Hvordan takle avvisning?

Du får avskjed på grått papir. Kanskje du til og med er så heldig at han sier det rett til deg. Han er ærlig. Du var ikke riktig for han. Han er ikke forelsket i deg.
Å få høre disse tingene er det mange som gruer seg så jævlig til å få servert, at de lar være å spørre, for å slippe få denne grusomme nyheten. I tillegg er det mange som gruer seg så til å si dette også, at de lar være. De bare blir borte og kanskje til og med blokkerer vedkommende. Men folkens, seriøst! Er det så grusomt egentlig? Kan man klare å lære seg at en avvisning ikke handler om at du ikke er et godt eller bra nok som mennenske? Kan du lære deg å slå deg til ro med at kjemien og alt det andre som skal klaffe bare ikke var der. Kan det faktisk være så enkelt? At to mennesker må ha en bra kjemi for å kunne fortsette et bekjentskap, eller har du et så stort behov for å bli bekreftet og akseptert at du trenger å bli likt? Hvis man kan slippe den følelsen at det handler om DEG, så vil du også føle deg så mye bedre. Det handlet om DERE to, sammen. Det var ingen god relasjon, det var ikke riktig. Det betyr at du nå har friheten til å gå videre, og finne det som er rett for deg. En relasjon du vil bli lykkelig i.

Jeg har blogget mye om relasjoner tidligere, også hvordan dating er risikosport. Man risikerer og bli såret, ydmyket, lurt, bedratt, men hva om du vil få en lykkelig slutt? Det vil du aldri finne ut av om du aldri tørr prøve. Av og til må man komme seg ut av komfortsona og kaste seg utfor en klippe uten sikkerhetsnett. Men om du lærer deg hvordan du bedre kan takle disse tingene, og ikke minst gå fortere videre etter et nederlag, vil det ikke bli så skummelt å komme seg opp på hesten igjen.

Jeg tenker at i flesteparten av relasjonene jeg er i, vil jeg ende opp avvist, på en eller annen måte. For meg er det ikke noe nytt, og jeg er nesten litt mer redd for å ikke bli det. Det er jo først da man blir sårbar og er utsatt for å kunne få hjertesorg. Et avskjed på grått papir gjør vondt en dag eller to, kjærlighetssorg føles så mye verre, og mer skummelt. Men folk har en masse forventninger som man ikke deler til partneren sin en gang. Da vet jo heller ikke partneren at du føler deg avvist. Jeg tror vi bør legge bort alle urealistiske forventninger, og heller bli positivt overrasket. Det er ikke opp til andre å oppfylle eventyret du har laget deg i hodet ditt. Da må du hvertfall være kvinne/mann nok til å være ærlig om dine tanker.

Jeg tror man må slutte å snurre film i hode sitt hver gang man får et smil av noen. Man lar seg rive med, noe helt hinsides, og ender dermed opp skuffet. Ha et åpent sinn, møt noen og bli heller positivt overrasket om kjemien stemmer. Slutt å prøve å tvinge gjennom relasjoner som er feil, bare fordi du vil så gjerne. Gå videre når du vet ting er feil, og jobb hele tiden med selvutvikling, samt få opp din egenverdi. Da vil du også takle avvisninger mye bedre, og ikke lar det gå inn på deg på samme måte. HUSK, du er bra nok! Bare husk og finn en som ser det! <3

Happy dating folkens!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *