Kategoriarkiv: Harde fakta!

Shiny-wax er svindel.

Jeg hadde bestilt voks på nett, fra en nettside som reklamerer på facebook.
Voksen var et introduksjontilbud til 49,-. Dagen etter trakk de meg 799,- til, og noen dager etter 380,- til. Nå har jeg sperret kortet mitt.
SÅ anbefaler alle være litt obs på hva de bestiller på nettet. Sjekk kommentarer fra andre, da jeg i dag ser at det ligger en god del advarsler fra andre på facebook, som har opplevd det samme.

Prosedyren på nettsvindel er å sperre kortet å bestille nytt. Så kan man reklamere å søke om å få dekket dette av banken. Banken kjente godt til dette tilfelle.

Så en liten advarsel til dere. Når dere skriver til dem på facebook får man en autoreply til å kontakte dem på kundeservice. Når du kontakter dem på kundeservice får du en autoreply, og det var dette som gjorde meg skeptisk. Hvordan kunne de svare på akkurat det jeg hadde spurt om på 3 sekunder? Der står det at varene er på tur og at de har stoppet trekkene fra din konto. Dette er bare tull, og du må kontakte banken snarest.

Til dere som lager webinarer

Jeg elsker å lære nye ting og deltar ofte på webinaret. En perfekt måte å få ny input på, uten å måtte gå ut av huset. Jeg har lært sykt mye, og jeg er takknemlig for muligheten man har til å få gratis input fra andre som ønsker å dele.

Men, jeg har en travel hverdag og jobber mye. Tid er penger, eller no. Det jeg prøver si er at all den tiden dere bruker på intro, er grusomt kjedelig, og jeg tar meg selv i å ville logge av hele skiten. Jeg har ikke behov for å sitte å høre på i 10 minutter hvor dere sier hei til alle på chatten og hvor de bor. Jeg er klar over at dette blir gjort for at folk skal tro det er mange folk på webinarene, slik at dere kan spille de av flere ganger, men pliiiis. Kan dere ikke komme til poenget?

Jeg håper og tror det ikke er bare meg som skiter i hvor de andre sitter eller bor?

Sånn, det var alt jeg hadde å si om denne evinnelige chittchattinga dere driver med, hvor budskapet drunker, setninger og fortellinger blir avbrutt av stadig kommentarer og heeeeeei Anita.

Gud så kjedelig… !

Ut av ensomheten med singelturer

Å føle seg alene eller ensom er ikke lenger tabubelagt, og fler og fler innrømmer at de føler seg alene. Man kan plutselig bli alene av ulike årsaker og dermed miste et nettverk man alltid har vært vant til å ha, kanskje venner velger side i forbindelse med et samlivsbrudd. Kanskje man isolerer seg i et dårlig forhold, eller kanskje alle venner har små barn, er blakke eller har partner. Det kan være mange grunner til at man ikke har noen å dra på byen med, konserter, eller reise på ferie med.

I 2009 var det i forbindelse med mitt eget samlivsbrudd at jeg startet opp Singelturer. Vennene mine hadde små barn, jeg barnløs og alene. Jeg kjente på et enormt stort tomrom i helgene, og ikke minst når ferietid kom, og jeg ikke hadde noen å dra på tur med.

Singelturer er en reiseklubb for de som ønsker reisevenner. Så nå trenger du ikke være alene lengre, hverken på julaften, nyttårsaften, påsken eller sommerferien. Det er ikke kleint sjekkeopplegg på våre turer. De fleste som drar er fullstendig fornøyd med å være singel, nyter livet og elsker å reise på tur. De bryr seg ikke om alder på folk, sivilstatus eller om det er flest damer på tur. For det er det, enn så lenge. Mange menn har kommet på banen og oppdaget for et utrolig morsomt konsept Singelturer er. Så det øker med faste kunder  når det kommer til menn også. Det skal også nevnes at mange finner den store kjærligheten på tur, og jeg har koblet mange hundre mennesker i løpet av årene.

I løpet av årene fyllt med mye jobb, lite lønn, stor risiko og ikke minst netthets- og nettroll har jeg møtt mye motgang, og i perioder har man lyst å gi opp! Det som har gjort mest inntrykk på meg i løpet av årene er alle som sier de har fått et nytt liv pga Singelturer. De som har fått nye venner og har begynt å se meningen med livet igjen. Som gleder seg til turer og til å se sine nye reisevenner igjen. Jeg har en kompis, han er blitt en god venn nå, som var langt ned da han meldte seg på påsketur for 5 år siden. Han hadde mistet mange mennesker rundt seg og han var på tur å avslutte sitt liv. Han takker meg ofte for at han er i livet. Det høres veldig dramatisk ut, og det var det, men han kom seg ovenpå igjen, og fikk sosialisert seg igjen etter å ha stengt seg fullstendig inne over lengre tid, og havnet lengre og lengre ned i kjelleren. Selv om han kanskje er yngst på de de fleste turer så bryr han seg ikke om det, han storkoser seg.

Så hver gang jeg har motgang eller er sliten av en krevende jobb, så tenker jeg på alle dere som takker meg for å ha fått et sosialt liv og livsgleden tilbake. Jeg er selv mye alene etter å ha blitt isolert etter mange år med kyssesyka og ME. Jeg gleder meg til enhver tur og ethvert arrangement. De ukene jeg sitter hjemme og venter på neste tur er så verdt det. Jeg elsker jobben min og jeg elsker alt det morsomme vi finner på på turene. Jeg er blitt glad i dere som en liten ekstra familie, og dere er mine venner og bekjente.

Til helga og helga etter så er det julebord som står for tur, og heeei så jeg gleder meg, og jeg tror ikke jeg er alene om det.

Takk til dere som holder Singelturer i livet, og velkommen til deg som ikke har oppdaget Singelturer enda. Du går glipp av noe med å sitte i komfortsona di og ikke joine oss.
Her er det bare å komme ned fra gjerdet. Alle er velkommen uansett alder, og alle blir inkludert. Det er mellom 50-150 mennesker på våre arrangementer, så om du tror du er for gammel, så er det mange i din aldersgruppe. De fleste på turene våre er over 40 år, og dessuten sier dere jo at alder bare er et tall 😉 Som singelturvenner så er det hvertfall det!

Gleder meg til å se dere! 🙂
Her finner du alle våre arrangementer: www.singelturer.com

Tørr du endre livet ditt?

Tørr du å kjenne på følelser? Å bevisst gå inn i mørke rom som du aller helst ikke besøker frivillig? Der hvor smerten brer seg i hele kroppen. Angsten og frykten kommer frem. Tårene presser på. Du dytter bort disse tankene daglig. For å overleve kanskje? Det er helt nødvendig. Vi mennesker kan ikke gå hver dag å tenke på alt vi har opplevd som har vært vondt, eller alt vi er redd for i fremtiden. Da vil vi få angst og et begrenset liv.

Men det finnes muligheter for begge deler. For å kunne gå tilbake til de mørke rommene, og hente frem ting du har begravd. Hva er vitsen med det tenker du kanskje? Da får jeg det bare vondt. Jo, men da vil jeg spørre: Har du det ikke vondt allerede? Sliter du ikke med dette selv om du fortrenger det? Lever du ikke livet ditt i en begrenset utgave av deg selv? Holder du mennesker på avstand for å slippe å vise hvem du er? Lever du i kjærlighet, eller stenger du deg inne i gamle mønster og vaner, hvor du slipper være sårbar, der det er trygt? Da lever du et begrenset liv. Veldig mange lever sånn i dag, og det er det mange årsaker til. Det blir mer og mer vanlig å leve alene. Da får man det akkurat som man vil, og man orker ikke mer svik, bedrag, smerte, vonde følelser, avvisninger og drama. Jeg forstår denne følelsen godt, for jeg har levd alene 22 av de 25 siste årene. Jeg har vært i forhold i ca 3-4 år av livet mitt, resten alene. Da jeg var 18 og jomfru opplevde jeg en voldtekt som gjorde at jeg la på meg 30 kg på veldig kort tid. Dette ble min beskyttelse. Jeg skulle ikke være attraktiv for menn lengre, og det var vel også en god del trøstespising inni bildet. Dette gjorde at jeg ikke klarte å knytte meg til noen. Så jeg var alene i ca 15 år pga denne opplevelsen, hvor jeg hadde så dårlig selvbilde at jeg ikke klarte treffe noen. Jeg var deprimert og syns jævli synd på meg selv!
Så fikk jeg en wakeup call som snudde livet mitt.

Jeg holdt på å brenne inne og måtte hoppe nesten 9 meter fra en blokk for å overleve. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø, før jeg traff bakken, men jeg reiste meg rett opp, sprang til naboen og fikk reddet alle som bodde i blokka. Det jeg fikk «beskjed» om denne natta var: Skal du kaste bort hele livet ditt fordi du ble dopet ned og voldtatt? Skal du la en episode som det gjøre at du slutter leve? I løpet av 10 sekunder kan livet bli tatt fra deg. Og meg. Som jeg fikk en kraftig påminnelse om denne natta. Denne opplevelsen snudde alt. For det første måtte jeg kjempe med søvn og dødsangst i et helt år etterpå. Så måtte jeg kjempe i rettsak i 6 år, da entreprenøren slo seg konk. Jeg endte opp på avklaringspenger og satt med husleie på to steder mens byggeprosessen tok lenger tid enn forsikringspengene varte. Jeg satt i en bøtte med betong opp til halsen. Kunne ikke røre meg. Kunne ikke selge bygget, og holdt på å gå konk i mellomtiden. Vi var 5 familier i denne situasjonen.
Dette lærte meg mye om å aldri gi opp! Selv om ting ser håpløst ut så er det alltid håp, selv når man ikke ser det. Jeg lærte å akseptere de tingene som er urettferdig og ikke får gjort noe med. Og jeg lærte å bygge meg opp fra scratch, når alt man eier og har er trusa man har på seg.

Jeg har bygd opp livet mitt flere ganger. Etter langvarig stress og traumer fikk jeg kyssesyka, virus på balsenerva, ME, fibromyalig, stoffskifteproblemer, rygg og nakkeproblemer etter fallet. Jeg lå i senga i 2 år i strekk. Var så svimmel at jeg måtte krype på do. Jeg holdt på å besvime flere ganger om dagen. Jeg var livredd, og det er ikke mye hjelp å få hos leger med slike diffuse symptomer som ME.
Så når jeg klarte karre meg på bena, satte jeg i gang en omfattende prosess. Atter en gang måtte jeg snu livet mitt på hau for å finne løsninger. Hva kunne jeg selv gjøre for å restarte en kropp som har fullstendig kræsjet? Jeg la om kostholdet fullstendig. Hele livsstilen. Gikk til all behandling som finnes for å roe ned en kropp som er i fullstendig flight or fight modus. Stressrelaterte sykdommer med binyresvikt er vanligere enn man tror og man jakter på løsningen. Dessverre er man ofte overlatt til seg selv.

I allefall. Jeg gikk ned 30 kg i prosessen. Jeg ble stadig bedre og bedre. Klarte mer og mer. Årene i isolasjon hjemme var snart en saga blott og jeg økte aktiviteten på firma samtidig som jeg klarte mer. Endelig fikk jeg et mer sosialt liv. Det var så etterlengtet. Så det jeg prøver å si er at man må aldri gi opp. Man må aldri slutte å tro at man kan bli bedre. Da har man tapt. Men hadde noen kommet å sagt til meg mens jeg lå syk i senga de to årene: Nå må du ta deg sammen og komme deg ut av senga, så skjønner jeg hvor provoserende det høres ut. Man må ha vært der for å klare å forstå hvordan denne sykdommen fungerer. Noen får energi av og gå tur, og noen blir rett og slett syk. Har man tomt batteri, så er det tomt. Da skal man ikke presse seg til aktivitet. Veldig ofte brenner ME etter kyssesyka ut, men det kan dessverre ta mange år.

Veldig mange forstår ikke at jeg legger om kostholdet, og prøver ut forskjellige ting. De sier: Vi må jo kose oss. Jeg tror ikke mange forstår hvordan det er å være så syk at om du putter noe feil i kroppen så får man svi i dagesvis i ettertid. Man koser seg ikke når man må betale en stor pris for det etterpå. Før om jeg drakk alkohol brukte jeg en uke å komme meg. Andre bruker et par dager ofte. Det er ikke det samme å være syk som frisk. Så joda, man må kose seg, men med måte og etter den helsa man har. Jeg er der jeg er nettopp fordi jeg har levd som jeg har gjort, og jeg er nødt til det for å ha energi og føle meg frisk. Det er dessverre mange som ikke tar grep over helsa si før de blir syke eller det kan være for sent. Det ønsker jeg ikke for mitt liv. Jeg ønsker et godt og langt liv. Med frisk kropp og sinn, og mye energi til å gjøre de tingene jeg drømmer om.

ALLE mennesker har vonde ting de går gjennom. Men vi reagerer forskjellig på det. Noen blir stille og tilbaketrukket, mens andre utagerer og lar det gå ut over andre. Noen velger å gjøre noe med fortiden og de hindringene som har kommet i veien, og det kan være lurt. Mange går rundt med masse smerter i kroppen og ikke minst dårlig/ustabilt humør/psyke. Det gjør at små ting fort kan gjøre at man tar en tur nedi kjelleren så fort man får utfordringer, eller lettere får tunge tanker. Det er hjelp å få til dette, men det krever at man har et ønske om selvutvikling.

Mange ganger lurer jeg på hvorfor ikke mennesker tar seg selv i nakken og gjør noe med livene sine? Nå skal jeg ikke si at jeg er perfekt, men jeg jobber med meg selv omtrent hele tiden. Jeg pusher grenser, jeg gjør ting jeg ikke tørr, tar hele tiden risiko og sjanser, følger drømmene mine, fått hjelp til å bearbeide mine traumer/arr på sjela. Når jeg oppdager at det ikke er noe jeg tørr, så gjør jeg mer av det. Å gå ut av komfortsona gir en mestringsfølelse. Å sette seg mål og nå de er moro! Å ha noe å jobbe mot, være engasjert, drømme, nå drømmer. Klarte jeg det, så kan du også klare det. Jeg hadde ikke gode forutsetninger. Jeg har vært kjempesyk og griseblakk, likevel finnes det muligheter. Livet kan endre seg så mye på bare 2 år.

Mange tror ting har kommet lett for meg og at jeg lever et liv i sus og dus på hoteller og i syden. Jeg har jobbet steinhardt hele livet. Jeg har opplevd mer dritt enn de fleste kan drømme om. Motbakkene har vært bratte! Men jeg har aldri gitt opp! Jeg har alltid hatt troa på at dette skal jeg klare, og jobbet målretta og hardt mot målet. Du kan være fornøyd med hvordan du har det nå, eller du kan velge å endre livet og hverdagen din!
En start er å få en sunnere livsstil, og mer positiv tankegang! Da er man godt på vei!

Vil du endre livet ditt, må du endre måten du tenker på!
Jeg og livsstilscoach Beate Pedersen holder helgekurs på nyåret.
Jeg garanterer at du blir inspirert!

Vi kommer også til å ha et eget arrangement for single, hvor man vil få tilpasset et foredrag for å lykkes med å tiltrekke seg en partner. Dette handler ikke om at ingen ikke vil ha deg. Det handler faktisk om deg selv! Igjen, vil man endre livet sitt, må man gjøre noe annerledes enn du gjør i dag!

Her får du tilbud om forskjellige tema:
Kostholdveiledning.
Selvutvikling.
Ut av offerrollen.
Grensesetting.
Stå stødig i din egen styrke.
En aktiv hverdag.

Er du en foredragsholder som har noe å tilby gruppen, og ønsker være med, ta kontakt.

Det blir også kos på kveldstid med god mat og drikke.

Ønsker dere en god søndag, og håper dere fant historien min inspirerende og ikke bare irriterende.

God klem!

Jeg tar opp kampen mot kiloene, vil du være med? 12 ukerskurs, kun 2500,-

Har du først lagt på deg mye og blitt overvektig vil kroppen alltid hige etter å komme tilbake dit. Jeg har vært en jojoslanker i hele mitt liv, og fikk kyssesyka i 2009 som gjorde at jeg måtte legge om kostholdet fullstendig for 5 år siden. Jeg har levd på nazi diett uten hvetemel og ost, og ettersom jeg ble friskere så begynner man naturligvis å spise det man tror man tåler igjen. Det som er viktig å skjønne er at om man spiser et kosthold bestående av ren mat, proteiner, fett og grove/sunne karbohydrater vil man kunne klare å holde vekta over tid, og uten at du skal måtte fokusere på slanking. Å være konstant på slanking er hverken hyggelig for deg eller de rundt deg, så lær deg et kosthold som passer både hjemme med familien, på jobben, og på fest.

Jeg la på meg 30 kg da jeg ble voldtatt som 18 åring. Disse kiloene ble jeg ikke kvitt før traumen var bearbeidet, men dette gjorde at jeg prøvde alt av slankekurer, og jojoslanking gjør at du setter ned forbrenningen. Alle vet jo at ingenting er varig så lenge du går tilbake til gamle vaner, noe mange gjør, fordi de mobiliserer viljestyrke i den perioden et kurs varer. Dette er helt feil måte å gjøre det på og ca 90% går opp i vekt igjen etter å ha gått ned! Jeg holdt faktisk vekta i over 4 år, noe som er veldig bra, og jeg vet ikke om jeg hadde gått opp så mye om ikke p pillene veltet meg av lasset. I allefall. Skal du gå ned i vekt å holde deg der så er du nødt å kutte ned på sukker, hvetemel og stivelse.

I april begynte jeg på p piller, i tillegg var stoffskifte lavt. Det gjorde at jeg la på meg 7 kg på kun 3 uker. Jeg ble så fortvila at jeg sluttet sporenstreks på p pillene! Men da var allerede hormonene ute på sykkeltur.

Etter 3 mnd i utlandet i sommer så ballet det på seg, og nå har jeg 10 kg som jeg skal ned. Heldigvis så vet jeg hvordan jeg gjør det, da jeg har satt sammen det perfekte livsstilskurs. Jeg teller ikke kalorier, veier ikke mat, men spiser alt jeg vil, av den maten som er anbefalt. Jeg føler et utrolig velvære når jeg spiser blodsukkerstabil mat og jeg fyser ikke på godteri i det hele tatt. Jeg føler ikke at jeg forsaker noe, og det første mange spør om på kurset er: Kan jeg drikke vin? Ja, du kan faktisk drikke litt vin! Du skal jo finne en fin måte som du kan leve på resten av livet, da skal vi også kunne kose oss.

Har du lyst å være med å gå ned noen kilo i høst sammen med meg? Jeg har gjort det før, og jeg har hjulpet hundrevis av folk ned i vekt og til en sunnere hverdag. Livsstilsykdommer forsvinner og symptomer bedrer seg! Du føler deg fresh og friskere, lettere og gladere. Du vil føle at kroppen din takker deg for at du spiser sunt. Det er ingenting som er forbudt når du deltar på kurset, men det handler om å lære om å ta bedre valg. Å lære om kosthold gjør at det blir lett for deg å ta bedre valg. Alle som går på kurset merker fort forbedringer og vektnedgang. Overraskende mange fortsetter å leve sunt og går aldri helt tilbake til gamle vaner. Om du bare kutter ned på en cola pr dag, så er det 10 000 sukkerbiter i året. En liten dårlig vane kan snu mye, forebygge diabetes og holde vekta stabil.

Mandag 25 september kl 20 starter jeg opp kurs på Jessheim. Blir det mange påmeldte vil jeg også kjøre kurs kl 18.
Du går på kurs i hele 12 uker, og møter opp kun hver 14 dag. Kurset koster kun 2500,-
Send meg en mail på lisbeth1975@gmail.com for påmelding!

Nå har du sjansen til å få en lettere og bedre hverdag. Anbefaler også menn å melde seg på!
Kurset passer for alle som ønsker en sunnere hverdag, lære å spise sunnere eller trenger gå ned i vekt.

  • Ingen telling av kalorier
  • Ingen veiing av mat
  • Veiing av kropp KUN hver 14 dag
  • Lære om blodsukkerstabil mat
  • Frie radikaler
  • Mentale utfordringer
  • Oppskrifter, matplan, gruppe på facebook

Jeg vet hva du er redd for!

Du er singel på hva da? 2 året? 7 året? Du er brent som bare det og sier du har det best alene? At du trives som singel? At du ikke orker date noen? Kjenner du deg igjen? Okei, så hvis jeg sa til deg at om du hadde funnet ekte kjærlighet med en som virkelig verdsatte deg, som det funket superbra med, en som elsket og respekterte deg, ville du fortsatt vært singel og alene? Nei? Tenkte meg det!

Å være singel er en beskyttelse. Å slippe å involvere seg med noen gjør at vi kan krype lang inn i komfortsona og slippe utsette oss selv for skuffelser. For de fleste som er singel sitter jo med en følelse av å mislykkes. Å ikke få til et forhold. Ikke møte rette parteren. Å møte bare drittsekker/kjærringer. Mange er så bitre at de kommer til å dø av sin egen gift. Å være bitter på noen er drikke gift selv å håpe andre dør av det. Det er ingen vits å være bitter, og det er skikkelig usexy å høre hvordan mange hater det motsatte kjønn. «Ingen er seriøse» «Alle er utro» «Alle er drittsekker». Ved å sette alle i bås så kan du være helt sikker på at du ikke vil tiltrekke deg noe som er bra for deg, om du klarer tiltrekke deg noe i det hele tatt.

Ved å fokusere bare på det du ikke vil ha, så er det også det du mest sannsynlig vil tiltrekke deg. Du vet jo at det man fokuserer på og manifesterer er jo det som dukker opp. Det du tenker får du mer av.

Så, la oss snakke om hvorfor du sier du har det så bra alene. Hva er du så redd for? Vet du det selv? Jeg syns det er superinteressant å gå bak muren til folk å stille spørsmål som gjør at de må finne svaret. Jeg prøvde det med en venninne i sommer. Det er ikke alltid man skjønner svaret selv, og hun visste det ikke. Så sa jeg, forøvrig på en rødvinssnurr, beste måten å få folk i tale og ikke minst få frem litt ærlighet: «Jeg vet hva du er redd for» Dette er jo ikke noe som nødvendigvis passer på alle single, men det passet på henne. Joda, hun var redd for å miste kontrollen på sin egen psyke. Grunnen til at jeg visste det var fordi jeg kjente meg selv igjen. Når man slipper noen inn i livet ditt så vet du også mest sannsynlig at du skal si adjø til vedkommende også. Få forhold varer livet ut, så du tar en sjanse, og det du gjør er å overlate psyken din til noen andre. Du gir fra deg kontrollen, slipper noen inn, og plutselig har de makt over hva du tenker og føler. Kanskje husker du et vondt forhold hvor du ble så psyket ned at du lovte deg selv at du aldri aldri skulle utsette deg selv for dette igjen.

Kjærlighetssorg gjør vondt. Men om man er flink til å sortere tanker etter et brudd kan man lære å håndtere det på en lettere måte. Første man må gjøre er å finne ut om du var forelsket/glad i forelskelsen eller vedkommende. Siden denne personen ikke var helt snill med deg, så hva er du glad i? Er du glad i den følelsen du får når vedkommende er snill? Er det denne følelsen du savner når du er blitt forlatt? Spør deg selv hva du savner, og fjern deg selv fra at dette savnet henger sammen med vedkommende du var sammen med. Du kan si høyt til deg selv: Jeg savner å bli elsket, respektert og behandlet bra. Du vet du ikke ble det med den du var med, så da må du lete et annet sted.

Om du klarer å skille denne følelsen ved å bli forlatt til å handle om at du savner noe/noen, men ikke vedkommende som det gikk skeis med, så vil du være i stand til å fjerne deg fortere fra vedkommende å bli i stand til å gå videre og finne det som var ment for deg.

Veldig ofte så lager vi oss illusjoner i hodet. Man spinner et eventyr allerede før man har møttes, og ser for seg både det ene og det andre. Det er dette som er farlig. Om man er i stand til å ta det litt rolig, ikke flytte sammen første måneden, ta tiden til å bli kjent så vil man finne ut om ting er riktig. Husk at er man forelsket så er man sinnsyk i gjerningsøyeblikket og ingen store beslutninger bør tas i den sinnstilstanden. Slutt å lag eventyr. Vær realist. Ha minst mulig forhåpninger. Vær raus. Svelg kameler. Ikke flytt sammen med en gang. Ikke lag film i hodet ditt. Ta en dag om gangen.

Å skulle det være at dette går til helvete, som det kanskje bruker å gjøre: Finn ut om du var forelska i forelskelsen eller i vedkommende. Er du bare kjærlighetssyk så slipp både vedkommende og bitterheten og kom deg opp på hesten igjen! Jo fortere jo bedre!

Man må våge å ta sjanser selv om man kan gå på en smell. Om man slutter å tenke hver gang at det er en selv som ikke er bra nok, men tenke at man faktisk ikke passet sammen, eller hadde rett kjemi, så vil man bli mindre bitter. Ingen bør ta til takke med noe mindre enn man fortjener. Alle fortjener å ha det godt.

 

Ha en fin høstjakt <3

Vinter, kulde og ensomhet!

Ser reklamen ruller nedover skjermen min daglig på facebook. Jeg skulle nok aldri trykket på den siden jeg gjorde når jeg slet med kjærlighetssorg og forsøkte å forstå meg på menn, og ikke minst denne trangen til å være utro. Hvordan skal du være attraktiv for en mann? Hvordan skal han ville ha lyst på deg? Hva skal du si for at han skal forbli forelsket i deg? Hva tenner menn på? Hvor ofte skal man ta kontakt med en mann? Hvordan unngå drama? Hvordan kle deg riktig så han skal være tiltrukket av deg. Hva skal du skrive og hvordan sender du de riktige meldingene til han? Hold deg slank og trent! Hvordan får du han til å ville ha kun deg? Hva skal til for å få en mann til å forplikte seg og være trofast? Hvordan skjule dine følelser slik at han ikke ser på deg som svak? Hvordan unngå å være needy og masete? Blablabla! Singellivet ass!

Jeg jobber med single folk, og snakker daglig med single folk i singelgruppa, både på nett og på jobb. Jeg ser dem. Hvordan dem er, hva de er opptatt av, hvordan de oppfører seg, hører hva de sliter med, og ikke minst deres særegenheter. Ser de sjarmerende tingene og de mindre sjarmerende tingene. Man blir godt kjent på en uke eller to. Så mye herlige folk, som velger være alene. Eller som mislykkes gang på gang, eller bare velger feile partnere. Folk jeg ikke skjønner er single, og folk jeg skjønner er single! Livet er tøft generelt. Å forholde seg til fremmede mennesker og i tillegg skal dra dem i hus er enda tøffere. Folk bruker for lite tid til å bli kjent, og går på smell etter smell. Det er ikke lurt å flytte sammen etter 3 uker. Gi det tid!

Vi alle har bagasje, men veldig mange er single fordi de er så full av bitterhet mot det motsatte kjønn. De fleste har vært uheldig en eller flere ganger og er tydelig farget av dette, og de fleste har møtt noen mennesker som ikke er fullt så snille eller gode. Men jeg tipper du har hvertfall møtt ETT menneske som var snill og god mot deg? Da må man ikke ta alle over en kam og si at alle er drittsekker eller idioter, men det er letterst å huske disse! Det er også veldig enkelt å innta en offerrolle å bli der. Da slipper man også å ta ansvar over sitt eget liv.

Jeg syns veldig få er ærlige. De har ofte en skjult agenda, eller unngår og ta den vanskelige samtalen. De er ofte ikke ærlig mot seg selv engang. Hvordan skal man kunne ha en tett relasjon med et annet menneske uten å være ærlig mot seg selv? Hva om motparten vet at du lyver? Kjenner det? Hva tror du dette gjør med relasjonen din? Det gir utrygghet og mistenksomhet, og vedkommende vil trekke seg unna deg.
Å være ærlig mot seg selv er en tøff oppgave, men det vil føre deg mye nærmere til det du ønsker i livet ditt.

Mange single sier til meg at de vil være single. Da spør jeg: «ville du fortsatt vært alene om du kunne hatt en partner som så deg, hørte deg, respekterte deg, og som du hadde et fantastisk forhold til?» Eller sitter du og tenker på alle forholdene som har gått rett vest og svarer i affekt, utfra gammel frykt?

Jeg tror de fleste ønsker et kjærlighetsforhold til noen om de kunne fått ekte kjærlighet og god kommunikasjon.

Men hvorfor er dette så vanskelig å oppnå? Jo, først og fremst pga manglende ærlighet, og den må starte hos en selv!  Først da er det mulig å skape en ærlig relasjon. Du skal ikke måtte forandre deg, men det er lov å jobbe med sin egen bagasje og bli mer imøtekommende. Å svelge for mange kameler er heller ikke bra, da er du hos feil parter. Du bør få lov å si hva du tenker og føler, samt vise følelser. Disse bør bli tatt på alvor. Det er en kunst å kunne lene seg tilbake uten å gå i forsvar å bli sint. La den andre få lov å snakke, og kjenne etter: Er det noe i dette som blir sagt? Er dette sant? Er dette noe jeg bør endre på? Kan vi møtes på halvveien?

Et forhold hvor to mennesker angriper hverandre og man føler at man ikke kan være seg selv, at man går på eggeskall og er livredd for å provosere partneren sin, så er man i feilt forhold.
Jeg prøvde ta opp noen ting på en hyggelig måte en gang, og fikk slengt rett i fjeset at jeg var ødelagt av tidligere partnere og vedkommende var ikke interessert i høre sånne ting som eksene hans hadde slengt i trynet på han tidligere. Så kjørte han silent treatment mot meg i 15 timer og var borte når jeg våknet.

Jeg har valgt menn som har vært feil for meg. Som ikke har taklet min nordnorske væremåte. Jeg hverken kjæfter eller smeller som kjæreste, men jeg er direkte, tydelig og ærlig. Sier hva jeg tenker og føler. Jeg ville følt meg beæret å fått det tilbake av min partner. At han følte seg så trygg på meg at han kunne dele med meg hva han følte og ikke minst hva han irriterte seg over. Den beste følelsen man kan ha i et forhold er at man får lov å være seg selv, og at man kan snakke sammen uten at partneren blir dritsur eller at det ender opp med personangrep. De stygge tingene som blir sagt kan man aldri ta tilbake, det lager sår og riper i lakken. Til slutt er det bare å skrote hele bilen…

Jeg ser på forhold som noe veldig krevende og vanskelig, dessverre. Nå er ikke jeg perfekt selv, men jeg har vært sammen med menn som har forskjellige personlighetsforstyrrelser, eller sliter med sin egen psyke. (adhd og rusproblemer) eller har hatt en skjult agenda. (økonomiske/nettverk/business)
Dette i seg selv er veldig utfordrendre å se, og ofte kommer ikke dette frem i starten av et forhold. Det jeg ønsker meg i et forhold tror jeg er veldig vanskelig å få, men jeg har ikke gitt opp troa. Jeg kommer alltid til å ha en positiv tankegang, det er endel av min personlighet. Jeg ønsker noe som er enkelt, ærlig, direkte. Åpen kommunikasjon. Troskap. Frihet. Jeg ønsker et forhold hvor man får lov å være seg selv, og man ikke må prøve å endre seg for å være bra nok, eller den andre manipulerer og lyver. Føler meg så ferdig med slike forhold. Løgn, manipulering, utroskap, rusmisbruk, snylting. Disse tingene har ingenting med kjærlighet å gjøre!

Personlighetsforstyrrelser er veldig tøft å forholde seg til. Voksne folk har bagasje, men ikke alle gidder pakke den opp å gjøre noe med den. Istedet blir man grusomt sær, arrogant, forutinntatt og fordomsfull. Jeg blir ofte satt i bås av menn. Som tror jeg er sånn eller sånn. Får ofte høre at jeg er så streng. Jeg er ikke så streng, jeg er bare tydelig, og jeg er sluttet å gå imot hva jeg selv ønsker for å please andre. Men streng? Neida. Jeg tar bare valg for meg selv, og det er jeg god på. Å bestemme over andre har jeg aldri hatt behov for.

Så det jeg vil frem til i dag er at ønsker du deg et seriøst og godt forhold så er du nødt å være ærlig med deg selv. Du må finne en som ønsker det samme av en partner som du, og det samme livet som du! Man må dele de samme verdiene! Her har jeg vært litt naiv, men jeg har fortsatt troa på kjærligheten og jeg VET det finnes masse flotte kjekke menn der ute. At jeg har valgt feil noen ganger (3 ganger) er jo ikke deres feil, men noe i meg som gjør at jeg tiltrekkes av slike menn. Jeg vet nøyaktig hva det er også, så nå ser jeg på dette som gammelt mønster, og at det vil komme helt andre folk inn i livet mitt neste gang. Jeg tror på at man hele tiden går i mønster, så kan man velge å bryte ut av dem. Først da har du lært noe. Om man hele tiden gjør som man har gjort, vil man ikke komme noen vei. Derfor er jeg takknemlig for alt mine ekser har lært meg, om meg selv. De har lært meg å forstå hva jeg vil ha og hvordan jeg vil ha det. De har lært meg å se mine svakheter, og hva jeg bør jobbe med. De har lært meg at jeg ikke skal godta å la meg tråkke på, fordi jeg har valgt å gå. De har lært meg å sette pris på meg selv, og skjønne når jeg fortjener noe bedre. Jeg tar alle mine forhold som en viktig læring, og er takknemlig for det. Jeg ønsker ikke forgifte mitt neste forhold med bitterhet.

Så? Hva ønsker du deg og hva ønsker du deg ikke? Man bør ikke fire på kravene, da dette vil irritere deg senere. Takler du ikke være sammen med en som røyker, så er det like greit å takke nei. med en gang Takler du ikke vindrikking 3-4 ganger i uka, så gå videre. IKKE tro at de vil endre seg for deg. Folk må ville endre seg selv. Så du må sette grensene for hva du vil godta å ikke. Livet er alt for kort til å være i et forhold hvor du skal jobbe deg ihjel for å prøve å endre noen sånn at du en vakker dag kan få den partneren eller det forholdet du ønsker deg, eller at du må konstant gå på akkord med deg selv for å være bra nok for din partner.

Du må velge det som er rett fra starten av og ikke tro at ting blir bedre.

Det du ser, er det du får! Det er ditt valg!

Ha en god høstjakt! <3

Livet på luksusresort! 2 dagers ferie, halvveis over!

Jeg og min medreiseleder Beate dro hele 2 km på ferietur på et luksusresort, for å sjekke ut neste års reisemål. I tillegg så benyttet vi sjansen til å se på dette som en todagersferie før siste gruppene med kunder kommer.

Vi sitter i vårt faste hjørnet i restauranten vår. Der har jeg funnet min egen sofakrok og selvsagt en stikkontakt på veggen.

Beate derimot snakker hele tiden når jeg skriver dette innlegget så det er egentlig litt vanskelig å konsentrere seg. Egentlig snakker hun ikke bare når jeg skriver dette, men stort sett hele tiden. At jeg går inn i mitt egen leilighet for å gå på do, spiller heller ingen rolle. Jeg hører bablinga hennes langt i bakgrunn der hun sitter på terrassen og snakker for seg selv. Jeg hyler fra do: «jeg hører deg ikke». Dette gjentar seg flere ganger pr dag.

Vel, tilbake til ferien. Vi ble kjørt i ei helvettes fart i en liten sånn golfbil. Jeg var livredd for at bagasjen skulle ramle ut av bilen. Istedet for leiligheten vi hadde bestilt ble vi oppgradert til en villa.

Det første Beate oppdaget var at det var små tisseflekker på doringen og at det manglet håndkle på badet. Jeg sa: Da får vi gå opp å hente håndkle da å henge på badet. Vi hadde vært vårt rom oppe med hvert vårt bad og masse håndkle.

Vi la fortløpende merke til at vi hadde smårusk under bena. Så vi lo nå litt av livet i luksusvilla, at man ville alltid finne noe å klage på uansett. Det er gøy å leke inspektører på tur, og vurdere standarder på hoteller. Vi nordmenn er litt rare, det første vi gjør når vi kommer inn et sted, er å sjekke ut de tingene som er negative. Vi scanner på en måte rom og bad, legger og oss ned på senga, og vurderer om den er for hard eller myk, konstaterer at hodeputa er alt for stor, og at terrassen er for liten. Noen bruker til og med fingeren både her og der som en liten støvoppsamler, bare for å se, ja her var det jammen litt støv. Når vi er på restaurant sitter vi og ser på maten med skumle øyne. Vurderer faren med måltidet, før vi går på toalettet og kommer tilbake og forteller de andre, fysj, der var det skittent og det manglet dopapir.

Det morsomme var å inspisere kjøkkenet. Kokekar, kasseroller, check. Kokeplate eller komfyr, null! Så det er jo interessant. En stor luksusvilla, for en hel familie på tur, uten kokemuligheter. Hagen er bare fantastisk, resten av anlegget det samme. Det finnes 6 bassenger her, spa, beach, restauranter, butikker, lekeplasser, trimrom, yoga, alt innenfor et lukket trygt område.

Så vil nå påstå at vi har hatt en super ferie, bortsett fra nakkevondt, store hodeputer, søvnløs natt, og en snorkende medreiseleder på naborommet. Tror jeg kjører hjem og sover i natt! LER 🙂

Anbefaler virkelig å ta turen hit til neste sommer! Dette stedet er rett og slett fantastisk! Selv om huseieren i denne luksusvillaen ikke har skjønt seg på kjøkkeninnredning og hvitevarer. Det finnes flere hundre leiligheter her.

Nå må jeg avslutte, nå kom kelneren akkurat med noe han påstår er den beste iskremen i Bulgaria. Må smake! Nyt dagen! Det gjør vi!

Bak fasaden, del 12!

Jeg elsker å skrive om livet bak fasaden. Mange tror jo jeg lever et grusomt glamorøst liv, at jeg ligger på stranden hele dagen og ikke gjør annet enn å sleike sol og drikke god vin på flotte restauranter. Vel, sannheten er litt annerledes!

Min eks kjøpte for 10 år siden to leiligheter i Sozopol som jeg har besøkt hvert år de siste ti årene. Disse leilighetene har derimot forfalt en god del, og Sozopol generelt sliter med diverse u-landsproblemer. Denne blokka med leiligheter ligger på en bakketopp, som gjør at hver morgen, gudene vet når dette problemet oppstår, så er vi fri for vann. Nå er det ikke et problem for meg siden jeg er B menneske og står opp etter at dette problemet er over. På ettermiddagstid rundt 1730 dukker dette problemet opp igjen, da dusjer hele Sozopol samtidig. Dette er gjerne den tiden hvor man ønsker ta en dusj eller lage mat. Det fins ikke en dråpe vann. Ikke til å pusse tenner i en gang. Det er faktisk kun dusjen som har vann resten av døgnet også og skal man vaske opp så henter man vann i dusjen og vasker opp i en balje på kjøkkenet.

Årsaken til at jeg elsker være her er at jeg ikke takler å bo i ukesvis på hoteller og at jeg skal ha mulighet til å lage litt mat. Ja, oppvasken må stå til dagen etter, men den stikker ikke av.

Må fortelle om en morsom setning fra min medreiseleder som sier sjokkert når hun ankommer leiligheten, og får høre at vi ikke har vann mellom 18-20? «Når dusjer du da»? Da svarer jeg med et smil: «Alle andre tider enn mellom 18-20»

Man blir vant til det. Man innretter seg. Jeg bor heller sånn og får den stillheten og roen jeg trenger enn å bo på et dyrt hotell oppå mine kunder. Så da koser jeg meg på den digre terrassen min alene i stillheten. Koser meg med å lage mat og dusje når det er mulig. Vasker opp i en balje vann og leker at jeg er på hyttetur. Elsker at ingen begynner å bråke eller vaske her i huset tidlig om morgenen. Elsker den gode sengen jeg har. Utsikten av sola som står opp, og sola som går ned. Jeg elsker luksus og jeg elsker enkeltheten. Innretter meg etter det som er realiteten og mulighetene, enten eller. Det går helt fint!

I morgen drar jeg på ferie. Da tar jeg med meg min medreiseleder, kjører ca 3-4 minutter og booker inn på et 4 stjerners kompleks for to dager. Da kan hun få stå i dusjen fra klokken 18-20, for da har vi både vann og faktisk to bad! Så er det tilbake til leiligheten til eksen og være her de to siste ukene som jeg har kunder for denne sesongen. Jeg har hatt med 200 mennesker på tur denne sommeren. Det skal bli så godt å komme hjem og kunne spise skikkelig mat igjen, gå turer, trene, se tvserie, strikke, og ikke minst leke med tantebarna igjen. Kjenner på savnet nå.

I går kjøpte jeg faktisk toalettpapir med mye godlukt på, ved en feiltakelse. Tanken streifet meg om det ville være så lurt å bruke det i det hele tatt i frykt for å ende opp med kløe!  Luktet som en vakker blomstereng inne på badet og et visst annet sted.
Men så kom jeg jo på at siden jeg ikke har dusjmuligheter døgnet rundt er det jo herlig med litt ekstra godlukt.

Ha en fin høstkveld.
Kanskje vi ses på tur i vinter?

 

Det kryr av nettroll og synsere!

Dette blogginnlegget er skrevet til deg som er nettroll, og til dere som kaster dere på og deltar, og til dere som prøver stoppe det!

Det jeg ser florerer på nettet om dagen er direkte stygge meldinger og hatmeldinger. Det er godt voksne mennesker som sitter og kommenterer og som tydeligvis vet ALT. Det er mest kvinnfolk i sin beste alder, og endel menn.

Det som er i vinden i dag er en 20 år gammel trebarnsmor som får gjennomgå et helvete fordi hun har avlyst «Skal vi danse», samt sitt eget bryllup. Folk sluker ALT rått som står i media, og selv om de ikke vet særlig annet rundt dette, velger de å sluke alt rått, samt synse en hel masse. Få vet at det er samboeren til Anna Rasmussen som har avlyst bryllupet, og veldig få vet årsaken til dette. Likevel så er hun en tøs som har tre barn med tre forskjellige menn, ustabil og ikke skikket til å ha sine egne barn. Mange roper og hyler om barnevernet, og sannheten er jo at det er dere som burde hatt et besøk av barnevernet når barna deres daglig sitter og leser hva dere skriver på nettet! Jeg vet flere av dere har barn!  Veldig mange av dere irritererer seg over hva hun tjener på bloggen og sier barna hadde hatt det bedre om hun hadde en vanlig jobb! Nå er Anna mye mer tilstede for sine barn enn mange andre, og man har selv rett til å velge sitt eget levebrød. Dere kaster dere  dere over som sultne ulver over enhver nyhet fra disse rosebloggerne, for etterpå klage over at de får leserklikk. Folkens! Jenta er 20 år, har en bakgrunn dere vet ingenting om. Dere baserer dere på alt som er skrevet i media, og tar det som en sannhet. Når det skjer terror så er dere full av hjerter og påtatt kjærlighet. Ser dere dobbeltmoralen? Det hjelper ikke være påtatt søt og medfølelsene når du i realiteten er et troll, som er råtten innvendig.

LEGG MERKE TIL NESTE SETNING: DU har ingenting med hvordan andre lever livet sitt. Du kan velge å synse så mye om det som du bare vil, og du kan være uenig om hvordan andre lever sitt liv! Men hvilken rett har du til å sitte å trakassere en 20 år gammel jente på nett? I tillegg gjør du dette i fullt navn og i full offentlighet? Vet du at dine venner, familie, barn, søsken, osv ser enhver kommentarer du skriver? Er du stolt av den du er? Er du så mye bedre enn alle andre at du kan sitte der å slenge dritt, synse om en heeeel masse du ikke vet NOE om? Hvem er du som kan sette deg opp på din høye hest, over alle andre? For meg er du forferdelig liten! Jeg har et ønske om at dere som ikke er nettroll sier fra og eventuelt sletter deres «venner». Andre nettroll kaster seg jo på, og disse folkene får man jo ikke forandret. De er rett og slett syke, fæle, narsissiter, bedre enn alle andre og umulig å endre. Har du derimot et snev av selvinnsikt og tenker at du er en av de som har deltatt på dette, og er litt flau for det så er det aldri for sent å snu! Fra nå kan du tenke deg om før du kommenterer på nett! Telle til ti, puste litt, meditere! Det er aldri for sent å snu, eller bruke deleteknappen når du har skrevet noe stygt! I tillegg kan du bruke museknappen å scrolle forbi alt som irriterer deg, og alt du ikke har noe med.

Hva om et av disse menneskene (som daglig blir utsatt for mobbing på nett), som allerede sliter med psyken sin velger å ta sitt eget liv? Vil du være med å bidra til det? Hele Norge har kastet seg på mobbebølgen. Om det er sterke energier og nymånen som dominerer spiller ingen rolle egentlig. Det fins ingen unnskyldninger for å være så stygge som jeg ser mange av dere er.

Jeg er ikke skinnhellig selv, men jeg er veldig opptatt av nettvett, at jeg alltid diskuterer SAK og ikke PERSON! Har jeg noe dritt å si om noen, så er det ofte ut fra en reell situasjon og da lufter jeg det for en god venn. Jeg skriver aldri om private ting, diskusjoner eller om andre mennesker på facebook! Private krangler og utskjelling av mennesker på offentlig vegg er noe av det styggeste jeg ser, og jeg sletter konsekvent slike mennesker fra min venneliste.

De siste dagene har det vært skremmende lesning på facebook! Hvis du syns dette innlegget har noe for seg så del det gjerne.

PS! Dere som nå sier at jeg er ute etter likes eller klikk, bloggen min er gratis, og har ikke vært i bruk på 3 mnd, men nå klarte jeg ikke dy meg. Jeg bare må skrive dette av meg, og jeg håper at dere kan skjerpe dere litt…?

Vi har en bølge med terrorangrep gående, og ikke la oss kun vise kjærlighet når vi er utsatt for noe fælt, la oss vise medmenneskelighet og forståelse også nå! Folk tar forskjellige valg. Folk gjør stadig dumme ting. Jeg er helt sikker på at du også har gjort noe dumt? Kanskje du har barn med to, tre forskjellige? Kanskje du har avlyst en forlovelse? Samlivsbrudd? Hatt sex før ekteskapet? Kjørt i fylla? Dopa deg på leppekrem uten å vite om det? Å fydda! Hadde du likt at tusenvis av mennesker hadde skrevet tusenvis av meldinger om ditt liv, dine valg, dine feil?

Å folkens, for guds skyld, la nå Vendela og Petter få lov å nyte kjærleiken! Jeg hadde likt å sett dere sitte foran Petter og Vendela og sagt alle disse stygge tingene face to face! Selv om dere syns deres forhold er forkastelig, så er både Petter og Vendela to skjønne mennesker som har rett til å være sammen med den de ønsker. At de har laget en realityserie om dette, er også opp til dem. La nå de som koser seg med realityserie få lov å se dette, så kan du hoppe over til noe annet hjernedødt som du syns er helt greit å se på!

Jeg unner dem kjærligheten og heier på dem. Om det går til helvete så er jeg den siste som jubler og sier hva var det jeg sa… Men det gjør kanskje du!?