Om å klare å snu når ting er tungt!

Det er mange år siden jeg valgte å ikke være et offer. Noen ganger kjenner jeg likevel litt på følelsen av at ting er urettferdig. At jeg gir og gir, men får lite tilbake. Jeg skjønner nå at det handler om hvor jeg har fokuset. Hva velger jeg å se å høre på? Jeg har hatt 200 kunder på tur i sommer, og kun 2 av dem har vært såpass misfornøyd at jeg er i tvil om dem vil bli med igjen. 2 andre har gitt konstruktive tilbakemeldinger i etterkant. 194 andre har hatt en super ferie.

Jeg bruker alle tilbakemeldinger som jeg får til å bli bedre, jeg skjønner viktigheten av det. Jeg setter faktisk pris på de konstruktive, de får meg til å se ting jeg kanskje ikke var klar over. De lærer meg ting om feks stedet vi er på, eller ting om meg selv. Det som er mitt problem er når folk kommer med tilbakemeldinger som tar livsgnisten ut av meg, de som er utenfor mitt forbedringspotensiale, de som jeg overhode ikke kan gjøre noe med. La oss si feks hvordan sjåføren stablet koffertene i bussen, som vedkommende ikke var fornøyd med. Eller hun som var misfornøyd med asfalten opp til hotellet. Eller at personalet var tomt for sedler, og bare fikk mynter igjen. Eller at lysbryteren til lampa var på veggen og vedkommende ikke kunne slå av denne fra sengen. Eller at de faktisk klager på info de påstår de ikke har fått, men jeg kanskje har gitt gjentakende ganger, også skriftlig. Der de selv har valgt å la være å bli med på en visningsrunde, og i neste omgang klager på manglende info om resortet.

De tilbakemeldinger som er absurde skal jeg kaste bort og ikke bry meg med, og de som er verdt å ta med seg, pleier jeg alltid verdsette. Kanskje ikke akkurat der og da, men det går inn. Men det er en kunst. Som jeg hele tiden er nødt å øve på. Minne meg selv på, og særlig når jeg er utslitt og går i kjelleren. Jeg sitter av og til med følelsen av at jeg ikke strekker til og aldri kommer til å gjøre det. Jeg lurer litt på hvordan andre mennesker hadde håndtert å arrangert en tur med 60 kunder alene i en uke. Med alt som følger med. 24/7 er man tilgjengelig på telefonen og likevel får du høre av dine kunder at de syns jeg er litt tilstede. Noen glemmer konseptet. Det er at dere skal få reisevenner å være sammen med. Jeg gir dere gjerne opp til 40-60 nye folk å henge med. Min erfaring er at å drikke sammen med mine kunder gir meg mer pes og kritikk enn å trekke meg litt tilbake. Jeg er en vanlig reiseleder som skal være der for dem om de skulle trenge noe. Jeg kjører folk hit og dit og fikser. Min jobb er å organisere og passe på at middager og fester går som planlagt. At folket koser seg. At de får bytte boenheter om noe skulle være galt osv.  Jeg er ellers alltid med på andre arrangementer som ikke varer 1-3 uker i strekk.  Som julebord, nyttårsfeiring og julefeiring. Hvert år velger jeg bort familien i jula for å feire med min «andre familie». Dere single. Er du alene i jula, så vet du at du kan være sammen med oss.

Det som er at mange tror at jeg har valgt å bli grunder og selvstendig næringsdrivende selv. Sannheten er at jeg ikke hadde noe valg pga nakkeskaden min. Skal jeg klare ha et yrkesaktivt liv må jeg jobbe når jeg klarer, og i perioder blir arbeidspresset større enn helsa mi takler. Da kan jeg gå ned for telling for «små» ting. Egentlig så elsker jeg både folk og jobben min. Jeg har brukt 8 år på å få firmaet opp å gå, med alt som har fulgt med. For en vei det har vært. Kronglete, motbakker, og uttafor elver. Men jeg elsker de møtene jeg har med flotte mennesker. Jeg blir glad i hjertet når jeg ser at mange av mine kunder som jeg har blitt så glade i melder seg på julebordet. Høsten er lang og mørk, men å kunne bruke 5 uker på å glede seg er så herlig. Jeg har hele tiden noe å se frem til.

Det er så viktig at jeg har fokus på hvorfor jeg staret firma, og det er fordi at jeg ønsker folk skal komme ut av ensomheten. Jeg hadde selv møtt veggen etter samlivsbrudd og sykdom, og tok et valg. Være ufør eller prøve? Så jeg valgte å ikke gi opp. Gjorde det slutt med Nav og satset. I flere år ga jeg mer enn jeg hadde og klarte. Svimlet rundt på hytteturer og sørget for å gjøre folkene happy. God mat, musikk og moro. Prisen jeg betalte i flere år var å ikke ha et sosialt liv. Hadde ikke overskudd til noe. Kyssesyka og MEen brenner ut, og jeg blir bedre for hvert år, og klarer litt mer og mer. Jeg er så takknemlig for det. Hver gang jeg kan gjøre ting og være med venner på fritiden er som en seier. Jeg har manglet denne positive energien og inputen, og alt har dreid seg om å overleve, og klare gjøre jobben min. Folk som er friske vet ikke hvor utrolig heldige de er. Vern om det. Vær takknemlig. Så det er kanskje min livserfaring som gjør at når folk klager over urimelig småting, faller jeg liksom litt sammen. Jeg ønsker at andre skal ha perspektiv over hva som er viktig i livet. At vi faktisk er raus for andre sine feil. At folk kan være raus mot meg, og ting jeg ikke kan gjøre noe med. Det jeg kan, fikser jeg. Resten, vær raus. Jeg er raus og tar imot alle mennesker på singeltur. Som de er. Her er det ikke noe klasseskille, alderskille. ALLE skal være velkommen og føle at de blir inkludert. Jeg har aldri brydd meg om hva mennesker driver med, tjener, ser ut osv. Jeg ønsker at vi skal være snille mot hverandre, ha det gøy. Få nye opplevelser. Ta vare på livet og de priviligerte stundene og reisene vi får være med på.

Jeg velger i dag å kjenne på  alt det positive jeg har i livet mitt. Alle kundene, folkene som er blitt venner. Nye bekjentskaper. En bedre helse. Et mer sosialt liv. Familien. De daglige mailene med støtte og klemmer. Gode og fine tilbakemeldinger på hva firmaet mitt har betydd for folk. Babyer og forhold. Samboerskap. Nye vennskapsbånd som har endret liv. Ut av ensomheten. Jeg gjør en forskjell! Det er utrolig å tenke på.

Fra nå skal jeg slutte å la folk få suge ut livsgleden av meg. Jeg skal fortsette å stå på, for de single. Det er alt for betydningsfullt til å gi opp. Hvordan kan man noensinne gi opp sin baby, noe man selv har skapt? Jeg skal vie mitt liv til det! Som jeg har gjort de siste 8 årene.

Man kan ikke forandre andre mennesker, eller forvente at de skal være som deg, tenke som deg, ha samme verdier som deg, eller bakgrunn. Man kan derimot velge hvilke mennesker man vil ha i livet sitt. Jeg kan faktisk også velge hvilke kunder jeg vil ha på tur. Oppfører folk seg dårlig, så er det ingen grunn for å ta disse med en gang til.

Min drømmekunde er som deg. Deg som er glad i livet og opplevelser. Som er inkluderende mot andre. Jeg blir helt varm i hjertet av å se hvordan folk tar vare på hverandre på tur. Hvor mye omsorg som bor i folk. Det er hva jeg skal ha fokus på fremover. Alle smilene fra folk på tur. De to som gikk hånd i hånd. Som fant hverandre. Leende folk på beachen med paraplydrinker. Folk som slår ut håret på dansegulvet. Herregud, de morsomste tingene jeg har opplevd i mitt liv har vært på singelturer.

Beklager at jeg mistet meg selv litt… og fokus!

Jeg er snart tilbake.

God helg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *