Kategoriarkiv: Harde fakta!

Jeg kan ikke knebles

Jeg kjenner på en sterk motstand, mot å la meg kneble av andre. Om det er blanding av pms og fullmånen som gir disse tankene vet jeg ikke, eller om det er at jeg får beskjed om å slette ting på facebook som ikke passer andre, eller kanskje det er at all dritten folk snakker om meg som kommer tilbake til meg, som irriterer. Jeg er usikker. Uansett, helt fra jeg var 1 år har jeg gått mine egne veier, og alltid sagt: æ klare sjøl! At andre skal fortelle meg hvordan jeg skal være og hva jeg skal gjøre blir helt feil for meg. Jeg er ikke opptatt av A4 liv, følge normer og regler, satt av andre. Så ja, jeg er kanskje litt orginal, og tydeligvis plager det mange.

Mamma er den som står meg nærmest som mentor og selvutnevnt moderator når det stormer som verst. Mange ganger må jeg le av mamma, da hun flere ganger har sagt: «skal æ ta mæ en tur?» Det betyr at hun skal ta seg en alvorsprat med de som er dumme mot meg. Hun tar det nok verre enn meg, for jeg er tross alt vant til det. Nå om dagen fikk jeg derimot en melding av mamma: Slett nu bære den der hæstkukplakaten, den provosere bære. Delte en morsom greie med god jul din hestkuk. Alle vet jo at hestkuk e et koseord fra nord! Du kan jo til og med være en grei hestkuk! Jeg kjente igjen den motstridene følelsen jeg får når andre mennesker skal bestemme hva jeg skal legge ut på facebook. Så jeg sa: Gløm det, skjer ikkje! Mamma spurte om hun hadde fått sparken siden jeg ikke hørte på henne som moderator, men fikk beskjed at hun var på prøvetid. Veldig ofte hører jeg på mamma, men ikke alltid. Er mange år siden mamma ga opp å kontrollere meg eller noe av det jeg gjorde. Vet ikke helt når hun kastet inn håndkleet, men kanskje når jeg var 1,5? 😛

Det er umulig å gjøre alle til lags! Det som er fint nå er at jeg har ikke tenkt å prøve en gang. Jeg er fullstendig ferdig med å få misfornøyde folk til å bli glade. Jeg kan ikke slite meg ut på en oppgave som er umulig og heldigvis har jeg skjønt det. MEN, disse menneskene får heller ikke ta vekk min livsglede, eller bestemme hva jeg skal legge ut på facebook. Jeg lurer på om alle som går rundt og snakker drit om meg og bryr seg med alt jeg gjør ikke tror dette kommer tilbake til meg? Jeg skjønner ikke at jeg lever et så interessant liv, og at dere har så mye å snakke om. Er jeg ikke på jobb så sitter jeg hjemme og ser serie og strikker. Går på cafe et par ganger i uka, og noen turer innom Fresh Fitness. Thats it.

Noen ganger når jeg får høre røverhistorier om meg og menn tenker jeg: Skulle bare ønske jeg hadde meg halvparten av det som det høres ut som. LER! I og med at alle er så opphengt i livet mitt og alt jeg gjør så kan jeg ikke leve som andre folk. Så fort jeg roter meg borti noen så blir det drama og styr, og MYE snakk, og det orker jeg ikke. Når endte jeg opp som allemannseie egentlig? Den dagen jeg startet firma? Singelturer er Norges største firma for single pr i dag, men jeg hadde ikke trodd at dette skulle handle om meg. Der ble jeg tatt på senga. Er det noe man må forvente? Folks pør jo til og med hva jeg gjør med firma om jeg får meg type. Må jeg gjøre noe med firma da? Driver jeg firma for jeg skal få meg type? Eller krever Brønnøysundregisteret at jeg er singel for å drive et AS? Mitt sivilstatus har ingen noe med. Jeg har til og med vært i et forhold som dere ikke vet om. Jeg deler mye om tanker og følelser, men jeg deler faktisk ikke privatlivet mitt med alle. Når jeg ender opp i et forhold som jeg tror vil vare mer enn 7 uker, så skal jeg endre status og fortelle dere alle om det. Jeg lover. Inntil da kan dere bare slappe av angående mitt /ikkeeksisterende) kjærlighetsliv.

I allefall. All dritt og netthets gir meg styrke og power til å gjøre det enda bedre. Sånt knekker meg ikke, jeg er vant til det. Alt man er vant til er jo noe man takler til slutt. Så alle mine rare innlegg på facebook siste dagene er en protestaksjon! Jeg krever å få være meg selv. De som ikke liker meg eller hva jeg legger ut på facebook kan da bare slette seg fra fjesboka mi. No hard feelings. Jeg har annet å gjøre enn å bry meg!

Jeg er faktisk opptatt av å ha det hyggelig. Både i hverdagen og på turene mine. Dessverre lar det seg ikke alltid gjøre når man har med seg tusen folk på tur hvert år. Snakker jeg om  noen andre så er det en sak eller faktabasert, og blir delt med mennesker jeg stoler på for å løse en evt sak. Jeg går ikke rundt og snakker dritt om folk for at jeg kjeder meg, eller fordi jeg er sånn. Jobb med deg selv istedet slik at du får det bedre med deg selv, kanskje du da ikke behøver å tråkke på andre for å føle deg bedre. I dag er folk så opplyst at mange takker til og med nei til å være med på drittprat. Jeg tenker at har man issues med noen så ta det opp med rette vedkommende. Det er jo mest fair, men det tørr du kanskje ikke? Da slipper du å synke så lavt også.

Så jeg kommer til å fortsette å være irriterende glad, morsom, mye, meg selv, opp og ned osv. Det er min jobb! Det er å spre glede, og ja jeg vet at det er tøft for de som har valgt den mørke siden, men husk, det er du som har valgt. Det er faktisk ditt valg. Du har det ikke verre enn noen andre. Du kan også endre deg og livet ditt.

Jeg har fått mailer om at jeg bør slutte å dele at jeg bor på hoteller når jeg har fri, jeg må slutte å ta velfortjente ferier innimellom. For folk prater om det og irriterer seg. Jeg sitter igjen som et gedigent spørsmålstegn når sånt skjer. Skjønner ikke helt hvorfor jeg får denne oppmerksomheten av folk jeg knapt kjenner. Hvorfor bruker de dagene sine på å irritere seg hvor jeg er og hva jeg jobber med? Jeg skjønner jo nå at mye handler om sjalusi, men når jeg ikke er sånn selv så forstår jeg det ikke likevel. Blir som å prøve å forstå en psykopat når du ikke er i stand til det.

Jeg har selv skapt min drømmejobb, og alle står fritt til å gjøre det. Men at jeg er blitt allemannseie som skal snakkes dritt om, knebles, og hetses? Det må dere bare gjøre.

Jeg er bryr meg rævva, og derfor kommer jeg til å fortsette å provosere dere, med å være meg selv. Fullt og helt, og kanskje litt til!

Sola skinner, og det er nydelig ute. Var på tur å skrive gå ut å sniff på blomstene, fokuser på noe vakkert og positivt, men det er visst 1 søndag i advent i dag. Kanskje det er flotte snøkrystaller å se på. Kanskje du kan lage engler i sneen? Kanskje du også er i stand til å finne glede i livet ditt.
Det du ser etter er det du får. Så velger du fokusere på alt som er negativt, da har du lagt lista for hvordan livet ditt blir/er.
Du lager din dag, hver eneste dag! Ikke skyld på andre for hva som går galt med ditt liv. DU er ansvarlig! Du legger lista. Vil du bruke din tid på å være negativ og snakke dritt om folk så er det mest sannsynlig slike venner du har/får også…. og da vil jo hverdagen forbli forpestet. En skikkelig opprydding anbefales. Det gjør veldig godt etterpå, når du kjenner roen som senker seg.

Jeg syns det er så trist, hvordan folk behandler hverandre, men samtidig vet jeg at skitsnakk, sjalusi, nettroll og hets er kommet for å bli. Det er lite vi kan gjøre med det, men samtidig tror jeg at om vi setter litt fokus på det så kan ting bli litt bedre. Nå ser jeg ofte i kommentartrådene folk som er oppgitte over hva folk skriver. Folk takker oftere nei til å delta i slike diskusjoner, og oftere og oftere hører jeg folk si at drittsnakk bare slår tilbake på dem selv. At de som snakker om andre bare skal hevde seg selv, og de faktisk mister respekten for sånne mennesker.

Vet ikke helt om jeg skal føle meg beæret over all oppmerksomheten? De må jo være fans? Går det ann å ha en hel fanklubb med haters? For det er jo det egentlig. Beundring som har gått seg vill? HAHA. Nei jeg skal slutte å tulle nå. Vet ikke hvorfor alle disse ordene kom i dag. Men ut skulle det. Jeg har tydeligvis et ønske om å forandre verden. Om at turene mine skal være roserøde. Om at vi skal kose oss som venner og akseptere våre forskjeller. Folk vet at jeg er opptatt av det. Folk vet også at jeg har regler. Folk vet at jeg «stadig» utestenger mennesker som ikke følger mine regler. Regler om vanlig normal folkeskikk. Regler om måtehold med alkohol. Regler om å være grei å la være å skape kvalme, drama og skittsnakk. Jeg kan velge. Jeg bestemmer. Det er mitt firma. Disse menneskene er jo ikke de jeg står høyest i kurs hos. Men husk dette folkens! Når noen sier at de ikke får være med på tur mer, så har de gått langt over mine grenser, både en og to ganger. Jeg er særdeles tålmodig. Jeg tåler MYE. Men jeg tar ikke imot dritt mer. Hverken på jobb eller privat. Da får det konsekvenser. Jeg er ikke desperat. Jeg trenger ikke alle kunder. Jeg velger mine kunder. Jeg er et menneske som driver et stort firma, jeg møter mange mennesker og jeg er ikke interessert i å bli utbrent å ikke klare jobben min pga skitfolk. Heldigvis er det de på nettet som er verst, og de kommer sjeldent på arrangementer. Kun 1 gang på 8 år har jeg fjernet et menneske fra en tur med politiets hjelp.

Så dere som tror at jeg kun ligger på sei solseng og koser meg, dere tar så feil. Dere aner ikke hvor mye jobb som ligger bak å drive et firma, og hvor mange forskjellige mennesker jeg må forholde meg til. Selv om jeg ligger på ei solseng en time eller to, har jeg fortsatt ansvaret for 50 mennesker. Døgnet rundt skriver folk og ringer til meg. Er du på nett er du på jobb. Derfor jeg elsker tiden etter dere har lagt dere, da er det stille. Så å være selvstendig næringsdrivende er skittøft, og det er ensomt til tider. Jeg har aldri fri, og kan ikke bruke tiden min på drama og tull. Jeg kommer til å være enda mer konsekvent på det fremover. Jeg er ikke interessert i å få telefoner eller samtaler på arrangementer om hva noen har sagt om meg. At folk er sjalu eller snakker. Det spiller ingen rolle. Hva skal jeg med den infoen? Ta dem? Skjelle dem ut? Kjæfte? Nekte dem tur? Det er info som går rett i søppelbøtta, der den hører hjemme.

Er jeg på et arrangement kan dette være ting folk snakket om: Hun drikker på arrangement. Hun drikker ikke på arrangement, sitter der edre og er alkoholpoliti. Hun danset med en fyr. Hun nekter å danse med folk. Hun fortalte en grovvits, hun er vulgær. Hun er for ordentlig og seriøs. Hun gjør ditt og datt. Så har vi de som bruker hele arrangementet/sydenturer til å sjekke opp priser om hva jeg betaler for dem, slik at de kan lage regnestykke om hva jeg tjente den helga. Håper de trakk i fra oppgradering til hjemmesiden på 30 000,- Eller forresten, den vet de nok ikke om tror jeg 😉

Bare snakk i vei folkens. Fra nå vil jeg ikke høre mer om det. Nå skal jeg leve livets glade dager, og du er velkommen til å bli med på det om du ønsker! Livet er for kort til å holde på sånn her. Jeg bruker ikke tiden min på å snakke skit om deg, så finn på noe annet du også!

Ønsker at du tar med deg disse setningene inn i søndagen:

1) Har du rett til å dømme andre for måten de lever livet sitt?
2) Er du så perfekt selv at du kan gå rundt å snakke stygt om andre hele tiden? (gjelder notoriske skitsnakkere)
3) Blir du glad av måten du lever på? Gir dette deg noe?
4) Er du narsissist kan du gi søren i å tenke på tinga over, da det har null effekt!

Tenk om du:

Sluttet å være sjalu og ble mer raus og rosende ovenfor andre mennesker.
At man fokuserer på at det man sier til andre er utelukkende positivt. Ellers kun konstruktive og saklige tilbakemeldinger. At man ikke angriper andre om ting man ikke vet eller tror, men at man spør. At man alltid tenker at en historie har to sider, før man tar en avgjørelse, eller lager seg opp en mening.
At man kan unne andre å lykkes i livet med ting du ikke har lykkes med selv.

Tips til deg også: GI LITT MER FAN!

Må du «sitte» med telefonen?

Ja jeg må det. Vi satt på vorspiel på julebordet forrige helg, da jeg flere ganger fikk litt småkjæft fordi jeg kjapt så på telefonen. Da snakker vi ikke om å sitte å surfe statuser, for det gjør jeg sjeldent. Men vi snakker om å sjekke meldinger, samt svare kunder som var på tur til julebordet på dag 2. Nye kunder, som lurer på ting.  Jeg er selvstendig næringsdrivende og jobber mye. Egentlig har du aldri fri når du jobber som selvstendig. Min jobb er for det meste på facebook, og selv om jeg så gjerne skulle lagt bort telefonen 100% og viet all min tid til dere som er tilstedet, så er det flere ting jeg har å ordne med 50 mennesker på et arrangement. Jeg er tross alt på jobb, selv om det ikke ser sånn ut alltid, siden vi er i hyggelig lag, og også jeg tar et glass vin eller tre.

Derimot liker jeg veldig godt at vi er bevisste på telefonbruk, og  har respekt for mennesker som snakker til oss. Jeg sier alltid unnskyld og sier jeg er nødt å svare en kunde, og gjør det jeg må for så å legge telefonen bort igjen. Jeg har alltid telefonen på lydløs og ingenting som plinger og lager lyd.
I tillegg er mye av jobben min markedsføring. Det å ta bilder å vise andre hvordan vi har det på arrangementer. Så selv om jeg er med dere på all moroa, så har jeg ikke fri.

Fra jeg våkner til jeg legger meg er det folk som spør om ting. Noen ganger overser jeg dere. Det gjør jeg med hensikt. Når dere spør om veien til et arrangement som er i februar kl 0130 om natta, så venter jeg til dagen etter. Selv om det ser ut som jeg er aktiv på facebook så betyr det ikke at jeg har lyst å jobbe på natta også. Jeg trenger koble ut jobben litt, så derfor svarer jeg så fort jeg kan og orker. Står jeg som aktiv, betyr det ikke at jeg sitter foran pcen heller. Jeg må passe på helsa mi oppi det å drive eget firma og ofte jobber jeg fra morra til kveld. Da er det viktig å legge bort telefonen i ny og ne, og du vet jo at jeg svarer deg ganske så kjapt uansett. Beste og letteste måten å få svar på er faktisk å kontakte meg via hjemmesiden og jobbmailen min.

På de fleste arrangementer er det mellom 50 og 100 mennesker, og da ønsker jeg at alle skal føle seg ivaretatt og få den informasjonen de trenger. Noen er også allergisk mot å klikke seg inn på hjemmesiden for å finne priser og info og spør meg istedet. Da henviser jeg deg til hjemmesiden og det er flere grunner til det. Skal forklare kjapt hvorfor. På hjemmesiden er det ofte flere alternativer du kan velge mellom. Enkeltrom, dobbeltrom, uten rom osv. Er det med mat, transport, fly, osv. For at jeg skal sitte å ramse opp alt dette, så leser du veldig fort og greit selv. Da får du all info du trenger, og jeg slipper svare på mange sånne mail hver dag. Hvis jeg kun sier prisen til deg, så vet du ikke hva det inkluderer, og da kan du synes det er dyrt eller kanskje uinteressant. Kanskje jeg vil at du skal lese at vi har mye gøy vi skal gjøre i en lavvo før middag. Du må få med deg alt, for å se hvor mye du får for det du betaler for. Så det er ikke for å være vanskelig, men når man driver et firma alene så må ting effektiviseres og gjøres på best mulig måte. All informasjon du trenger til arrangementet, som adresse, sted, klokkeslett osv, finner du alltid på hjemmesiden: www.singelturer.com

Bruk tiden din på de du bryr deg om og er glad i, å legg bort telefonen når du kan. Livet er her og nå og tiden vi kaster bort på nett får vi aldri tilbake. Anbefaler alle som ikke har deltatt på Singeltur bli med å ha det gøy! Få nye reisevenner!

 

«Trine» advarer mot norske menn som reiser til Asia

Jeg kaller henne Trine fra nå. Hun ønsker at jeg deler hennes historie, både fordi den er viktig og surralistisk. Hvor mange av oss tenker på at partneren du møter faktisk kan være hivpositiv? Hvor mange spør om de har testet seg siste årene? Hvor mange spør om de har hyppige reiser til Asia?
Trine hadde vært sammen med «Ståle» i 6 mnd da han fridde til henne. Først skulle de på hver sin ferie. Han løy å sa han skulle et annet sted enn han skulle, og dro istedet til Thailand.
Da Trine kom hjem fra sin ferie så fikk hun mail fra en dame fra Thailand, som hadde søkt henne opp for å advare henne mot mannen sin. Hun var prostituert og hivsmittet, og kunne legge med bilder av henne og mannen hennes som bevis på deres hyppige treff. Ståle var ikke opptatt av å beskytte seg ved bruk av kondom, noe som bekrefter mistanken om at Ståle er hivpositiv.

Trine avsluttet forholdet og har nå snart brukt et år på å teste seg for hiv. Hver måned tar hun blodprøver for å se om dette saktevoksende viruset har spredd seg i kroppen hennes. Hun har 4 måneder igjen før hun vet resultatet. Hun beskriver dette som en enorm påkjenning, og stor frykt for å være smittet, da hun har hatt ubeskyttet sex med mannen i 6 mnd. Politiet har innkalt Ståle 3 ganger for å ta blodprøver. Dessverre kan han nekte på dette, noe han også har gjort, noe som betyr at Ståle fortsatt har seg med damer uten å fortelle at han mest sannsynlig er hivsmittet. Ståle er en norsk mann på 57 år.

Tenk om du skulle måtte leve med frykten angående å være hivsmittet i et år. Måned etter måned, dag etter dag…. 365 dager med frykt.
Er det fler og fler som har hiv? Bør vi begynne å tenke at ubeskyttet sex er en veldig stor risk?

Å dere menn som drar og har dere i Thailand, flere av dere har partnere hjemme. Dere risikerer å smitte hele familien deres, og ikke minst kjæresten. Jeg tenker at den dagen du har tatt det valget om å ha det med prostituerte i Asia, hvor det kryr av hivsmitte, så bør du også ta det ansvaret at du lar være å ha deg med kjæresten din når du kommer hjem, eller andre damer uten gummi. Jeg kjenner samtidig som jeg skriver dette at det jeg sier er som å pisse i motvind, det har ingen effekt. Sånne menn har hverken samvittighet eller empati. Slike menn driter i om de smitter noen, de tenker kun på seg selv og sine egne behov.

Denne mannen finner du også på Møteplassen og Tinder. Noe å tenke på?

Vær forsiktig!
Å «Trine» <3 Jeg tenker masse på deg skal du vite!

Hvorfor vi lever i et bruk- og kastsamfunn!

Mange lurer på hvorfor vi har endt opp med et bruk- og kastsamfunn. Det er egentlig et enkelt svar på det. Først og fremst så lever vi i et samfunn hvor vi har dårlig tid. For å klare å være så perfekt som omgivelsene forventer, alt fra supermamma, søster, kollega, kjæreste, osv, skal man i tillegg ha et perfekt hjem, en trent kropp og ta vare på alle vennene sine. I tillegg er det 1 million single der ute, noe som betyr at det bare er en foreldre til å gjøre alle disse gjøremålene.

Siden vi snakker nå om de som har barn, så kan dere tenke dere jobben som skal til når mine og dine barn skal fungere sammen. I tillegg får noen våre barn på toppen av det hele og skal samtidig pleie et kjærlighetsforhold.

For det første er vi blitt late, og det meste kan skaffes på nett uten å gå utenfor døra. Det blir brukt mer tid foran sosiale media enn på ekte mennesker, og er man sammen med ekte mennesker så sitter man samtidig på sosiale media.

Før i tiden måtte vi be noen på en date, kanskje lage mat, gjøre litt bryderi for å bli kjent med noen. Nå er det nettet som ruler. Veldig mange orker ikke engang skrive noe om dating eller mat før de hopper rett på sak og spør i første setning om du er kåt.
Hvorfor bruke tid, energi og penger på å involvere deg med noen når du bare kan få sex levert på døren, uten noe mer fuzz. Akkurat som kolonial.no. Så trenger man ikke forholde seg mer til det, før den ene har utviklet følelser og lager drama, vil mer osv.

Før da vi var ung så var alt så enkelt. Da var det sånn: Jeg liker deg, du liker meg, skal vi være kjærester. Nå er det lange smørbrødlister over hva vi ønsker av egenskaper hos en parter. Så om vedkommende ikke har disse, så vil denne personen mest sannsynlig bli brukt som lekevenn og sexpartner inntil noe bedre dukker opp. Når vedkommende blir kastet fra seg som piece of shit  nok mange ganger, så blir vedkommende skeptisk til det motsatte kjønn, og mister troen på kjærligheten. Når vi kommer dit at vi har mista troa på kjærligheten, og i tillegg har satt opp en mur like stor som kinamuren, så skjønner man kanskje hvorfor det ikke er lett å komme inn i en god relasjon. Mange skylder på andre, mens man er sin egen verste fiende.

Når du vet og anerkjenner at det er dine issues som forhindrer deg å finne kjærligheten, så kan man jobbe med disse tingene, men de fleste velger å sitte i fornektelse og skylde på andre. Sånn fortsetter de i gammelt mønster og kommer aldri ut av det.
Hvis man kunne legge bort alt man har opplevd før, så ville man ikke vært så komplisert. Det å starte på nye blanke ark. Så de aller fleste starter en relasjon med en stor mur, masse skeptis, en liste av krav til motparten, og i tillegg orker de ikke gjøre noe særlig selv, for å få dette til å fungere.

Noe av det vanskeligste man gjør i en ny relasjon er å være ærlig. Om man ikke klarer å ta de vanskelige samtalene så kommer man heller ingen vei. Det er på dette punktet man avslutter en relasjon som kunne blitt bra, fordi man velger å holde seg på den trygge siden, den siden hvor du slipper å gå inn i noe, slipper å utsette deg for å bli såret, slipper å bli avvist. Trygt, men boring!

Så alle som sitter på nettsider og trykker og håper at kjærligheten kommer seilende forbi, det fungerer sjeldent sånn. Det er sjeldent en quick fix og en lett løsning. Jeg blir stadig imponert av mennesker som møter hverandre og innen en uke er de i et forhold. Enten må de leve på en rosa sky, eller så har de faktisk ikke den muren og alle de sperrene som andre folk har. De er der de var når de var 14. Jeg liker deg, liker du meg? Jeg beundrer mennesker som er villig til å ta så store risikoer, jeg vil tro at de har det mer gøy enn oss andre, og tenk alle de gangene det faktisk går bra.

Så, kjære deg som leter og søker og samtidig er superfrustrert over at folk er useriøse. Du MÅ gjøre jobben. Ingenting kommer av seg selv. Det krever åpenhet, kommunikasjon, en hel del jobbing, svelge kamler, ofre seg litt, møtes på halvveien, gi og få. Det er dette som er et forhold, og folk blir mer og mer komplisert jo eldre de blir, og jo lengre de er alene. Om du bare vil gjøre som du selv vil uten å ta hensyn til noen, ja, da passer du faktisk best å være alene. Da kan du jobbe deg ihjel, henge på barer hver helg å drikke deg drita uten at noen bryr seg, sitte å lete etter sexpartnere på nett, men da må du ikke klage over singeltilværelsen. Da har du faktisk valgt å ha det sånn selv. Man kan også tenke litt over om man er attraktiv som partner. Er du en god kjæreste?

Og er du en av de som er villig til å gjøre den jobben for å få et forhold til å fungere, husk å finn en som er villlig til å gjøre det samme, ellers er det dødsdømt før det er begynt!

Anbefaler å møte folk i real life å bli med på singeltur 🙂
Mange finner hverandre der selv om det er en reisegruppe for de som ønsker reisevenner. www.singelturer.com

Ha en strålende dag!

Shiny-wax er svindel.

Jeg hadde bestilt voks på nett, fra en nettside som reklamerer på facebook.
Voksen var et introduksjontilbud til 49,-. Dagen etter trakk de meg 799,- til, og noen dager etter 380,- til. Nå har jeg sperret kortet mitt.
SÅ anbefaler alle være litt obs på hva de bestiller på nettet. Sjekk kommentarer fra andre, da jeg i dag ser at det ligger en god del advarsler fra andre på facebook, som har opplevd det samme.

Prosedyren på nettsvindel er å sperre kortet å bestille nytt. Så kan man reklamere å søke om å få dekket dette av banken. Banken kjente godt til dette tilfelle.

Så en liten advarsel til dere. Når dere skriver til dem på facebook får man en autoreply til å kontakte dem på kundeservice. Når du kontakter dem på kundeservice får du en autoreply, og det var dette som gjorde meg skeptisk. Hvordan kunne de svare på akkurat det jeg hadde spurt om på 3 sekunder? Der står det at varene er på tur og at de har stoppet trekkene fra din konto. Dette er bare tull, og du må kontakte banken snarest.

Til dere som lager webinarer

Jeg elsker å lære nye ting og deltar ofte på webinaret. En perfekt måte å få ny input på, uten å måtte gå ut av huset. Jeg har lært sykt mye, og jeg er takknemlig for muligheten man har til å få gratis input fra andre som ønsker å dele.

Men, jeg har en travel hverdag og jobber mye. Tid er penger, eller no. Det jeg prøver si er at all den tiden dere bruker på intro, er grusomt kjedelig, og jeg tar meg selv i å ville logge av hele skiten. Jeg har ikke behov for å sitte å høre på i 10 minutter hvor dere sier hei til alle på chatten og hvor de bor. Jeg er klar over at dette blir gjort for at folk skal tro det er mange folk på webinarene, slik at dere kan spille de av flere ganger, men pliiiis. Kan dere ikke komme til poenget?

Jeg håper og tror det ikke er bare meg som skiter i hvor de andre sitter eller bor?

Sånn, det var alt jeg hadde å si om denne evinnelige chittchattinga dere driver med, hvor budskapet drunker, setninger og fortellinger blir avbrutt av stadig kommentarer og heeeeeei Anita.

Gud så kjedelig… !

Ut av ensomheten med singelturer

Å føle seg alene eller ensom er ikke lenger tabubelagt, og fler og fler innrømmer at de føler seg alene. Man kan plutselig bli alene av ulike årsaker og dermed miste et nettverk man alltid har vært vant til å ha, kanskje venner velger side i forbindelse med et samlivsbrudd. Kanskje man isolerer seg i et dårlig forhold, eller kanskje alle venner har små barn, er blakke eller har partner. Det kan være mange grunner til at man ikke har noen å dra på byen med, konserter, eller reise på ferie med.

I 2009 var det i forbindelse med mitt eget samlivsbrudd at jeg startet opp Singelturer. Vennene mine hadde små barn, jeg barnløs og alene. Jeg kjente på et enormt stort tomrom i helgene, og ikke minst når ferietid kom, og jeg ikke hadde noen å dra på tur med.

Singelturer er en reiseklubb for de som ønsker reisevenner. Så nå trenger du ikke være alene lengre, hverken på julaften, nyttårsaften, påsken eller sommerferien. Det er ikke kleint sjekkeopplegg på våre turer. De fleste som drar er fullstendig fornøyd med å være singel, nyter livet og elsker å reise på tur. De bryr seg ikke om alder på folk, sivilstatus eller om det er flest damer på tur. For det er det, enn så lenge. Mange menn har kommet på banen og oppdaget for et utrolig morsomt konsept Singelturer er. Så det øker med faste kunder  når det kommer til menn også. Det skal også nevnes at mange finner den store kjærligheten på tur, og jeg har koblet mange hundre mennesker i løpet av årene.

I løpet av årene fyllt med mye jobb, lite lønn, stor risiko og ikke minst netthets- og nettroll har jeg møtt mye motgang, og i perioder har man lyst å gi opp! Det som har gjort mest inntrykk på meg i løpet av årene er alle som sier de har fått et nytt liv pga Singelturer. De som har fått nye venner og har begynt å se meningen med livet igjen. Som gleder seg til turer og til å se sine nye reisevenner igjen. Jeg har en kompis, han er blitt en god venn nå, som var langt ned da han meldte seg på påsketur for 5 år siden. Han hadde mistet mange mennesker rundt seg og han var på tur å avslutte sitt liv. Han takker meg ofte for at han er i livet. Det høres veldig dramatisk ut, og det var det, men han kom seg ovenpå igjen, og fikk sosialisert seg igjen etter å ha stengt seg fullstendig inne over lengre tid, og havnet lengre og lengre ned i kjelleren. Selv om han kanskje er yngst på de de fleste turer så bryr han seg ikke om det, han storkoser seg.

Så hver gang jeg har motgang eller er sliten av en krevende jobb, så tenker jeg på alle dere som takker meg for å ha fått et sosialt liv og livsgleden tilbake. Jeg er selv mye alene etter å ha blitt isolert etter mange år med kyssesyka og ME. Jeg gleder meg til enhver tur og ethvert arrangement. De ukene jeg sitter hjemme og venter på neste tur er så verdt det. Jeg elsker jobben min og jeg elsker alt det morsomme vi finner på på turene. Jeg er blitt glad i dere som en liten ekstra familie, og dere er mine venner og bekjente.

Til helga og helga etter så er det julebord som står for tur, og heeei så jeg gleder meg, og jeg tror ikke jeg er alene om det.

Takk til dere som holder Singelturer i livet, og velkommen til deg som ikke har oppdaget Singelturer enda. Du går glipp av noe med å sitte i komfortsona di og ikke joine oss.
Her er det bare å komme ned fra gjerdet. Alle er velkommen uansett alder, og alle blir inkludert. Det er mellom 50-150 mennesker på våre arrangementer, så om du tror du er for gammel, så er det mange i din aldersgruppe. De fleste på turene våre er over 40 år, og dessuten sier dere jo at alder bare er et tall 😉 Som singelturvenner så er det hvertfall det!

Gleder meg til å se dere! 🙂
Her finner du alle våre arrangementer: www.singelturer.com

Tørr du endre livet ditt?

Tørr du å kjenne på følelser? Å bevisst gå inn i mørke rom som du aller helst ikke besøker frivillig? Der hvor smerten brer seg i hele kroppen. Angsten og frykten kommer frem. Tårene presser på. Du dytter bort disse tankene daglig. For å overleve kanskje? Det er helt nødvendig. Vi mennesker kan ikke gå hver dag å tenke på alt vi har opplevd som har vært vondt, eller alt vi er redd for i fremtiden. Da vil vi få angst og et begrenset liv.

Men det finnes muligheter for begge deler. For å kunne gå tilbake til de mørke rommene, og hente frem ting du har begravd. Hva er vitsen med det tenker du kanskje? Da får jeg det bare vondt. Jo, men da vil jeg spørre: Har du det ikke vondt allerede? Sliter du ikke med dette selv om du fortrenger det? Lever du ikke livet ditt i en begrenset utgave av deg selv? Holder du mennesker på avstand for å slippe å vise hvem du er? Lever du i kjærlighet, eller stenger du deg inne i gamle mønster og vaner, hvor du slipper være sårbar, der det er trygt? Da lever du et begrenset liv. Veldig mange lever sånn i dag, og det er det mange årsaker til. Det blir mer og mer vanlig å leve alene. Da får man det akkurat som man vil, og man orker ikke mer svik, bedrag, smerte, vonde følelser, avvisninger og drama. Jeg forstår denne følelsen godt, for jeg har levd alene 22 av de 25 siste årene. Jeg har vært i forhold i ca 3-4 år av livet mitt, resten alene. Da jeg var 18 og jomfru opplevde jeg en voldtekt som gjorde at jeg la på meg 30 kg på veldig kort tid. Dette ble min beskyttelse. Jeg skulle ikke være attraktiv for menn lengre, og det var vel også en god del trøstespising inni bildet. Dette gjorde at jeg ikke klarte å knytte meg til noen. Så jeg var alene i ca 15 år pga denne opplevelsen, hvor jeg hadde så dårlig selvbilde at jeg ikke klarte treffe noen. Jeg var deprimert og syns jævli synd på meg selv!
Så fikk jeg en wakeup call som snudde livet mitt.

Jeg holdt på å brenne inne og måtte hoppe nesten 9 meter fra en blokk for å overleve. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø, før jeg traff bakken, men jeg reiste meg rett opp, sprang til naboen og fikk reddet alle som bodde i blokka. Det jeg fikk «beskjed» om denne natta var: Skal du kaste bort hele livet ditt fordi du ble dopet ned og voldtatt? Skal du la en episode som det gjøre at du slutter leve? I løpet av 10 sekunder kan livet bli tatt fra deg. Og meg. Som jeg fikk en kraftig påminnelse om denne natta. Denne opplevelsen snudde alt. For det første måtte jeg kjempe med søvn og dødsangst i et helt år etterpå. Så måtte jeg kjempe i rettsak i 6 år, da entreprenøren slo seg konk. Jeg endte opp på avklaringspenger og satt med husleie på to steder mens byggeprosessen tok lenger tid enn forsikringspengene varte. Jeg satt i en bøtte med betong opp til halsen. Kunne ikke røre meg. Kunne ikke selge bygget, og holdt på å gå konk i mellomtiden. Vi var 5 familier i denne situasjonen.
Dette lærte meg mye om å aldri gi opp! Selv om ting ser håpløst ut så er det alltid håp, selv når man ikke ser det. Jeg lærte å akseptere de tingene som er urettferdig og ikke får gjort noe med. Og jeg lærte å bygge meg opp fra scratch, når alt man eier og har er trusa man har på seg.

Jeg har bygd opp livet mitt flere ganger. Etter langvarig stress og traumer fikk jeg kyssesyka, virus på balsenerva, ME, fibromyalig, stoffskifteproblemer, rygg og nakkeproblemer etter fallet. Jeg lå i senga i 2 år i strekk. Var så svimmel at jeg måtte krype på do. Jeg holdt på å besvime flere ganger om dagen. Jeg var livredd, og det er ikke mye hjelp å få hos leger med slike diffuse symptomer som ME.
Så når jeg klarte karre meg på bena, satte jeg i gang en omfattende prosess. Atter en gang måtte jeg snu livet mitt på hau for å finne løsninger. Hva kunne jeg selv gjøre for å restarte en kropp som har fullstendig kræsjet? Jeg la om kostholdet fullstendig. Hele livsstilen. Gikk til all behandling som finnes for å roe ned en kropp som er i fullstendig flight or fight modus. Stressrelaterte sykdommer med binyresvikt er vanligere enn man tror og man jakter på løsningen. Dessverre er man ofte overlatt til seg selv.

I allefall. Jeg gikk ned 30 kg i prosessen. Jeg ble stadig bedre og bedre. Klarte mer og mer. Årene i isolasjon hjemme var snart en saga blott og jeg økte aktiviteten på firma samtidig som jeg klarte mer. Endelig fikk jeg et mer sosialt liv. Det var så etterlengtet. Så det jeg prøver å si er at man må aldri gi opp. Man må aldri slutte å tro at man kan bli bedre. Da har man tapt. Men hadde noen kommet å sagt til meg mens jeg lå syk i senga de to årene: Nå må du ta deg sammen og komme deg ut av senga, så skjønner jeg hvor provoserende det høres ut. Man må ha vært der for å klare å forstå hvordan denne sykdommen fungerer. Noen får energi av og gå tur, og noen blir rett og slett syk. Har man tomt batteri, så er det tomt. Da skal man ikke presse seg til aktivitet. Veldig ofte brenner ME etter kyssesyka ut, men det kan dessverre ta mange år.

Veldig mange forstår ikke at jeg legger om kostholdet, og prøver ut forskjellige ting. De sier: Vi må jo kose oss. Jeg tror ikke mange forstår hvordan det er å være så syk at om du putter noe feil i kroppen så får man svi i dagesvis i ettertid. Man koser seg ikke når man må betale en stor pris for det etterpå. Før om jeg drakk alkohol brukte jeg en uke å komme meg. Andre bruker et par dager ofte. Det er ikke det samme å være syk som frisk. Så joda, man må kose seg, men med måte og etter den helsa man har. Jeg er der jeg er nettopp fordi jeg har levd som jeg har gjort, og jeg er nødt til det for å ha energi og føle meg frisk. Det er dessverre mange som ikke tar grep over helsa si før de blir syke eller det kan være for sent. Det ønsker jeg ikke for mitt liv. Jeg ønsker et godt og langt liv. Med frisk kropp og sinn, og mye energi til å gjøre de tingene jeg drømmer om.

ALLE mennesker har vonde ting de går gjennom. Men vi reagerer forskjellig på det. Noen blir stille og tilbaketrukket, mens andre utagerer og lar det gå ut over andre. Noen velger å gjøre noe med fortiden og de hindringene som har kommet i veien, og det kan være lurt. Mange går rundt med masse smerter i kroppen og ikke minst dårlig/ustabilt humør/psyke. Det gjør at små ting fort kan gjøre at man tar en tur nedi kjelleren så fort man får utfordringer, eller lettere får tunge tanker. Det er hjelp å få til dette, men det krever at man har et ønske om selvutvikling.

Mange ganger lurer jeg på hvorfor ikke mennesker tar seg selv i nakken og gjør noe med livene sine? Nå skal jeg ikke si at jeg er perfekt, men jeg jobber med meg selv omtrent hele tiden. Jeg pusher grenser, jeg gjør ting jeg ikke tørr, tar hele tiden risiko og sjanser, følger drømmene mine, fått hjelp til å bearbeide mine traumer/arr på sjela. Når jeg oppdager at det ikke er noe jeg tørr, så gjør jeg mer av det. Å gå ut av komfortsona gir en mestringsfølelse. Å sette seg mål og nå de er moro! Å ha noe å jobbe mot, være engasjert, drømme, nå drømmer. Klarte jeg det, så kan du også klare det. Jeg hadde ikke gode forutsetninger. Jeg har vært kjempesyk og griseblakk, likevel finnes det muligheter. Livet kan endre seg så mye på bare 2 år.

Mange tror ting har kommet lett for meg og at jeg lever et liv i sus og dus på hoteller og i syden. Jeg har jobbet steinhardt hele livet. Jeg har opplevd mer dritt enn de fleste kan drømme om. Motbakkene har vært bratte! Men jeg har aldri gitt opp! Jeg har alltid hatt troa på at dette skal jeg klare, og jobbet målretta og hardt mot målet. Du kan være fornøyd med hvordan du har det nå, eller du kan velge å endre livet og hverdagen din!
En start er å få en sunnere livsstil, og mer positiv tankegang! Da er man godt på vei!

Vil du endre livet ditt, må du endre måten du tenker på!
Jeg og livsstilscoach Beate Pedersen holder helgekurs på nyåret.
Jeg garanterer at du blir inspirert!

Vi kommer også til å ha et eget arrangement for single, hvor man vil få tilpasset et foredrag for å lykkes med å tiltrekke seg en partner. Dette handler ikke om at ingen ikke vil ha deg. Det handler faktisk om deg selv! Igjen, vil man endre livet sitt, må man gjøre noe annerledes enn du gjør i dag!

Her får du tilbud om forskjellige tema:
Kostholdveiledning.
Selvutvikling.
Ut av offerrollen.
Grensesetting.
Stå stødig i din egen styrke.
En aktiv hverdag.

Er du en foredragsholder som har noe å tilby gruppen, og ønsker være med, ta kontakt.

Det blir også kos på kveldstid med god mat og drikke.

Ønsker dere en god søndag, og håper dere fant historien min inspirerende og ikke bare irriterende.

God klem!

Jeg tar opp kampen mot kiloene, vil du være med? 12 ukerskurs, kun 2500,-

Har du først lagt på deg mye og blitt overvektig vil kroppen alltid hige etter å komme tilbake dit. Jeg har vært en jojoslanker i hele mitt liv, og fikk kyssesyka i 2009 som gjorde at jeg måtte legge om kostholdet fullstendig for 5 år siden. Jeg har levd på nazi diett uten hvetemel og ost, og ettersom jeg ble friskere så begynner man naturligvis å spise det man tror man tåler igjen. Det som er viktig å skjønne er at om man spiser et kosthold bestående av ren mat, proteiner, fett og grove/sunne karbohydrater vil man kunne klare å holde vekta over tid, og uten at du skal måtte fokusere på slanking. Å være konstant på slanking er hverken hyggelig for deg eller de rundt deg, så lær deg et kosthold som passer både hjemme med familien, på jobben, og på fest.

Jeg la på meg 30 kg da jeg ble voldtatt som 18 åring. Disse kiloene ble jeg ikke kvitt før traumen var bearbeidet, men dette gjorde at jeg prøvde alt av slankekurer, og jojoslanking gjør at du setter ned forbrenningen. Alle vet jo at ingenting er varig så lenge du går tilbake til gamle vaner, noe mange gjør, fordi de mobiliserer viljestyrke i den perioden et kurs varer. Dette er helt feil måte å gjøre det på og ca 90% går opp i vekt igjen etter å ha gått ned! Jeg holdt faktisk vekta i over 4 år, noe som er veldig bra, og jeg vet ikke om jeg hadde gått opp så mye om ikke p pillene veltet meg av lasset. I allefall. Skal du gå ned i vekt å holde deg der så er du nødt å kutte ned på sukker, hvetemel og stivelse.

I april begynte jeg på p piller, i tillegg var stoffskifte lavt. Det gjorde at jeg la på meg 7 kg på kun 3 uker. Jeg ble så fortvila at jeg sluttet sporenstreks på p pillene! Men da var allerede hormonene ute på sykkeltur.

Etter 3 mnd i utlandet i sommer så ballet det på seg, og nå har jeg 10 kg som jeg skal ned. Heldigvis så vet jeg hvordan jeg gjør det, da jeg har satt sammen det perfekte livsstilskurs. Jeg teller ikke kalorier, veier ikke mat, men spiser alt jeg vil, av den maten som er anbefalt. Jeg føler et utrolig velvære når jeg spiser blodsukkerstabil mat og jeg fyser ikke på godteri i det hele tatt. Jeg føler ikke at jeg forsaker noe, og det første mange spør om på kurset er: Kan jeg drikke vin? Ja, du kan faktisk drikke litt vin! Du skal jo finne en fin måte som du kan leve på resten av livet, da skal vi også kunne kose oss.

Har du lyst å være med å gå ned noen kilo i høst sammen med meg? Jeg har gjort det før, og jeg har hjulpet hundrevis av folk ned i vekt og til en sunnere hverdag. Livsstilsykdommer forsvinner og symptomer bedrer seg! Du føler deg fresh og friskere, lettere og gladere. Du vil føle at kroppen din takker deg for at du spiser sunt. Det er ingenting som er forbudt når du deltar på kurset, men det handler om å lære om å ta bedre valg. Å lære om kosthold gjør at det blir lett for deg å ta bedre valg. Alle som går på kurset merker fort forbedringer og vektnedgang. Overraskende mange fortsetter å leve sunt og går aldri helt tilbake til gamle vaner. Om du bare kutter ned på en cola pr dag, så er det 10 000 sukkerbiter i året. En liten dårlig vane kan snu mye, forebygge diabetes og holde vekta stabil.

Mandag 25 september kl 20 starter jeg opp kurs på Jessheim. Blir det mange påmeldte vil jeg også kjøre kurs kl 18.
Du går på kurs i hele 12 uker, og møter opp kun hver 14 dag. Kurset koster kun 2500,-
Send meg en mail på lisbeth1975@gmail.com for påmelding!

Nå har du sjansen til å få en lettere og bedre hverdag. Anbefaler også menn å melde seg på!
Kurset passer for alle som ønsker en sunnere hverdag, lære å spise sunnere eller trenger gå ned i vekt.

  • Ingen telling av kalorier
  • Ingen veiing av mat
  • Veiing av kropp KUN hver 14 dag
  • Lære om blodsukkerstabil mat
  • Frie radikaler
  • Mentale utfordringer
  • Oppskrifter, matplan, gruppe på facebook

Jeg vet hva du er redd for!

Du er singel på hva da? 2 året? 7 året? Du er brent som bare det og sier du har det best alene? At du trives som singel? At du ikke orker date noen? Kjenner du deg igjen? Okei, så hvis jeg sa til deg at om du hadde funnet ekte kjærlighet med en som virkelig verdsatte deg, som det funket superbra med, en som elsket og respekterte deg, ville du fortsatt vært singel og alene? Nei? Tenkte meg det!

Å være singel er en beskyttelse. Å slippe å involvere seg med noen gjør at vi kan krype lang inn i komfortsona og slippe utsette oss selv for skuffelser. For de fleste som er singel sitter jo med en følelse av å mislykkes. Å ikke få til et forhold. Ikke møte rette parteren. Å møte bare drittsekker/kjærringer. Mange er så bitre at de kommer til å dø av sin egen gift. Å være bitter på noen er drikke gift selv å håpe andre dør av det. Det er ingen vits å være bitter, og det er skikkelig usexy å høre hvordan mange hater det motsatte kjønn. «Ingen er seriøse» «Alle er utro» «Alle er drittsekker». Ved å sette alle i bås så kan du være helt sikker på at du ikke vil tiltrekke deg noe som er bra for deg, om du klarer tiltrekke deg noe i det hele tatt.

Ved å fokusere bare på det du ikke vil ha, så er det også det du mest sannsynlig vil tiltrekke deg. Du vet jo at det man fokuserer på og manifesterer er jo det som dukker opp. Det du tenker får du mer av.

Så, la oss snakke om hvorfor du sier du har det så bra alene. Hva er du så redd for? Vet du det selv? Jeg syns det er superinteressant å gå bak muren til folk å stille spørsmål som gjør at de må finne svaret. Jeg prøvde det med en venninne i sommer. Det er ikke alltid man skjønner svaret selv, og hun visste det ikke. Så sa jeg, forøvrig på en rødvinssnurr, beste måten å få folk i tale og ikke minst få frem litt ærlighet: «Jeg vet hva du er redd for» Dette er jo ikke noe som nødvendigvis passer på alle single, men det passet på henne. Joda, hun var redd for å miste kontrollen på sin egen psyke. Grunnen til at jeg visste det var fordi jeg kjente meg selv igjen. Når man slipper noen inn i livet ditt så vet du også mest sannsynlig at du skal si adjø til vedkommende også. Få forhold varer livet ut, så du tar en sjanse, og det du gjør er å overlate psyken din til noen andre. Du gir fra deg kontrollen, slipper noen inn, og plutselig har de makt over hva du tenker og føler. Kanskje husker du et vondt forhold hvor du ble så psyket ned at du lovte deg selv at du aldri aldri skulle utsette deg selv for dette igjen.

Kjærlighetssorg gjør vondt. Men om man er flink til å sortere tanker etter et brudd kan man lære å håndtere det på en lettere måte. Første man må gjøre er å finne ut om du var forelsket/glad i forelskelsen eller vedkommende. Siden denne personen ikke var helt snill med deg, så hva er du glad i? Er du glad i den følelsen du får når vedkommende er snill? Er det denne følelsen du savner når du er blitt forlatt? Spør deg selv hva du savner, og fjern deg selv fra at dette savnet henger sammen med vedkommende du var sammen med. Du kan si høyt til deg selv: Jeg savner å bli elsket, respektert og behandlet bra. Du vet du ikke ble det med den du var med, så da må du lete et annet sted.

Om du klarer å skille denne følelsen ved å bli forlatt til å handle om at du savner noe/noen, men ikke vedkommende som det gikk skeis med, så vil du være i stand til å fjerne deg fortere fra vedkommende å bli i stand til å gå videre og finne det som var ment for deg.

Veldig ofte så lager vi oss illusjoner i hodet. Man spinner et eventyr allerede før man har møttes, og ser for seg både det ene og det andre. Det er dette som er farlig. Om man er i stand til å ta det litt rolig, ikke flytte sammen første måneden, ta tiden til å bli kjent så vil man finne ut om ting er riktig. Husk at er man forelsket så er man sinnsyk i gjerningsøyeblikket og ingen store beslutninger bør tas i den sinnstilstanden. Slutt å lag eventyr. Vær realist. Ha minst mulig forhåpninger. Vær raus. Svelg kameler. Ikke flytt sammen med en gang. Ikke lag film i hodet ditt. Ta en dag om gangen.

Å skulle det være at dette går til helvete, som det kanskje bruker å gjøre: Finn ut om du var forelska i forelskelsen eller i vedkommende. Er du bare kjærlighetssyk så slipp både vedkommende og bitterheten og kom deg opp på hesten igjen! Jo fortere jo bedre!

Man må våge å ta sjanser selv om man kan gå på en smell. Om man slutter å tenke hver gang at det er en selv som ikke er bra nok, men tenke at man faktisk ikke passet sammen, eller hadde rett kjemi, så vil man bli mindre bitter. Ingen bør ta til takke med noe mindre enn man fortjener. Alle fortjener å ha det godt.

 

Ha en fin høstjakt <3