eller på farta. Disse er jo perfekt å pakke med seg i en boks når du er ute og reiser eller skal kjøre langt. Å være forberedt er halve jobben, men må innrømme at jeg elsker følelsen av å slippe å være sulten.

Her er en ca oppskrift, lager ofte ting på slump.

3 store toppa ss mandelmel
3 toppa ts med meierismør (romtemp) Skipp smør om du ikke tåler melk og bruk mer olje.
3 ts med kokosolje
1 klype maldon
1/3 ts bakepulver og natrom
1 ts vaniljepulver (bruker øko)
2 ss vann.
1 toppa ss sjokoladenips

Rør det sammen.

På toppen har jeg laget økologisk sjokolade. Oppskrifta står på pakken.

Stek på 160 grader til de er gylne. Ca 15-18 min.

Ventetiden… og 14 dager på ketodiett!

Før påske fikk jeg beskjed om at jeg har en cyste på eggstokken. Jeg måtte ta masse blodprøver for å sjekke om det er kreftceller der. Jeg har vært ganske rolig rundt dette, og ikke grublet så mye på det. Men såklart har jeg ventet på svar, og siden jeg reiser til Bulgaria 11 mai så hastet det jo. For to dager siden fikk jeg en telefon om at blodprøven min ikke var sendt videre og den har stått og råtnet i påsken og jeg måtte komme inn å ta nye prøver i går. Jaja, da må jeg vente enda lenger på svar, og rekker ikke operere meg før jeg reiser, om det viser seg at jeg må det. Så med andre ord har jeg ikke tid å være «sjuk» nå. Skriver «sjuk» for jeg er jo egentlig alltid «sjuk». Sånn er hverdagen med ME.

Men det jeg ville skrive om, for å komme til poenget. 11 april når jeg fikk beskjed om at jeg hadde en solid lesjon (cyste med innhold) så tenkte jeg at jeg hvertfall ikke skulle fòre denne med sukker/næring, så jeg startet rett på ketogen diett. I løpet av påsken har jeg ikke spist en eneste sjokoladebit, ikke noe stivelse, brød, potet, pasta, mel, melkeprodukter eller sukker. Dette har resultert i at vekta endelig er begynt å gå nedover, selv med lavt stoffskifte. Hurra! 🙂

Den følelsen jeg begynner å få nå med en hverdag uten sukker og stivelse er utrolig interessant. Jeg har levd ganske så lowcarb før, men egentlig er jo ikke det lowcarn i forhold til ketodiett, hvor du er under 50 gram karbo pr dag, gjerne helt ned i 20. Jeg har siste halvåret levd så utrolig nazi for å prøve å gå ned i vekt, uten å klare det pga lavt stoffskifte. Ketogen diett hjelper jo veldig på lavt stoffskifte og slitne binyrer, da du slipper pøse ut insulin og dermed stresshormonet kortisol. Etter 14 dager på diett, har jeg slitt endel med keto-flu… altså mangel på elektrolytter. Jeg forstod ikke hvor mye salt jeg trengte, så jeg har vært litt svimmel på kveldstid. Nå skal det sies at jeg er egentlig en god del svimmel fra før, så det er ikke sikkert du vil bli svimmel. Dette varer ofte bare de første dagene, men det er viktig å kjøre på med kalium og natrium. Jeg føler meg så bra. Jeg har mer energi, og det er jo fantastisk når man har kronisk utmattelsesyndom. Magen min er helt rolig og har ingen utfordringer. Blodsukkeret er stabilt og jeg har hverken crawing eller hunger. Det er så deilig å kunne gå 6 timer uten mat, uten å føle sult. Nå kan det hende overgangen hos noen som spiser mye sukker blir noe tøffere enn hos meg, men det er så verdt å prøve.

Det fins så mange bevis for at sukker og stivelse er hovedårsaken til at vi har inflammasjon i kroppen. En annen positiv effekt er at endelig går vekta ned, og det må den jo når man tærer på eget fett istedet for å forbrenne karbohydrater. Kroppen foretrekker faktisk fett som energikilde, og du vil føle deg fantastisk. Har du diabetes 2 eller prediabetes er det enda større grunn til at dette passer for deg. Etter ca 3-6 mnd på ketodiett vil du ikke være insulinresistens lengre, kommer litt ann på vekt og om du er uten diabetes, og du kan tilføre endel karbohydrater i kosten å gå over til et lowcarb kosthold hvor du slipper telle karbohydrater. Altså dette er i en overgangsfase til man blir frisk eller har gått ned i vekt. Går man rett tilbake til gamle vaner vil man legge på seg og bli syk igjen. Man er nødt å endre livsstil. Men en ketodiett kan gi deg det puffet du trenger for å bli motivert til å klare det, da man mister mange kg veldig fort i starten da man tømmer kroppen for væske. Sammen med væsken forsvinner også salt, som kan gi keto-flu. Så derfor øker man saltinntaket med skikkelig salt. Det anbefales å spise en sunn ketodiett, og ikke en animalsk diett, hvor man fråtser i mettet fett. Her går det i kjøtt, fisk, smør, økologiske oljer, avokado, nøtter, frø, egg, grønnsaker og litt bær. Hjemmelaget mat og mye langtidskokt kraft.

Jeg er virkelig spent på om smertene i kroppen slipper taket, om nakken blir bedre, og at jeg klarer sulte ut candida og kyssesykavirus. Jeg skal hvertfall ikke gjøre det behagelig for dem å bo i kroppen min. Jeg har klart det før uten nazi diett, men nå har systemet kollapset og jeg må begynne fra scratch igjen. Det vil ta ca 1 år. Jeg startet i oktober med å få bukt med matintoleranser og mye har bedret seg. Man må ikke gå glipp av muligheten for bedring av helsa ved å ikke tro man kan bli bedre. Putter du feilt drivstoff på bilen din så får den problemer. Kroppen vår er akkurat lik. Så mye dritt som vi får i oss, så er det ikke rart at den hoster, harker og knirker. Vonde ledd kommer fra et sted. Vi er ikke skapt til å være så syke som vi er.

Så hva er det jeg egentlig vil frem til? At jeg kommer til å starte opp nye livsstilskurser ca 1 oktober, som vil vare i 6 mnd. Så håper å se deg da!

Ønsker deg en fin kveld <3