Å eie sine egne problemer, gir makt til å løse dem!

Jeg har i mange år lurt på hvorfor mitt liv skulle bli så vanskelig. Hvorfor har jeg fått ALT og er så uheldig? Opplevd krise etter krise, traumer, brann, overgrep. Hvorfor? Det så ut som andre bare seila gjennom livet, og fikk alt servert på sølvfat.
Så lenge man sitter i offerrollen og skylder på alt og alle rundt deg, så gir du bort makta over eget liv. Det betyr ikke at ting er din skyld, eller at ikke ting er både urettferdig og brutalt, men det betyr at du da har gitt ansvaret til andre og slipper deale med det selv.

Det er 2 år siden jeg bestemte meg for å gå ut av offerrollen, og eie mine utfordringer. Jeg var redd for å slippe taket i Nav, for jeg var redd for å ikke lykkes. Redd for å bli dårligere. Redd for ALT! Sikkerhetsnettet jeg hadde hengt fast i så lenge, skulle jeg slippe taket i.

Mange har nok kjent på denne frykten, og når det gjelder både økonomi og usikkerhet så gir det uttrygghet, og angst. Men jeg var vel egentlig kommet så langt ned som jeg kunne komme. Jeg hadde mistet stønaden fra Nav i 2012. Jeg satt med to boliger, lang historie. Jeg hadde kredittkortgjeld over hode etter å ha finansiert livet/bolig/mat uten en krone fra Nav på 2 år, hadde 3 advokater som jobbet med mine saker, og jeg hadde ME, fibromyalgi, kyssesyka, virus på balansenerva, lavt stoffskifte, binyresvikt, matintoleranse og PTSD. I tillegg hadde jeg en regnskapsfører som lurte meg og sørga for bøter på 90 000,- Dette var samtidig som jeg var under etterforskning for trygdesvindel (saken henlagt, alt ok, men folk sladret på meg, at jeg drev firma, men det visste Nav, og jeg hadde fått deres godkjenning)
På dette tidspunktet hadde jeg ikke penger til å gå på apoteket å kjøpe Ibux engang. Det var virkelig tøft å vite at det eneste som kunne få meg på bena igjen, var om jeg fikk behandling, og det hadde jeg ikke penger til.

Da jeg stod på nippet til å miste alt, trådde familien min til, tok lån for å hjelpe meg over kneika. Dette gjorde at jeg fikk pusten tilbake, kredittkorta bort, og fikk hode over vannet igjen. Det gjorde at jeg så lyset i tunellen! Da bestemte jeg meg at jeg hadde en mulighet til å snu ting, og det var nå! Mistet jeg leilighet og firma, så mistet jeg alt. Alt jeg hadde kjempet for alle årene jeg hadde ligget i senga med ME og kyssesyka. På flere hytteturer stod jeg og holdt jeg fast i benken mens jeg laget mat. Jeg husker jeg måtte legge meg ned på gulvet i en blomsterbutikk i Trysil en gang.

Jeg søkte jobber og fikk napp. Det var en helt ny verden å få lønning igjen, halv skatt, penger igjen på skatten og feriepenger. Nav kan bare ta seg en bolle i forhold. Penga strømmet inn, og etter 3 år med 0 i inntekt, kunne jeg endelig gå til banken og si: Ser her, hva jeg har klart! Nå trenger jeg lån for å refinansiere og gi mamma igjen pengene hun har lånt meg. Så jeg fikk lån, og alt ordnet seg. Nå fra 1 september er jeg tilbudt fast jobb på krisesenteret, og i tillegg eier jeg en bedrift med millionomsetning.
Jeg gikk fra raka fant og omtrent konkurs, til millionomsetning og vanlig årslønn på under 2 år. Det har vært tøft, og jeg har hatt endel runder med sykdom. Jeg har dårlig immunforsvar og har hensyn jeg må ta med tanke på kosthold, alkohol, søvn og trim. I perioder jobber jeg for mye og går på en smell, da blir jeg syk. Jeg jobber hele tiden med å finne den perfekte balansen, og nå har jeg også gått ned i stilling, for å jobbe litt mindre. Å ikke minst satt av 3 uker til ferie, bare til meg!

Det jeg prøver å si med dette innlegget er at jeg trodde ikke jeg skulle klare det. Jeg satt så nedgravd i skit at jeg ikke så hvordan jeg skulle klare å kravle meg opp derfra. Men, jeg klarte det. Fordi jeg aldri ga opp! Fordi mottoet mitt er at det finnes ikke problemer, bare utfordringer. Fordi jeg har opplevd så mye drit at ikke dette heller skulle få ta knekken på meg. Å gudene skal vite at det har mange av dere også hjulpet til med, å prøve på! Mange av dere burde faktisk skjemmes! Snakke så mye dritt om folk dere ikke vet noe om, annet enn sjalusien dere føler.
Det har vært tøft å takle. Først å gå ned 30 kg, og så sjalusien fordi firmaet går bra. Plutselig skulle jeg bli vant til oppmerksomheten jeg fikk etter mitt vekttap. Plutselig over natta omtrent, var jeg sååå søt, og fikk mye oppmerksomhet. Nå ville mannfolka ha meg. Nå var jeg endelig bra nok! Å netthetsen florerte, sammen med ryktene og løgnene om meg og mitt firma.

Jeg måtte bruke tid på å bli kjent med meg selv igjen. Finne meg selv. Det har jeg klart, og heldigvis trenger jeg ikke andre sin aksept eller bekreftelse lengre. Jeg føler meg ikke spesiell fordi en fin fyr med bra kropp har lyst på meg. Det er naturens gang, og de fleste tar det de får, uavhengig av hvordan folk ser ut. Jeg fikk meg før da jeg var rund også. Nå har jeg valgt å leve et år i sølibat, for å heale meg selv. Plutselig over natta klarte jeg ikke mer, meningsløs sex, uten følelser. Følte at jeg mistet en del av sjela mi hver gang.

Jeg måtte bygge opp min selvrespekt og selv verdi fra scratch. Jeg trodde ikke jeg var verdt noe. Her kan jeg skylde på andre og si at det er fordi folk, ekser, osv har behandlet meg så dårlig. Eller fordi jeg var utsatt for ulykker og overgrep og ble syk! Men da styrer bitterheten og ansvarsfraskrivelsen. Klart det er vanskelig å ikke tro på det folk sier, og klare å føle deg bra nok, selv om noen ikke oppfører seg som du er det.
Å tro at du er verdt noe når du ligger syk i ei seng, uten jobb og uten penger er en stor utfordring. Men mye handler om aksept. Aksept om at man har en skade, og at man er bra nok for det! At man kan likevel bruke det potensiale man har. De som leste blogginnlegget mitt om det å velge å ikke få barn, skjønner kanskje enda bedre nå hvorfor. Jeg har hatt nok å henge fingrene i siste årene. Med å redde både helsa, firmaet og økonomien.

Men det er din oppgave å passe på deg selv. Ingen andre gjør det! Det er din oppgave å elske deg selv. Du må akseptere deg selv, og det livet du har fått. Du må tro på at du er like god som alle andre, og like mye verdt! Du må sette grensene når noen prøver å få deg til å tro noe annet! Du velger hvem du vil ha rundt deg, hvem som skal være i livet ditt, og ikke minst hvem som skal være din partner. Når du rydder opp i livet ditt, og da mener jeg din psyke, går ut av offerrollen og tar ansvar for din fremtid og ditt liv så skjer mirakler!

Når du gjør det, vil du tiltrekke deg mennesker som er gode for deg, noe som igjen vil gjøre at du føler deg elsket og verdsatt!  Jeg har ryddet skremmende mye. Det er tøft å kvitte seg med noen du tror er sjelevenner. Men sjelevenner snakker ikke drit om deg, tråkker på deg, ignorerer deg, er sjalu på deg, eller stjeler idene dine. Sjelevenner er der for deg! Uansett hva!

Jeg nekter å føle meg liten mer! Jeg nekter å la meg tråkke på, lures, brukes, utnyttes, knekkes!
Det er ikke mer å hente her! Jeg er ikke stakkars lille syke Lisbeth lengre. Men ikke glem at jeg er et menneske jeg også, og har mine ting selv om bildene dere har laget i hode deres ikke stemmer overens med det dere ser på facebook. Derfor denne ærlige bloggen! For å vise, at alle mennesker har ting de går gjennom, tøffe ting, som ikke dere ser. Slutt å sitt på nettet og sleng dritt om folk du ikke har gått i sine sko! Det sier bare mer om deg som menneske. Du også kan få hjelp, ta tak i deg selv, skape deg en bedre fremtid! Alle har sine utfordringer, du kan velge hvor mye de skal få ødelegge for ditt liv. Bare tenk på folk uten armer og ben som har et mer rikt liv enn rikeste mannen på beste vestkant. Penger, utseende, suksess, perfekt trent kropp er ikke veien til lykke! Lykke er noe du føler inni deg når du følger drømmene dine, finner indre ro, og ikke minst verdsetter og liker deg selv og de du har rundt deg!

Spørsmålet er bare om du velger å være eller forbli et offer, eller om du har tenkt å reise deg å bli enda sterkere! Jeg valgte det siste!

Beklager vel langt blogginnlegg, men jeg kan starte å skrive uten å ha noe å skrive om, så bare skribler fingrene over tastaturet, nesten av seg selv og nesten uten at jeg vet hva jeg har skrevet før jeg leser det en gang til!

God helg og en varm klem fra Bulgaria.
Takk for du leser bloggen min!

liv21

4 tanker om “Å eie sine egne problemer, gir makt til å løse dem!

  1. Ina

    Fantastisk! Jeg er også i prosess bort fra nav og inn i eget firma. Dette var inspirerende lesing! Tusen takk <3 Og enig med deg: SJEF i eget liv 😉

    Svar
  2. Vera

    Du skriver veldig bra og med følelser, sårbarhet og ærlighet. Men samtidig ser du løsninger og er positiv til livet. Veldig tøft av deg og jeg kjente meg igjen fra noe av det. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til Lisbeth.
    PS.Jeg tror du har en liten forfatter inni deg 🙂 Klem fra meg 🙂

    Svar
  3. Vigdis Isenhag

    For en inspirerende historie! Stå på, det er beundringsverdig det du har fått til, og lykke til videre! Vigdis

    Svar

Legg inn en kommentar