Jeg hatet faktisk jula!

Den perfekte fasade. Lurer på hvor mange som egentlig lever fullstendig lykkelig, både i forhold og med barna sine. Som ikke sier ting som det er, men pakker ting inn. Later som alt er bra! Smører søte familiebilder utover hele fjesboka, men har det ikke bra i det hele tatt! Det tror jeg er jævla mange for å si det rett ut! Det er derfor jeg sier ting som det er. Fordi man trenger at noen baner vei og snakker om de tingene som er vanskelig. At andre kan innse at denne idyllen man tror mange lever i, er bare en fantasiverden som ikke alltid har rot i virkeligeheten. En fasade!  En av tingene jeg brenner for er åpenhet om ensomhet. Det er derfor jeg har valgt den veien jeg har valgt, med å starte firmaet. Ideen kom fra min egen ensomhet. Behovet for sosialisering er stort. Folk vet ikke hvordan de skal møte nye mennesker, og det kan være vanskelig å komme seg ut av komfortsona, når man har levd lenge i sin egen ensomme komfortable boble.

Jeg ble singel etter et tøft forhold, som endte på tragisk vis på mange måter. Jeg ble syk og jeg mistet et ufødt barn. Jeg endte også opp med å fraskrive meg muligheten til å få barn etter det som skjedde. Traumene ble for store. Så å sitte å se på all juleidyllen på facebook, se alle glade barn, baking og julekalendere, sankta lucia, o jul med din glede, så kan jeg si rett ut at jeg bryr meg rævva om jula og alt som følger med. Jeg er fullstendig tradisjonsløs. Det er ingenting jeg bare MÅ i jula. Hverken spise eller se på tv. Om du spør hva jeg hadde spist til middag om jeg satt alene hjemme, hadde jeg sikkert sagt indrefilet. Jeg har hatt julestemning en gang de siste 30 årene og det var da jeg kjørte kanefart i Røros i fjor, det var magisk. Jula er tøff. Det er en tid som handler mye om venner, familie og samhold. Mye av det har jeg gått glipp av etter mange år med kyssesyka. Store folkemengder gjør meg utrolig sliten, og det er ikke så kult når storesøster sier jeg må gå å legge meg på julelunsj, da hun ser jeg er grønn i fjeset og holder på å besvime. Men godt forsøk da, 12 mennesker lager endel lyd og det er koselig, men når man er høysensitiv og har en dårlig dag er lyd fra 12 mennesker for mye over tid. Jeg skulle ofte ønske at jeg klarte mer. At jeg kunne være med på mer. Men presser jeg meg så blir jeg syk. Så jeg er blitt isolert fra samfunnet, familie og venner. Venner ber meg aldri med på noe lengre. Når du har sagt nei i 2-3 år så slutter folk og spørre deg om ting. Nå er det to år siden jeg ble mye friskere, og kan være med på ting. Ikke hver helg, men oftere. Likevel, vennene mine lever sine liv, med sine kjærester og barn. Sånn er det. Så for meg lever ensomheten fortsatt. Men jeg har lært meg å sette pris på den, og gjør det beste ut av den. Men det betyr ikke at jeg ikke føler meg alene. Det betyr heller ikke at jeg synes synd på meg selv som er alene.

Derfor graver jeg meg ned i jobb i julen, og det syns jeg er en stor befrielse. Å kunne ta med 50-100 andre på julefeiring, og skape minner og gleder for andre som er alene, betyr utrolig mye for meg. Det har gitt meg mening, i en ellers så meningsløs jul. Jeg er heller ikke troende. Jeg har meldt meg ut av statskirka og for meg handler ikke jul om annet enn fråtsing av ting man ikke bør spise/drikke, stress og julegavehysteri. Jeg skal feire jul resten av livet, så jeg har funnet fred med at jula kommer hvert år, og feirer den så godt jeg kan, på min måte! Drømmer litt om å være hjemme en julaften, sitte i pysj, spise godteri å se på tv. Siden jeg er tradisjonsløs, kan jeg sikkert gjøre det noen dager før jeg reiser til Lillehammer på julefeiring, men det blir ikke helt det samme! Men jeg er god på å late som. Lørdag eller tirsdag, same same!

