Lengselen etter å bli mor er ikke noe som bare forsvinner.

Det er noe du lærer å leve med! Verste tiden er faktisk når du er på ferie, og ferieidyllen er på topp! Barna smiler fra øre til øre så lenge de får lov å bade. Du ser deres beste og gladeste sider, og du ser familier som koser seg, sammen! Det får en til å kjenne litt på savnet, etter familien jeg ikke skulle få. Men, jeg har lært meg å leve med det! Hvilket valg har man i en alder av snart 42, dårlig helse og er alene?

Jeg skulle hatt en 7 åring nå, men jeg mistet det. Så savnet etter et barn vil alltid være der.
Om jeg føler at jeg vil gi mer til samfunnet får jeg i såfall bli fostermor, er så mange barn som trenger det. Dessuten er jeg litt glad for at jeg ikke forlater egne barn i denne verden, for må innrømme at det til tider er et grusomt og brutalt sted å være.
Å sitte på sidelinjen som mor å kjenne et barns smerte på alle tingene som de må gjennom må være vondt. Samtidig er jeg så heldig og har fått tatt del i 4 tantebarn som har gitt en enorm stor glede i livet mitt, og dekker mine behov for unger rundt meg. Så kan jeg gå hjem når jeg er sliten 🙂

Men husk at alle velger ikke å forbli barnløse. Ikke alle er rare som ikke har barn og følger A4 livet. Det er mange grunner til det og for alt jeg vet så kan jeg ikke få barn, at det var en grunn til jeg mistet det. Så når dere går rundt og spør folk i hytt å pine: «er det ikke påtide å få barn snart, egga går  ut på dato», så kan det være sårende og vondt å få en stadig påminnelse på noe som andre tar som en selvfølge. En selvfølge om en god helse, mange barn, i stand til å være i et forhold. Frisk og rask. Bare luksusproblemer å ta seg av. Slik er ikke hverdagen for alle.

Vel, istedet for å synes synd på meg selv så har jeg fylt livet mitt med ting som gir meg masse! Jeg har begrenset helse pga wiplash og et fall på 8,5 meter fra en blokk pga brann. Dette vil alltid følge meg, og det har jeg akseptert. Derfor jobber jeg kun 20% fast på et krisesenter, som er både en spennende, givende, tøff og viktig jobb! Jeg tar alltid ekstravakter når jeg klarer.
I tillegg driver jeg mitt eget reisebyrå og AS med millionomsetning. Jeg har gleden av å jobbe fra hvor jeg vil og når jeg vil. Nå er jeg på 2 av 4 uker i Bulgaria! Jeg kan sove å hente meg inn når jeg måtte trenge det. Jeg er priviligert, men jeg har også jobbet utrolig hardt for det. Jeg har bygget opp et firma fra senga med kyssesyka, ME, fibro, wiplash, stoffskifteproblemer osv.. Blablabla.. jeg er ikke så syk lenger, jeg er bare skadet etter brannen.

Nå deler jeg også min erfaring med veien ut av ME sykdommen, og total endring av livsstil og kosthold. Man må aldri aldri gi opp! Jeg har små tilbakefall når jeg har kjørt meg for hardt. Da får jeg halsevondt, krystallsyka, smerter, svimmelhet, og tåkesyn. Det er de dagene jeg er takknemlig for at jeg ikke har et barn som jeg forsømmer. Jeg vil ikke ha et barn som skal høre hele barndommen at mamma er sliten og påfølgende dårlig samvittighet. All kred til dere som gjør det, eller har havnet der, ufrivillig, dere er tøffe og flinke.

Jeg tenker at jeg er heldig som kan dra hvor jeg vil og gjøre som jeg vil. Jeg har en frihet som mange misunner meg, og mange tenker at det må føles trist å være alene, at du aldri kunne byttet bort familien din mot det, og den ser jeg. Men jeg har ikke prøvd det, så jeg klarer distansere meg fra det. Dessuten er det store sjanser for at jeg treffer en mann som har barn, og da vil jeg likevel tilhøre en familie. Jeg vet jeg kan bli veldig glad i andre sine barn, så det skal det ikke stå på. Jeg har nok å gi.

Så hvis noen skulle være i tvil på hvorfor jeg ikke har barn, eller skal ha barn, så vet dere nå hvorfor!

Nyt livet, du har bare ett <3

nm

2 tanker om “Lengselen etter å bli mor er ikke noe som bare forsvinner.

Legg inn en kommentar