Tørr du endre livet ditt?

Tørr du å kjenne på følelser? Å bevisst gå inn i mørke rom som du aller helst ikke besøker frivillig? Der hvor smerten brer seg i hele kroppen. Angsten og frykten kommer frem. Tårene presser på. Du dytter bort disse tankene daglig. For å overleve kanskje? Det er helt nødvendig. Vi mennesker kan ikke gå hver dag å tenke på alt vi har opplevd som har vært vondt, eller alt vi er redd for i fremtiden. Da vil vi få angst og et begrenset liv.

Men det finnes muligheter for begge deler. For å kunne gå tilbake til de mørke rommene, og hente frem ting du har begravd. Hva er vitsen med det tenker du kanskje? Da får jeg det bare vondt. Jo, men da vil jeg spørre: Har du det ikke vondt allerede? Sliter du ikke med dette selv om du fortrenger det? Lever du ikke livet ditt i en begrenset utgave av deg selv? Holder du mennesker på avstand for å slippe å vise hvem du er? Lever du i kjærlighet, eller stenger du deg inne i gamle mønster og vaner, hvor du slipper være sårbar, der det er trygt? Da lever du et begrenset liv. Veldig mange lever sånn i dag, og det er det mange årsaker til. Det blir mer og mer vanlig å leve alene. Da får man det akkurat som man vil, og man orker ikke mer svik, bedrag, smerte, vonde følelser, avvisninger og drama. Jeg forstår denne følelsen godt, for jeg har levd alene 22 av de 25 siste årene. Jeg har vært i forhold i ca 3-4 år av livet mitt, resten alene. Da jeg var 18 og jomfru opplevde jeg en voldtekt som gjorde at jeg la på meg 30 kg på veldig kort tid. Dette ble min beskyttelse. Jeg skulle ikke være attraktiv for menn lengre, og det var vel også en god del trøstespising inni bildet. Dette gjorde at jeg ikke klarte å knytte meg til noen. Så jeg var alene i ca 15 år pga denne opplevelsen, hvor jeg hadde så dårlig selvbilde at jeg ikke klarte treffe noen. Jeg var deprimert og syns jævli synd på meg selv!
Så fikk jeg en wakeup call som snudde livet mitt.

Jeg holdt på å brenne inne og måtte hoppe nesten 9 meter fra en blokk for å overleve. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø, før jeg traff bakken, men jeg reiste meg rett opp, sprang til naboen og fikk reddet alle som bodde i blokka. Det jeg fikk «beskjed» om denne natta var: Skal du kaste bort hele livet ditt fordi du ble dopet ned og voldtatt? Skal du la en episode som det gjøre at du slutter leve? I løpet av 10 sekunder kan livet bli tatt fra deg. Og meg. Som jeg fikk en kraftig påminnelse om denne natta. Denne opplevelsen snudde alt. For det første måtte jeg kjempe med søvn og dødsangst i et helt år etterpå. Så måtte jeg kjempe i rettsak i 6 år, da entreprenøren slo seg konk. Jeg endte opp på avklaringspenger og satt med husleie på to steder mens byggeprosessen tok lenger tid enn forsikringspengene varte. Jeg satt i en bøtte med betong opp til halsen. Kunne ikke røre meg. Kunne ikke selge bygget, og holdt på å gå konk i mellomtiden. Vi var 5 familier i denne situasjonen.
Dette lærte meg mye om å aldri gi opp! Selv om ting ser håpløst ut så er det alltid håp, selv når man ikke ser det. Jeg lærte å akseptere de tingene som er urettferdig og ikke får gjort noe med. Og jeg lærte å bygge meg opp fra scratch, når alt man eier og har er trusa man har på seg.

Jeg har bygd opp livet mitt flere ganger. Etter langvarig stress og traumer fikk jeg kyssesyka, virus på balsenerva, ME, fibromyalig, stoffskifteproblemer, rygg og nakkeproblemer etter fallet. Jeg lå i senga i 2 år i strekk. Var så svimmel at jeg måtte krype på do. Jeg holdt på å besvime flere ganger om dagen. Jeg var livredd, og det er ikke mye hjelp å få hos leger med slike diffuse symptomer som ME.
Så når jeg klarte karre meg på bena, satte jeg i gang en omfattende prosess. Atter en gang måtte jeg snu livet mitt på hau for å finne løsninger. Hva kunne jeg selv gjøre for å restarte en kropp som har fullstendig kræsjet? Jeg la om kostholdet fullstendig. Hele livsstilen. Gikk til all behandling som finnes for å roe ned en kropp som er i fullstendig flight or fight modus. Stressrelaterte sykdommer med binyresvikt er vanligere enn man tror og man jakter på løsningen. Dessverre er man ofte overlatt til seg selv.

I allefall. Jeg gikk ned 30 kg i prosessen. Jeg ble stadig bedre og bedre. Klarte mer og mer. Årene i isolasjon hjemme var snart en saga blott og jeg økte aktiviteten på firma samtidig som jeg klarte mer. Endelig fikk jeg et mer sosialt liv. Det var så etterlengtet. Så det jeg prøver å si er at man må aldri gi opp. Man må aldri slutte å tro at man kan bli bedre. Da har man tapt. Men hadde noen kommet å sagt til meg mens jeg lå syk i senga de to årene: Nå må du ta deg sammen og komme deg ut av senga, så skjønner jeg hvor provoserende det høres ut. Man må ha vært der for å klare å forstå hvordan denne sykdommen fungerer. Noen får energi av og gå tur, og noen blir rett og slett syk. Har man tomt batteri, så er det tomt. Da skal man ikke presse seg til aktivitet. Veldig ofte brenner ME etter kyssesyka ut, men det kan dessverre ta mange år.

Veldig mange forstår ikke at jeg legger om kostholdet, og prøver ut forskjellige ting. De sier: Vi må jo kose oss. Jeg tror ikke mange forstår hvordan det er å være så syk at om du putter noe feil i kroppen så får man svi i dagesvis i ettertid. Man koser seg ikke når man må betale en stor pris for det etterpå. Før om jeg drakk alkohol brukte jeg en uke å komme meg. Andre bruker et par dager ofte. Det er ikke det samme å være syk som frisk. Så joda, man må kose seg, men med måte og etter den helsa man har. Jeg er der jeg er nettopp fordi jeg har levd som jeg har gjort, og jeg er nødt til det for å ha energi og føle meg frisk. Det er dessverre mange som ikke tar grep over helsa si før de blir syke eller det kan være for sent. Det ønsker jeg ikke for mitt liv. Jeg ønsker et godt og langt liv. Med frisk kropp og sinn, og mye energi til å gjøre de tingene jeg drømmer om.

ALLE mennesker har vonde ting de går gjennom. Men vi reagerer forskjellig på det. Noen blir stille og tilbaketrukket, mens andre utagerer og lar det gå ut over andre. Noen velger å gjøre noe med fortiden og de hindringene som har kommet i veien, og det kan være lurt. Mange går rundt med masse smerter i kroppen og ikke minst dårlig/ustabilt humør/psyke. Det gjør at små ting fort kan gjøre at man tar en tur nedi kjelleren så fort man får utfordringer, eller lettere får tunge tanker. Det er hjelp å få til dette, men det krever at man har et ønske om selvutvikling.

Mange ganger lurer jeg på hvorfor ikke mennesker tar seg selv i nakken og gjør noe med livene sine? Nå skal jeg ikke si at jeg er perfekt, men jeg jobber med meg selv omtrent hele tiden. Jeg pusher grenser, jeg gjør ting jeg ikke tørr, tar hele tiden risiko og sjanser, følger drømmene mine, fått hjelp til å bearbeide mine traumer/arr på sjela. Når jeg oppdager at det ikke er noe jeg tørr, så gjør jeg mer av det. Å gå ut av komfortsona gir en mestringsfølelse. Å sette seg mål og nå de er moro! Å ha noe å jobbe mot, være engasjert, drømme, nå drømmer. Klarte jeg det, så kan du også klare det. Jeg hadde ikke gode forutsetninger. Jeg har vært kjempesyk og griseblakk, likevel finnes det muligheter. Livet kan endre seg så mye på bare 2 år.

Mange tror ting har kommet lett for meg og at jeg lever et liv i sus og dus på hoteller og i syden. Jeg har jobbet steinhardt hele livet. Jeg har opplevd mer dritt enn de fleste kan drømme om. Motbakkene har vært bratte! Men jeg har aldri gitt opp! Jeg har alltid hatt troa på at dette skal jeg klare, og jobbet målretta og hardt mot målet. Du kan være fornøyd med hvordan du har det nå, eller du kan velge å endre livet og hverdagen din!
En start er å få en sunnere livsstil, og mer positiv tankegang! Da er man godt på vei!

Vil du endre livet ditt, må du endre måten du tenker på!
Jeg og livsstilscoach Beate Pedersen holder helgekurs på nyåret.
Jeg garanterer at du blir inspirert!

Vi kommer også til å ha et eget arrangement for single, hvor man vil få tilpasset et foredrag for å lykkes med å tiltrekke seg en partner. Dette handler ikke om at ingen ikke vil ha deg. Det handler faktisk om deg selv! Igjen, vil man endre livet sitt, må man gjøre noe annerledes enn du gjør i dag!

Her får du tilbud om forskjellige tema:
Kostholdveiledning.
Selvutvikling.
Ut av offerrollen.
Grensesetting.
Stå stødig i din egen styrke.
En aktiv hverdag.

Er du en foredragsholder som har noe å tilby gruppen, og ønsker være med, ta kontakt.

Det blir også kos på kveldstid med god mat og drikke.

Ønsker dere en god søndag, og håper dere fant historien min inspirerende og ikke bare irriterende.

God klem!

Legg inn en kommentar