I tillegg tenker jeg på alle de som er helt alene, uten familie. Som i utgangspunktet har liten familie, eller kanskje er skilt og ikke får se barna sine i julen. Savnet og sorgen etter de som har gått bort er ekstra stor i høytider. Jula er vanskelig for mange, men det er så viktig at man gjør det beste ut av den.  Jeg er heldig og har tross alt en stor familie i nærheten av meg. Som alltid er der om jeg vil komme til dem. Jeg har herlige tantebarn som hyler tante når de ser meg, kommer springende og gir meg kjempeklem. Jeg er virkelig priviligert, når livet har blitt som det har blitt, med en nakkeskade som tar mesteparten av mitt sosiale liv. Den følelsen av å ville så mye mer enn man får til, den sliter jeg med daglig. Tenker at jeg ikke akkurat er en kupp for en mann som kanskje elsker slalom, båtturer, ekstrem sport, henge på byen i helger, feste osv. Jeg henger ikke med og har lite å bidra med. Jeg takler ikke et høyt tempo, jeg trenger ro rundt meg. Så egentlig er jeg ganske kjedelig. Bortsett fra på sommertid, da blomstrer formen litt opp, fordi jeg kan være i Bulgaria i varmen. Varmere vær generelt gjør kroppen og energien bedre. Da nyter jeg late dager på stranda med et glass vin. Jeg bare elsker sommerhalvåret.

Jeg merker at mange rundt meg har det litt tungt akkurat nå, og det er derfor jeg føler for å skrive dette. Det er okei å innrømme at man er alene i jula, det burde ikke være tabu lengre. Heller ikke å innrømme at man føler seg alene i blant. Mange gjør det selv med mange bekjente rundt seg. Når alt kommer til alt så har man kun seg selv, og da kan man like gjerne elske seg selv og sitt eget selskap.

Det er viktig at man skjønner at man alltid har et valg. Man MÅ ikke sitte alene i jula. Jeg vet at mange mennesker har et utrolig stort hjerterom når det gjelder jul, og at de gjerne åpner hjemmene sine for de som er alene. I tillegg finnes det mange forskjellige veldedige julefeiringer rundt omkring for de som har dårlig økonomi. Jeg har julefeiring til Lillehammer for de som har råd til et par dager på hotell. Det er faktisk ikke en så aller verst måte å feire jul på. Våkne opp på hotell, kommet til dekket bord, kjøre kanefart, musikk og dans. Møte mange andre herlige folk, likesinnende. Det har blitt en slags tradisjon for meg, og noe jeg gleder meg til. Jeg har gitt jula mi mening. Ikke at det ikke er mening for meg å feire med familien, men det tar vi 1 juledag, alle sammen, istedet for julaften. Så jeg får i pose og sekk. Får glede andre og feire selv.
Så er det mulig å bli venn med jula? Eller kanskje bare la den passere stille forbi uten å legge så mye i det? Uten å gå i kjelleren hver gang? Alt handler om måten vi tenker på, og vi kan faktisk bestemme oss for at jula ikke skal ta for stor plass. Jeg har opplevd både brann og det å miste et barn i løpet av romjula, likevel kan jeg ikke dra det med meg 20 år fremover i tid.

I allefall så er du ikke alene om å ikke like jula <3 Det er mange som føler med deg og har det akkurat sånn du. Å det er lov å si det! Du behøver ikke late som at jula er enkel for deg. Men vi kan gjøre det beste ut av den!

Ønsker du utvide ditt nettverk så er vi der for deg: www.singelturer.com
En inkluderende reisegruppe for alle, uansett alder og legning. Det handler om å være sammen, og ha det koselig! Så er sosialisering behovet ditt så vil du trives. Ønsker du finne noen så er det faktisk en sjans for det også, mange finner hverandre på våre turer, selv om det ikke er i fokus, så er det ikke unormalt at det oppstår søt musikk når folk treffes og er sammen over tid.

Ha en fredelig jul, håper den blir fin for deg <3

 

Legg inn en kommentar