I det øyeblikket man har lyst å gi opp…

Jeg er sliten, syk og lei. Jeg gir mer av meg selv enn helsa vil, mer enn jeg egentlig klarer. Jeg har ikke god helse, og jeg får ingen hjelp eller forståelse av Nav at jeg ikke klarer jobbe i en vanlig jobb. I dette øyeblikk satt jeg og booket time til en samtaleterapeut. Fordi jeg trenger å lære å håndtere jobben min på en bedre måte enn jeg gjør. Jeg trenger å lære å ikke ta ting personlig. Trenger å lære at folk vil alltid at jeg skal gjøre ting annerledes eller bedre enn jeg gjør. Etter en sommer med 200 feriegjester, berusa folk og stappfulle av forventninger som ikke alltid blir innfridd, var/er jeg i tenkeboksen. Hvor noen mener jeg ikke er mye tilstede for å ivareta gruppa, er det ingen som vet hva jeg gjør når vi er 60 mennesker på tur. Hvordan jeg kanskje håndterer konflikter, rusproblemer, organiserer middager og er på møter, kjører folk til og fra legevakta. Svarer på jobbmail, sender faktura og opprettholder en webside og en blogg. Folk vet ikke hvor mye jobb det er for et menneske å drive et reisebyrå. Siste uka har jeg vært helt tom. Er det dette jeg vil bruke livet mitt på? Slite ræva av meg som selvstendig næringsdrivende? Jobbe omtrent døgnet rundt. Alltid måtte være på? Det er først når du ikke kan logge av fra sosiale media at du skulle ønske at du kunne deaktivere profilen.

I samme øyeblikk som jeg var på tur å bestille meg en time til en terapeut for å lære å håndtere stress i arbeidslivet dukket dette bilde opp i innboksen min. Av et lite barn. Som er født pga meg.
Da kom jeg på hvorfor jeg startet firmaet. Jeg gjorde det pga alle ensomme mennesker i dette landet, inkludert meg selv. Jeg vil at folk alltid skal vite at de kan reise på ferie med noen om de vil, og ikke minst ha noen å feire jul med. Folk finner hverandre. Får venner for livet. Og noen finner kjærligheten. Folk kommer ut av ensomheten og får et nytt liv, pga meg! En som nå er blitt en kompis er i livet pga firmaet mitt. Det er rørende å tenke på!

Når jeg ser på dette bilde renner tårene mine. Jeg tenker at det er helt fantastisk at dette barnet er til pga meg. Skal jeg la noen få mennesker ødelegge og ta all gnisten fra meg? Jeg har utrolig høy score på folk som er fornøyd med mine turer, men jeg har også noen få gjester som sliter meg totalt ut, hvor jeg tenker at dette gidder jeg ikke. Dette fortjener jeg ikke. Det å være fullstendig proff til en hver tid, når man egentlig er utslitt, det er krevende. Nesten en umulig oppgave. Denne sommeren har vært krevende. La opp til jobb for to personer, men endte opp alene med et program som var for to reiseledere. Det gikk utover siste gruppa som følte seg litt neglisjert og lite ivartatt. Så jeg vet ikke om jeg klarer prestere mer, klarer gjøre det bedre. Jeg vet ikke om jeg har mer å gi. Å gjøre kundene mine enda mer fornøyd.

For å si det sånn så ga dette bildet meg gnisten til å holde ut litt til <3

Denne skjønne nydelige skatten er til pga meg! Mange har funnet sin livs største kjærlighet.

Jeg ønsker at jeg fremover klarer holde fokus på det som er viktig, og la alt det negative gå i søppelboksen….

Velkommen til verden lille skatt <3

2 tanker om “I det øyeblikket man har lyst å gi opp…

  1. Anders

    Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Viktig å prioritere seg selv. Har hatt flere inspektører, redere og andre ledere som forlanger mer enn hva jeg tåler. Sier da høflig nei og forklarer hvorfor.

    Nå har jeg, dessverre, bare fått hvert med på en av dine turer. Men det var en flott tur.

    Svar
    1. Lisbeth Solheim Innleggsforfatter

      Tusen takk, glad du hadde det fint på tur. Da skal jeg bli flinkere til å si nei, så får det bli som det blir 🙂
      Greit å ta litt vare på seg selv også. God helg 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *