Å fly i flint fordi noen sletter deg som venn!

Tenkte jeg skulle blogge litt om hvordan man reagerer på autopilot når noen har slettet deg som venn. Hvorfor er dette å reagere så sterkt for?
Jeg tror det er viktig at man klarer trekke pusten og telle til ti og tenke at det kan være en årsak til dette. Om man ikke har vært i en diger krangel med vedkommende eller er en eks så er sikkert alt i skjønneste orden.

Her kan være noen grunner til at noen velger å fjerne deg som venn.
Om man driver et firma, så vil mange venner på facebook være med på å ødelegge algoritmen som gjør ting du deler synlig. Da er det bedre å ha venner og kjente som man vet hvem er, og ønsker nå ut til. De vennene man aldri snakker med vil være dødfyll på din facebook. Jeg måtte slette 1500 venner på et tidspunkt. Kanskje noen av de ble sure på meg for det, men jeg syns ikke man skal legge så mye følelser i sosiale media og den virituelle verden. Jeg slettet noen jeg hadde vokst opp med, som jeg ikke har utvekslet ord med på åresvis. Jeg gjorde det fordi jeg var nødt. Ikke fordi jeg ikke liker dem, for det gjør jeg. Jeg digger mange av de jeg måtte slette.

Det kan også være at man ønsker å ha facebookkontoen sin privat. Noen ønsker rett og slett ikke å ha kollegaer der feks.
Noen blokker også eksene sine, fordi de ønsker kanskje å bare bli ferdig med fortiden. Ute av synet ute av sinn. Om noen har kjærlighetssorg så anbefales det å bare blokke dem, og ikke følge med hva de bruker tiden sin på. Det gjør det lettere å gå videre med livet.
Noen ganger ønsker man bare at noen skal slutte å plage deg.

Man trenger ikke alltid tro det verste hvertfall 🙂
Noen ganger kan man jo skrive til vedkommende å spørre pent: Er det noen spesiell grunn til at du har slettet meg?
Så vil man jo få en forklaring. Av og til skjer jo de underligste ting og folk jeg ikke har slettet er blitt borte. Bare spør. Det er ikke så farlig. Men litt impulskontroll er fint.

Jeg derimot har blokkert alle mine kunder, og alle som plager meg på innboks i messenger. Noen sier, er det ikke bare å ha en privat og en jobbprofil? Nei, det går ikke, fordi messenger er åpen for alle, og hvem som helst kan søke deg opp og skrive til deg på innboksen. Da leser man ikke om det er privat eller jobb. Der det er lettest å få tak i deg.

Mitt firma er blitt veldig stort siste året, og om jeg skal ha alle henvendelser i min private innboks, er jeg redd at viktig info skal gå tapt. Jeg klarer ikke følge med overalt, og jeg vil ikke risikere at sensitiv info kommer på avveie, eller at jeg får en kunde stående igjen på OSL uten flybillett. Det er en grunn til at vi har en flott hjemmeside, med all info du trenger, og kundeservice der. Vi har også en bedriftsside på facebook, hvor du kan skrive i innboksen.

Henvendelser jeg kan få på innboks? Hvilket antrekk skal man ha på, når starter middagen, når er festen, hvem er påmeldt, hva er alder, fins det gruppe for påmeldte, fins det samkjøring, når er betalingsfrist, er det hårføner på rommet, kan man ha med hund, må man ha visum, kan jeg betale neste uke, kan jeg holde av tur, kan jeg ha med noen, er alle single, er det inkludert drikke, hva er adressen, har de glutenfri mat, har de allergirom, kan jeg bo i lav etasje, hvor skal jeg sitte i flyet, er det avbestillingsfrist, folk som ikke har penger likevel, folk som ikke kan komme. Dette er info som ofte står på hjemmesiden, men som jeg såklart skal svare på, bare ikke hver kveld, og på messenger. Jeg har kontortid hver dag mellom 10-18. Likevel jobber jeg til 01 hver dag. Ingen skal være redde for å spørre meg om ting. Jeg bare ønsker forståelse at jeg ikke orker 50 spørsmål etter arbeidstid hver dag 🙂

Folk er hjemme på kveldene og da er det så lettvindt å spørre meg om ting på messenger, men det gjør at jeg sitter og jobber helt til jeg legger meg hver eneste dag. Eller blir sittende oppe fra 01-03 for å nyte stillheten når dere sover. Jeg vil ikke ha det sånn lenger, så eneste muligheten er å gjøre det sånn. Jeg tenker at alle forstår det også. Jeg ønsker å ha masse energi til å levere det jeg skal på turene, med masse kunder tilstedet. Da har jeg ikke mulighet å sitte pal på messenger. Det jeg opplever nå etter stenging av innboks, er at folk finner ut av ting veldig lett selv. Pussig 🙂

En annen ting som jeg finner ekstremt underlig er de manglende grensene som menn har til å bare ta seg til rette i fremmede damer sin innboks. Ikke har jeg singel som status, ikke spør de heller om jeg er det. Bare kjører på som jeg har sittet og ventet på å høre fra dem, og at jeg skal være takknemlig for at de tar kontakt på en flåsete måte. Til tider er det opp mot 100 søppelpost i uka, noen ganger mer. Det som er mest interessant er utholdenheten til noen av disse karene. Om jeg ikke svarer, (noe jeg ikke gjør i 9 av 10 tilfeller, men svarer 1/10 fordi jeg tror det er seriøse spørsmål angående turene,), så fortsetter de bare. De kan fint skrive 10 ganger til, uten å fått et svar. Sånn kan de holde på helt til jeg blokker dem. Utrolig. Yderst sjeldent får jeg en hyggelig mail, hvor noen spør om jeg er singel, og ber meg på kaffe, og jeg svarer pent tilbake. Det er noe HELT annet enn det jeg opplever i min innboks. Jeg kan dessverre ikke ta meg av alle dere kjærlighetshungrige sjeler. Jeg har mer enn nok å gjøre med å drive et firma på fulltid. Noe jeg stortrives med, og har viet livet mitt til.

Tilbake til messenger:
Jeg stusser så på at folk finner det naturlig å ta kontakt med meg privat angående inkasso. Er det ikke vanlig at man kontakter firmaet som sendte den? Litt rart å lete opp en fremmed person på facebook ang det.
Jeg er Lisbeth på Facebook. Siden det heller ikke går ann å slå av at man er aktiv så kan jeg heller ikke gjøre jobben min på Facebook uten at folk tror jeg sitter i innboksen. Har opplevd kunder ringe meg kl 24 fordi de har sett meg pålogget men jeg ikke svarer. Selv om jeg er pålogget så er det ikke sikkert jeg er her. Jeg fakturerer, lager turer, infoskriv, booker flybilletter og hoteller, gjør regnskap, fikser på hjemmesiden, er i møter, snakker på tlf med kunder.

Jeg har siste 6 mnd slipp med tilbakefall på kyssesyken, og eneste måten å få roet det ned på, er å ha timeout. Jeg må ha fri innimellom.

Dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt når som helst på tiden av døgnet, men da via jobbmail og jobbinnboks på Singelturer sin Facebookside. Da kan jeg selv velge å ha fri en time eller to.

Så da håper jeg ingen tar seg nær av dette. Ønsker du slå av en prat så funker det også fint på telefon/mail.

Bare føler for en liten forklaring tilfelle det er flere sårede følelser der ute!

Ha en fin kveld <3





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *