Hvorfor vi lever i et bruk- og kastsamfunn!

Mange lurer på hvorfor vi har endt opp med et bruk- og kastsamfunn. Det er egentlig et enkelt svar på det. Først og fremst så lever vi i et samfunn hvor vi har dårlig tid. For å klare å være så perfekt som omgivelsene forventer, alt fra supermamma, søster, kollega, kjæreste, osv, skal man i tillegg ha et perfekt hjem, en trent kropp og ta vare på alle vennene sine. I tillegg er det 1 million single der ute, noe som betyr at det bare er en foreldre til å gjøre alle disse gjøremålene.

Siden vi snakker nå om de som har barn, så kan dere tenke dere jobben som skal til når mine og dine barn skal fungere sammen. I tillegg får noen våre barn på toppen av det hele og skal samtidig pleie et kjærlighetsforhold.

For det første er vi blitt late, og det meste kan skaffes på nett uten å gå utenfor døra. Det blir brukt mer tid foran sosiale media enn på ekte mennesker, og er man sammen med ekte mennesker så sitter man samtidig på sosiale media.

Før i tiden måtte vi be noen på en date, kanskje lage mat, gjøre litt bryderi for å bli kjent med noen. Nå er det nettet som ruler. Veldig mange orker ikke engang skrive noe om dating eller mat før de hopper rett på sak og spør i første setning om du er kåt.
Hvorfor bruke tid, energi og penger på å involvere deg med noen når du bare kan få sex levert på døren, uten noe mer fuzz. Akkurat som kolonial.no. Så trenger man ikke forholde seg mer til det, før den ene har utviklet følelser og lager drama, vil mer osv.

Før da vi var ung så var alt så enkelt. Da var det sånn: Jeg liker deg, du liker meg, skal vi være kjærester. Nå er det lange smørbrødlister over hva vi ønsker av egenskaper hos en parter. Så om vedkommende ikke har disse, så vil denne personen mest sannsynlig bli brukt som lekevenn og sexpartner inntil noe bedre dukker opp. Når vedkommende blir kastet fra seg som piece of shit  nok mange ganger, så blir vedkommende skeptisk til det motsatte kjønn, og mister troen på kjærligheten. Når vi kommer dit at vi har mista troa på kjærligheten, og i tillegg har satt opp en mur like stor som kinamuren, så skjønner man kanskje hvorfor det ikke er lett å komme inn i en god relasjon. Mange skylder på andre, mens man er sin egen verste fiende.

Når du vet og anerkjenner at det er dine issues som forhindrer deg å finne kjærligheten, så kan man jobbe med disse tingene, men de fleste velger å sitte i fornektelse og skylde på andre. Sånn fortsetter de i gammelt mønster og kommer aldri ut av det.
Hvis man kunne legge bort alt man har opplevd før, så ville man ikke vært så komplisert. Det å starte på nye blanke ark. Så de aller fleste starter en relasjon med en stor mur, masse skeptis, en liste av krav til motparten, og i tillegg orker de ikke gjøre noe særlig selv, for å få dette til å fungere.

Noe av det vanskeligste man gjør i en ny relasjon er å være ærlig. Om man ikke klarer å ta de vanskelige samtalene så kommer man heller ingen vei. Det er på dette punktet man avslutter en relasjon som kunne blitt bra, fordi man velger å holde seg på den trygge siden, den siden hvor du slipper å gå inn i noe, slipper å utsette deg for å bli såret, slipper å bli avvist. Trygt, men boring!

Så alle som sitter på nettsider og trykker og håper at kjærligheten kommer seilende forbi, det fungerer sjeldent sånn. Det er sjeldent en quick fix og en lett løsning. Jeg blir stadig imponert av mennesker som møter hverandre og innen en uke er de i et forhold. Enten må de leve på en rosa sky, eller så har de faktisk ikke den muren og alle de sperrene som andre folk har. De er der de var når de var 14. Jeg liker deg, liker du meg? Jeg beundrer mennesker som er villig til å ta så store risikoer, jeg vil tro at de har det mer gøy enn oss andre, og tenk alle de gangene det faktisk går bra.

Så, kjære deg som leter og søker og samtidig er superfrustrert over at folk er useriøse. Du MÅ gjøre jobben. Ingenting kommer av seg selv. Det krever åpenhet, kommunikasjon, en hel del jobbing, svelge kamler, ofre seg litt, møtes på halvveien, gi og få. Det er dette som er et forhold, og folk blir mer og mer komplisert jo eldre de blir, og jo lengre de er alene. Om du bare vil gjøre som du selv vil uten å ta hensyn til noen, ja, da passer du faktisk best å være alene. Da kan du jobbe deg ihjel, henge på barer hver helg å drikke deg drita uten at noen bryr seg, sitte å lete etter sexpartnere på nett, men da må du ikke klage over singeltilværelsen. Da har du faktisk valgt å ha det sånn selv. Man kan også tenke litt over om man er attraktiv som partner. Er du en god kjæreste?

Og er du en av de som er villig til å gjøre den jobben for å få et forhold til å fungere, husk å finn en som er villlig til å gjøre det samme, ellers er det dødsdømt før det er begynt!

Anbefaler å møte folk i real life å bli med på singeltur 🙂
Mange finner hverandre der selv om det er en reisegruppe for de som ønsker reisevenner. www.singelturer.com

Ha en strålende dag!

Legg inn en kommentar