Jeg kan ikke knebles

Jeg kjenner på en sterk motstand, mot å la meg kneble av andre. Om det er blanding av pms og fullmånen som gir disse tankene vet jeg ikke, eller om det er at jeg får beskjed om å slette ting på facebook som ikke passer andre, eller kanskje det er at all dritten folk snakker om meg som kommer tilbake til meg, som irriterer. Jeg er usikker. Uansett, helt fra jeg var 1 år har jeg gått mine egne veier, og alltid sagt: æ klare sjøl! At andre skal fortelle meg hvordan jeg skal være og hva jeg skal gjøre blir helt feil for meg. Jeg er ikke opptatt av A4 liv, følge normer og regler, satt av andre. Så ja, jeg er kanskje litt orginal, og tydeligvis plager det mange.

Mamma er den som står meg nærmest som mentor og selvutnevnt moderator når det stormer som verst. Mange ganger må jeg le av mamma, da hun flere ganger har sagt: «skal æ ta mæ en tur?» Det betyr at hun skal ta seg en alvorsprat med de som er dumme mot meg. Hun tar det nok verre enn meg, for jeg er tross alt vant til det. Nå om dagen fikk jeg derimot en melding av mamma: Slett nu bære den der hæstkukplakaten, den provosere bære. Delte en morsom greie med god jul din hestkuk. Alle vet jo at hestkuk e et koseord fra nord! Du kan jo til og med være en grei hestkuk! Jeg kjente igjen den motstridene følelsen jeg får når andre mennesker skal bestemme hva jeg skal legge ut på facebook. Så jeg sa: Gløm det, skjer ikkje! Mamma spurte om hun hadde fått sparken siden jeg ikke hørte på henne som moderator, men fikk beskjed at hun var på prøvetid. Veldig ofte hører jeg på mamma, men ikke alltid. Er mange år siden mamma ga opp å kontrollere meg eller noe av det jeg gjorde. Vet ikke helt når hun kastet inn håndkleet, men kanskje når jeg var 1,5? 😛

Det er umulig å gjøre alle til lags! Det som er fint nå er at jeg har ikke tenkt å prøve en gang. Jeg er fullstendig ferdig med å få misfornøyde folk til å bli glade. Jeg kan ikke slite meg ut på en oppgave som er umulig og heldigvis har jeg skjønt det. MEN, disse menneskene får heller ikke ta vekk min livsglede, eller bestemme hva jeg skal legge ut på facebook. Jeg lurer på om alle som går rundt og snakker drit om meg og bryr seg med alt jeg gjør ikke tror dette kommer tilbake til meg? Jeg skjønner ikke at jeg lever et så interessant liv, og at dere har så mye å snakke om. Er jeg ikke på jobb så sitter jeg hjemme og ser serie og strikker. Går på cafe et par ganger i uka, og noen turer innom Fresh Fitness. Thats it.

Noen ganger når jeg får høre røverhistorier om meg og menn tenker jeg: Skulle bare ønske jeg hadde meg halvparten av det som det høres ut som. LER! I og med at alle er så opphengt i livet mitt og alt jeg gjør så kan jeg ikke leve som andre folk. Så fort jeg roter meg borti noen så blir det drama og styr, og MYE snakk, og det orker jeg ikke. Når endte jeg opp som allemannseie egentlig? Den dagen jeg startet firma? Singelturer er Norges største firma for single pr i dag, men jeg hadde ikke trodd at dette skulle handle om meg. Der ble jeg tatt på senga. Er det noe man må forvente? Folks pør jo til og med hva jeg gjør med firma om jeg får meg type. Må jeg gjøre noe med firma da? Driver jeg firma for jeg skal få meg type? Eller krever Brønnøysundregisteret at jeg er singel for å drive et AS? Mitt sivilstatus har ingen noe med. Jeg har til og med vært i et forhold som dere ikke vet om. Jeg deler mye om tanker og følelser, men jeg deler faktisk ikke privatlivet mitt med alle. Når jeg ender opp i et forhold som jeg tror vil vare mer enn 7 uker, så skal jeg endre status og fortelle dere alle om det. Jeg lover. Inntil da kan dere bare slappe av angående mitt /ikkeeksisterende) kjærlighetsliv.

I allefall. All dritt og netthets gir meg styrke og power til å gjøre det enda bedre. Sånt knekker meg ikke, jeg er vant til det. Alt man er vant til er jo noe man takler til slutt. Så alle mine rare innlegg på facebook siste dagene er en protestaksjon! Jeg krever å få være meg selv. De som ikke liker meg eller hva jeg legger ut på facebook kan da bare slette seg fra fjesboka mi. No hard feelings. Jeg har annet å gjøre enn å bry meg!

Jeg er faktisk opptatt av å ha det hyggelig. Både i hverdagen og på turene mine. Dessverre lar det seg ikke alltid gjøre når man har med seg tusen folk på tur hvert år. Snakker jeg om  noen andre så er det en sak eller faktabasert, og blir delt med mennesker jeg stoler på for å løse en evt sak. Jeg går ikke rundt og snakker dritt om folk for at jeg kjeder meg, eller fordi jeg er sånn. Jobb med deg selv istedet slik at du får det bedre med deg selv, kanskje du da ikke behøver å tråkke på andre for å føle deg bedre. I dag er folk så opplyst at mange takker til og med nei til å være med på drittprat. Jeg tenker at har man issues med noen så ta det opp med rette vedkommende. Det er jo mest fair, men det tørr du kanskje ikke? Da slipper du å synke så lavt også.

Så jeg kommer til å fortsette å være irriterende glad, morsom, mye, meg selv, opp og ned osv. Det er min jobb! Det er å spre glede, og ja jeg vet at det er tøft for de som har valgt den mørke siden, men husk, det er du som har valgt. Det er faktisk ditt valg. Du har det ikke verre enn noen andre. Du kan også endre deg og livet ditt.

Jeg har fått mailer om at jeg bør slutte å dele at jeg bor på hoteller når jeg har fri, jeg må slutte å ta velfortjente ferier innimellom. For folk prater om det og irriterer seg. Jeg sitter igjen som et gedigent spørsmålstegn når sånt skjer. Skjønner ikke helt hvorfor jeg får denne oppmerksomheten av folk jeg knapt kjenner. Hvorfor bruker de dagene sine på å irritere seg hvor jeg er og hva jeg jobber med? Jeg skjønner jo nå at mye handler om sjalusi, men når jeg ikke er sånn selv så forstår jeg det ikke likevel. Blir som å prøve å forstå en psykopat når du ikke er i stand til det.

Jeg har selv skapt min drømmejobb, og alle står fritt til å gjøre det. Men at jeg er blitt allemannseie som skal snakkes dritt om, knebles, og hetses? Det må dere bare gjøre.

Jeg er bryr meg rævva, og derfor kommer jeg til å fortsette å provosere dere, med å være meg selv. Fullt og helt, og kanskje litt til!

Sola skinner, og det er nydelig ute. Var på tur å skrive gå ut å sniff på blomstene, fokuser på noe vakkert og positivt, men det er visst 1 søndag i advent i dag. Kanskje det er flotte snøkrystaller å se på. Kanskje du kan lage engler i sneen? Kanskje du også er i stand til å finne glede i livet ditt.
Det du ser etter er det du får. Så velger du fokusere på alt som er negativt, da har du lagt lista for hvordan livet ditt blir/er.
Du lager din dag, hver eneste dag! Ikke skyld på andre for hva som går galt med ditt liv. DU er ansvarlig! Du legger lista. Vil du bruke din tid på å være negativ og snakke dritt om folk så er det mest sannsynlig slike venner du har/får også…. og da vil jo hverdagen forbli forpestet. En skikkelig opprydding anbefales. Det gjør veldig godt etterpå, når du kjenner roen som senker seg.

Jeg syns det er så trist, hvordan folk behandler hverandre, men samtidig vet jeg at skitsnakk, sjalusi, nettroll og hets er kommet for å bli. Det er lite vi kan gjøre med det, men samtidig tror jeg at om vi setter litt fokus på det så kan ting bli litt bedre. Nå ser jeg ofte i kommentartrådene folk som er oppgitte over hva folk skriver. Folk takker oftere nei til å delta i slike diskusjoner, og oftere og oftere hører jeg folk si at drittsnakk bare slår tilbake på dem selv. At de som snakker om andre bare skal hevde seg selv, og de faktisk mister respekten for sånne mennesker.

Vet ikke helt om jeg skal føle meg beæret over all oppmerksomheten? De må jo være fans? Går det ann å ha en hel fanklubb med haters? For det er jo det egentlig. Beundring som har gått seg vill? HAHA. Nei jeg skal slutte å tulle nå. Vet ikke hvorfor alle disse ordene kom i dag. Men ut skulle det. Jeg har tydeligvis et ønske om å forandre verden. Om at turene mine skal være roserøde. Om at vi skal kose oss som venner og akseptere våre forskjeller. Folk vet at jeg er opptatt av det. Folk vet også at jeg har regler. Folk vet at jeg «stadig» utestenger mennesker som ikke følger mine regler. Regler om vanlig normal folkeskikk. Regler om måtehold med alkohol. Regler om å være grei å la være å skape kvalme, drama og skittsnakk. Jeg kan velge. Jeg bestemmer. Det er mitt firma. Disse menneskene er jo ikke de jeg står høyest i kurs hos. Men husk dette folkens! Når noen sier at de ikke får være med på tur mer, så har de gått langt over mine grenser, både en og to ganger. Jeg er særdeles tålmodig. Jeg tåler MYE. Men jeg tar ikke imot dritt mer. Hverken på jobb eller privat. Da får det konsekvenser. Jeg er ikke desperat. Jeg trenger ikke alle kunder. Jeg velger mine kunder. Jeg er et menneske som driver et stort firma, jeg møter mange mennesker og jeg er ikke interessert i å bli utbrent å ikke klare jobben min pga skitfolk. Heldigvis er det de på nettet som er verst, og de kommer sjeldent på arrangementer. Kun 1 gang på 8 år har jeg fjernet et menneske fra en tur med politiets hjelp.

Så dere som tror at jeg kun ligger på sei solseng og koser meg, dere tar så feil. Dere aner ikke hvor mye jobb som ligger bak å drive et firma, og hvor mange forskjellige mennesker jeg må forholde meg til. Selv om jeg ligger på ei solseng en time eller to, har jeg fortsatt ansvaret for 50 mennesker. Døgnet rundt skriver folk og ringer til meg. Er du på nett er du på jobb. Derfor jeg elsker tiden etter dere har lagt dere, da er det stille. Så å være selvstendig næringsdrivende er skittøft, og det er ensomt til tider. Jeg har aldri fri, og kan ikke bruke tiden min på drama og tull. Jeg kommer til å være enda mer konsekvent på det fremover. Jeg er ikke interessert i å få telefoner eller samtaler på arrangementer om hva noen har sagt om meg. At folk er sjalu eller snakker. Det spiller ingen rolle. Hva skal jeg med den infoen? Ta dem? Skjelle dem ut? Kjæfte? Nekte dem tur? Det er info som går rett i søppelbøtta, der den hører hjemme.

Er jeg på et arrangement kan dette være ting folk snakket om: Hun drikker på arrangement. Hun drikker ikke på arrangement, sitter der edre og er alkoholpoliti. Hun danset med en fyr. Hun nekter å danse med folk. Hun fortalte en grovvits, hun er vulgær. Hun er for ordentlig og seriøs. Hun gjør ditt og datt. Så har vi de som bruker hele arrangementet/sydenturer til å sjekke opp priser om hva jeg betaler for dem, slik at de kan lage regnestykke om hva jeg tjente den helga. Håper de trakk i fra oppgradering til hjemmesiden på 30 000,- Eller forresten, den vet de nok ikke om tror jeg 😉

Bare snakk i vei folkens. Fra nå vil jeg ikke høre mer om det. Nå skal jeg leve livets glade dager, og du er velkommen til å bli med på det om du ønsker! Livet er for kort til å holde på sånn her. Jeg bruker ikke tiden min på å snakke skit om deg, så finn på noe annet du også!

Ønsker at du tar med deg disse setningene inn i søndagen:

1) Har du rett til å dømme andre for måten de lever livet sitt?
2) Er du så perfekt selv at du kan gå rundt å snakke stygt om andre hele tiden? (gjelder notoriske skitsnakkere)
3) Blir du glad av måten du lever på? Gir dette deg noe?
4) Er du narsissist kan du gi søren i å tenke på tinga over, da det har null effekt!

Tenk om du:

Sluttet å være sjalu og ble mer raus og rosende ovenfor andre mennesker.
At man fokuserer på at det man sier til andre er utelukkende positivt. Ellers kun konstruktive og saklige tilbakemeldinger. At man ikke angriper andre om ting man ikke vet eller tror, men at man spør. At man alltid tenker at en historie har to sider, før man tar en avgjørelse, eller lager seg opp en mening.
At man kan unne andre å lykkes i livet med ting du ikke har lykkes med selv.

Tips til deg også: GI LITT MER FAN!

Legg inn en kommentar