Hvordan velges destinasjon? Hvilke hensyn må taes?

Når jeg velger ut nye destinasjoner er det mye å ta hensyn til. Her kan du lese litt hvordan jeg jobber og hva jeg vektlegger på valg av destinasjon og hoteller.
To viktigste tingene er klima, og reisevei. Jeg hverken orker eller har energi til å dra med meg kunder på andre siden av jordkloden og hvertfall ikke nå med covid.
Kort reisevei og deilig vær.

Mange av dere kommer med forslag til stedet og hoteller. Det som er aller viktigst for meg når det kommer til hoteller er at de er villig til å gi meg feks 80 enkeltrom. Ikke alle vil det, og ønsker ha to eller flere personer på rommene, fordi de tror det gir mer penger i kassa. En annen ting er fleksibilitet. Krever de 100% betaling med en gang er det vanskelig. Der var Hard Rock Hotell knallharde, og rubbel og bit må betales i forkant, og mye med en gang. Nå som det er corona må jeg være veldig forsiktig og kan ikke gamble for mye. Mye å tenke på.

Så tar jeg hensyn til at flere av kundene mine har høy alder og er dårlige til bens. Så jeg velger ikke steder med masse trapper og hoteller uten heis. Jeg sørger for at alle får balkong, da jeg vet det er et stort ønske.

Renhold. Det er noe av det aller viktigste. Hotellet jeg har valgt nå er litt gammelt, men det er veldig velholdt og det er rent. I dag kom en inspektør inn på toalettene for å sjekke om vaskedamene har gjort en bra nok jobb. Toalettene er så rene at du kan drikke fra doskåla, og det dufter nydelig vanilje.
Hotellet har stengt nå frem til 1 april, fra 1 november og da skal det byttes ut noen gamle vegg til veggtepper. Det blir veldig bra.

Det blir lagt vekt på strand. Er den barnvennlig, skulle jeg til å si. Stranden i Ayia Napa er en av Europas fineste og med klarest og renest vann. Det er krystallklart og lite steiner. I tillegg er solsengene inkludert i prisen, noe som betyr at man sparer en tusenlapp på det. Madrassene er tjukke, og du kan trykke på en knapp for å få servering. Eneste ulempen er at du må gå selv på toalett og i sjøen. Så et lite minus for det 😉

Bassenget er stort, fint og rent. Gode solsenger her også, med meny og knapp for bestilling.

Pris er også tema. Nå har jeg valgt et fem stjerners hotell fordi jeg ønsker dere skal ha den beste ferien, og jeg vil ha minst mulig klager og misfornøye folk. Så stort sett når vi drar på så flotte hoteller, så pruter jeg prisene ned slik at du får det like billig hos meg som om du hadde booket selv, bare at jeg organiserer alt for deg, og gir deg reisevenner. Det er trygghet å reise med flere andre, og alltid ha en reiseleder eller to å ringe til om noe uforusett skulle skje.

Pris på maten her på hotellet overrasker meg. Jeg syns det er billig til å være et fem stjerners hotell. Her får du supper og salater til 60 kr og masse småretter til rundt 120 kr. Det er ingen destinasjoner som kan måle seg med Bulgaria på pris, men dette er et godt alternativ. Det er billigere enn Kanariøyene. I tillegg er det flere plasser å ta en matbit.

Smittevern er også utrolig viktig nå fremover, og jeg må innrømme at det var den viktigste årsaken til at jeg valgte dette hotellet. Herlighet så imponert jeg er over jobben de gjør. Jeg må også innrømme at jeg får vondt i hjertet når jeg ser solsengmannen jobbe med munnbind på seg i 35 grader og steiksol, og vaskedamene vaske rommene alene med munnbindet på. Kan det være nødvendig? Jaja, reglene er strenge. Pålagt av staten.

Før du får komme inn på hotellet tar de tempen på deg. Faktisk på trappa. De desinfiserer alle madrasser til solsenger hver morgen. Bestikk, håndklær, fjernkontroller er pakket inn i plast. Det står sprit overalt og du bruker plasthansker når du forsyner deg med frokost. Det er jo genialt lurt, så ingen tar på bestikket.

En annen ting er bråk. Hoteller må ligge på et stille sted, uten bråkete barer i nærheten. I tillegg må de ikke spille høy musikk rundt bassenget. Unngår helst hoteller med nattklubber. Mange av kundene mine liker å legge seg tidlig å få med seg dagen.
De som ønsker være sent oppe har da bare ti minutter å tusle til bylivet.
Beliggenhet nær strand og by.
Avstanden fra flyplassen bør ikke være mer enn 45 minutter.

Så det er mye å ta hensyn til. Så når du sier: Sjekk det hotellet der, så er det sykt mye som skal til før det går gjennom nåløyet.

Jeg var på tur å kaste bort hele dette hotellet pga at det er litt gammelt. Men for hver dag som gikk så ble jeg mer og mer fornøyd og fikk se mer og mer av de positive tingene. Jeg gikk jo først og lette etter ting som kanskje kundene kunne kicke på. Så fikk jeg se hvor utrolig rent det er eller, og hvor hyggelige personalet er. Det er også superviktig.

Alt i alt er dette et fantastisk hotell, som jeg vet dere vil storkose dere på og jeg gleder meg å ta dere med hit. Vi håper første turen blir i begynnelsen av april.

Hotellet heter Grecian Bay og ligger ti minutters gange fra Ayia Napa.
Når alle våre turer er klare vil du finne dem her: www.singelturer.no



Hvordan har du råd til all den reisinga?

Et spørsmål jeg fikk i går. Ikke for at jeg trenger å forsvare meg eller forklare noe som helst, men jeg vil minne på at å reise er faktisk det jeg driver med. Det er jobben min.
Grunnen til at jeg er på Kypros er fordi jeg skal ta med kunder hit, også på Helseturer.
Jeg kan ikke selge en tur til et sted jeg ikke har vært. Det gjorde jeg i begynnelsen av karriereren fordi jeg ikke hadde penger, og det var ikke spesielt vellykket. Så når du ser meg på en strand i Syden så er jeg faktisk på jobb, og jobber mye mellom slaga. Jeg er i møte med samarbeidspartenere, og reiser rundt og sjekke restauranter og utflukter.

Behandlingen i Tyskland er kostbar, og der har jeg måtte låne noen kroner for å få det til. Men så syk som jeg var så hadde jeg til og med solgt leiligheten for å få reist. Det er verdt hver en krone, for jeg trenger bli friskere. Så istedet for å reise hjem til kulda og karantene, slo jeg to fluer i en smekk i pausen i behandlingen, sol og restitusjon på Kypros, sammen med jobb og sjekk av ny destinasjon.

Vedkommende sa: Ja men du fikk jo støtte. Ja, jeg fikk støtte på 172 000,- fra Innovasjon Norge. Ikke at dere har noe rett på å vite hva disse pengene skal gå til, men om dere summerer i hodet deres: INGEN omsetning eller inntekt privat overhode siden nyttårsaften 2019, så skjønner folk at det går ut nesten 40 000,- pr mnd.

Så pengene fra Innovasjon Norge varte i 4 mnd. Hver gang lommeboka går tom nå fremover må jeg låne penger for å overleve.
Familie eller banken.

Men å være på Kyrpos nå betyr at jeg kan sette opp turer her på nyåret. Bulgaria er supert om sommeren, men det er kaldt der på vinteren.

En ting også på dere som er litt småsjalue fordi det på utsiden ser ut som jeg lever drømmelivet. Jeg har jobbet knallhardt døgnet rundt i 11 år for å få dette til. Jeg er på nett til alle døgnets tider og svarer, natt og helger. På innboksen gir jeg kostholdsråd, lytter til livshistorier, gir håp og motivasjon, og blir spammet ned av tusenvis av elskovsyke menn. Det koster. Det har sin pris. Nå sliter jeg med stressrelaterte sykdommer. Å det fins en ting som fikser det, og det er solitude i et varmt deilig land. Koble helt ut, være litt av nett, kutte avisene. Likevel får jeg endel skit fra dere.

Men skal man regne ut skiten fra det positive så er det en promille, men underlig nok er det det som vi henger oss opp i. Det som provoserer og gjør vondt. At folk overhode ikke skjønner hvordan det er å drive et firma med kronisk utmattelsessyndrom, som ikke unner meg å gjøre jobben min. Da blir jeg litt matt.

Sånn, nå håper jeg alle kan falle til ro angående min reising og økonomi.

Det går en stund til, før jeg må låse døra.
Ingen bekymring enn så lenge. Men vi må tilbake til livet igjen.
150 millioner kommer til å sulte ihjel. DET bekymrer meg. Konsekvensene av lockdown. Menneskeskjebnene de neste to årene. Men det blir jo ikke skrevet om, så er tilfeldig hva vi får høre.

Verden er bare trist nå.
Jeg trengte litt solskinn. La meg for guds skyld få lov til det. Uten at dere blir slemme <3

Ha en flott uke.

PS! Visste du at alle influencere er angstfylle og har stressrelaterte symptomer?
Jeg burde lage et kurs for alle som skal blogge eller ut blant ulvene 😉
Jeg har min egen lille boble og familie, ikke så mange utenfra. Men hadde dere visst alt som skrives av ulvene til disse unge jentene hadde dere blitt sjokkert. Vi er så jævli slemme. Vi må skjerpe oss! Ikke skriv noe som du ikke hadde turt å si rett i fjeset til et menneske. Som regel er det bare små ynkelige personer bak som har det fælt og trenger noen å ta sin vrede ut på. Å ja, det er provoserende å se at andre ser ut til å ha det perfekte hus, familie, kropp, liv. Men tro meg, INGEN har det sånn. Det de fremstiller offentlig er solskinnsdagene. Jeg har prøvd å være en litt mer ærlig blogger ved å dele bak fasaden. Sånn at dere skal skjønne at det er forskjell på hva dere ser og hva som er tilfelle. Vi alle har våre kamper i gjennom livet.

Be kind, always <3

Slutt å klag! Du har det bra.

Jeg startet en tråd i Singelgruppen min i går. Verdens psykisk helsedag. En tråd som oppfordret andre til åpne seg, og fortelle hvordan de har det. Slik at man kan se at vi er mange i samme situasjon. At vi er mange som sliter i blant, og at det er helt okei å si det høyt. Derfor nevnte jeg noen av mine ting som har vært vanskelig i løpet som har vært. Jeg viste meg sårbar for å vise andre at det er okei, for å gi dem trygghet til å dele.

Så kommer kommentaren: Slutt å klag. Du har det bra. Dette er et menneske som jeg har møtt en eller to ganger knapt. Som ikke kjenner meg overhodet. Som ikke vet noe om hva jeg har vært gjennom eller opplevd som menneske. Som ikke vet hva jeg sliter med nå eller hva jeg tenker daglig.

Man skal være jævlig forsiktig med å gi andre munnkurv eller bagatellisere andre sine ting som de sliter med. Det kan gjøre at folk lukker seg istedet for å be om hjelp. Det er mange ting som dere ikke vet om meg. Som jeg ikke deler med noen. Da har ingen noen rett til å friskemelde meg ut fra hva de ser. Å se meg på en strand på Kypros betyr ikke at livet smiler og at jeg ikke har plager.
Ja, jeg er takknemlig og setter pris på at jeg er i varmen. Men jeg har hatt nesten 4 uker med intravenøst behandling og er så toxic og full av syre i kroppen at jeg har store smerter. Skuldre, nakke og brystkasse er så låst at jeg klarte ikke puste i natt. Jeg prøvde gjespe, men fikk ikke trukket pusten. Det var helt forferdelig og jeg prøvde selv å knekke ryggen ved å legge meg over en stol. Jeg bestilte akuttime til osteopat for å få knekt opp og han klarte det ikke. Så låst var det. Så jeg er så svimmel at jeg knapt klarer å sitte oppreist i en stol. Jeg deler ikke alt med dere. Jeg klager ikke på Facebook hver dag om hva jeg sliter med eller hvor jeg har vondt. Jeg har vært i et supergodt humør i dag og har sittet og ledd høyt av ting jeg har skrevet med dere på facebook.

Jeg begynte å fortelle om alt dette for å forsvare meg. At det er stygt å gi andre munnkurv. Jeg ble både sint, ekstremt provosert og lei meg. For hun vet ikke hvor tøft jeg har hatt det eller hva jeg har opplevd. Hun vet ingenting om min smerte. Hverken fysisk eller psykisk. Å slenge ut noe sånn er både frekt og unødvendig. Sånne ting kan få folk til å stenge seg mer inne, eller til å gjøre drastiske ting om de er i kjelleren. Vi skal ikke bagatallisere når folk åpner seg, men trøste og motivere til postiv tankegang. Drittslenging er forbudt når det gjelder psykisk helse.

Jeg bestemte meg for å slette det hun skrev, og hva jeg skrev. Og hele dama ut av gruppa. Sånt som dette trenger vi ikke!

Folkens, det er helt greit å klage! Jeg skal lytte så mye jeg klarer. Jeg skal trøste, og jeg skal løfte deg opp! Jeg skal gi deg et vennlig spark i baken. Men å be deg slutte å klage, eller be deg ta deg sammen. Det kommer jeg aldri til å gjøre!

Folk, vær menneskelig! Slutt å døm.
Husk at man vet ingenting om andre før man har gått i deres sko!

Jeg innser at noen er sjalu på meg. At jeg er på Kypros er ikke lett å takle for enkelte som kanskje er langt nedi vinflaska en lørdagskveld. Men som jeg sa tidligere i dag, jeg tar ikke imot mer dritt fra folk. Sletteknappen blir flittig brukt fremover. Jeg er ferdig med netthets og fanskap.

Jeg ønsker kun et nettverk av flotte herlige mennesker. Klarer du ikke oppføre deg på nett, så klarer du neppe det i real life heller. Livet er for kort til å menge seg med negative eller frekke mennesker. Vi kan velge.

Det er mitt firma. Jeg kan bestemme hvem som er mine kunder.
Jeg vil at DU som min kunde skal kose deg på tur, uten drittfolk som forsurer stemningen eller ferien vår. Du skal være trygg på at jeg fremover kommer til å ta tak. Samme tak som jeg gjorde da jeg kastet 4 mennesker ut av hotellet i Sozopol i september. Jeg driver ikke en barnehage.

Jeg må si jeg elsker gruppen for tiden. Jeg ser aldri drittslenging mot dere. Bare jeg som får gjennomgå litt, naturlig nok. Det er jeg veldig glad for <3

Ha en nydelig søndag! Ta vare på deg selv og de du er glad i.

Hold ut til dette er over. Besøk noen. Gå en tur. Se en fin serie. Prøv å kos deg! Vinteren er lang! Kom på julebordet 20 nov om du savner folk <3



Norge må strammes opp! #smitteregler

Vil dele litt om hvordan de gjør det i andre land. Jeg har leilighet i Bulgaria og har unngått å reise i sommer pga corona. I juni når jeg skulle dra var det jo nesten ingenting, men pga at Bulgaria ønsket penger fra EU, løy de på tallene slik at de ble rødt land. Det skremte meg fra å reiste. Det som jeg var mest redd for var reisen. For å være i Sozopol alene er ikke noe skummelt i egen leilighet. Kjenner ikke mange folk der uansett, så hadde kanskje møtt 3 mennesker der. I tillegg sjekket jeg listene over fly som hadde hatt smitte ombord og det er ganske mange, men uten at det spredde seg videre. Ventilasjonen på fly er såpass bra at folk kan ha covid der uten at andre blir smittet. Så da anså jeg det som ganske trygt å fly. Men uten tvil, det kritiske punktet for meg er absolutt selve reisen. Resten av tiden er jeg jo alene uansett.

Så 13 september dro jeg til Tyskland for å få behandling for kyssesyka og ME. Epstein barr virus som jeg har slitt med siden svineinfluensaen. Reiste business for å få ledig sete i midten men da jeg kom på flyet så jeg at det var bortkastet. 160 av 185 seter var ledig og vi var 4 mennesker fra midtgangen og frem. Altså nesten tom flyplass, og nesten tomt fly. Som eier av et reisebyrå så gjør det vondt i sjela. Det er så trist å se hvordan ting er, men samtidig så fins det ikke noe bedre tidspunkt å reise på. Om du som meg likevel bare er hjemme, så gjør vel ikke 10 dager i karantene noe? I allefall, jeg var 3,5 uke i Tyskland, og fikk intravenøst behandling 6 ganger pr uke. Å få styrket immunforsvaret var veldig viktig pga helsa mi. Så kan man kanskje tenke at det er risikospill å reise noen steder. Ja, det kan det absolutt være. Men jeg kan bli smittet av å gi tanteungen min en klem, eller spise på Egon med en kompis. På toget, hos legen, hos kiropraktor og andre steder jeg oppholder meg.

Da jeg skjønte at jeg trengte lenger tid i Tyskland så var det ingen vits å reise hjem 14 dager i karantene når jeg kunne dra 14 dager til Kypros. Fra et grønt land til et grønt. Regner med at mange skjønner hvorfor jeg gjorde det. Kan jeg få bedre restitusjon enn sol og varme? Så jeg booket billett, med ledig mellomsete.

Flyet var stappfullt. En fyr bak meg hostet faktisk litt og i disse dager så går det jo grøssninger bare av en nys. Selv om det er 35 grader her nå tørr jeg ikke ha på aircondition fordi jeg er så redd for å bli forkjøla. Hehe.

Jeg vet ikke om det var fordi det var hosting på flyet at personalet sa fra, men i allefall ble vi tatt ut på stikkprøve. Hele flyet ble testet for covid selv om vi var fritatt siden vi kom fra Tyskland, katogori A. En fyr slo seg skikkelig vrang og nektet. Jeg tenkte at det var nok han som hostet. LOL!

I allefall. Dette måtte alle. Jeg var livredd for at Eptein barr skulle slå ut som virus, så fortalte dama at jeg hadde det. Jeg har også hørt at det var så fælt å ta den testen, men det gikk kjempefint. Bare klødde skikkelig og man vil nyse. Men gikk superfort. Dagen etter fikk alle melding om resultatet. Så har du gitt fan i at du har symptomer og reist likevel, så havner du i karantenehotell istedet for på feriemålet du har booket, og du får ikke gå ut. Da kan du takke deg selv. Så jeg ville ha vært helt sikker på at jeg var frisk før jeg dro av sted. Ta test eller tempen. Derfor vil jeg også anbefale å ha leilighet, da slipper man bli innestengt på et hotell og har flere faciliteter.

Det gikk veldig radig og teste hele flyet. Jeg trodde det ville ta to timer. Vi ble busset hit og dit, og var likevel ferdig innen en time. Koffertene stod klar og ventet. Taxidama også med stor minibuss. Der var jeg også alene. Det er påbudt med munnbind i de fleste europeiske land. Også utendørs går folk med munnbind. Spesielt ansatte på hotellet. Stakkars dem i 35 grader. Så når du sjekker inn her, tar de tempen på et apparat som står på trappa. Du får ikke komme inn på hotellet om du har feber. Det står sprit overalt. På rommet står også liten sprit og en pakke med munnbind. I heisen er det kun lov å være to personer, selv om den er til åtte. Og det er påbudt med munnbind der for gjester. Ellers slipper vi gjester å bruke munnbind.

De desinfiserer alle madrassene på solsengene hver morgen. I frokosten må du først sprite fingrene og ta på deg plasthansker. Derfor er det ingen som tar på bestikk med hendene. Hvorfor gjør de ikke dette i Norge? Det er jo genialt og så lettvint. Det er så mange ting vi kunne vært bedre på, som ville gjort at folk kan leve som normalt, men med smitteregler. Da kunne vi vært mer sosiale. På restauranter noterer de navnene på alle, slik at de raskt kan avsløre smittesporing. Dette kunne Norge også gjort fra dag 1. Nå tar sporingen dagesvis.

I tillegg er det omtrent tomme hoteller. Noe som er digg for meg som liker ha det rolig. Men det er trist å se. Det betyr at det er ganske trygt å være her. Dette vil nok bli fremtiden. At det må gjøres på denne måten. Hvis vi ikke kan slå viruset, må vi lære oss å leve med det. Men det er viktig å leve, ellers blir vi mentalt syke, og jeg merker mange har tippet over allerede og bør oppsøke noen å snakke med. Frykt kan gjøre folk veldig ustabile.
Hvis jeg skulle være så uheldig å få corona her så regner jeg med at jeg får den legehjelpen jeg har behov for. Hadde jeg blitt syk i Norge hadde uansett ikke familien min fått sitte ved sykesenga.

Jo mer vi bekymrer oss og er redde, jo svakere immunforsvar får vi. De sier, det du har fokus på skal du få mer av 

Jeg er så klart redd for å bli smittet siden jeg er i risikosona. Men jeg kan ikke ta vaksina, så jeg må gjennom dette. Jeg får bare håpe kroppen min håndterer det fint, som hos 99,8% andre. I mellomtiden vil jeg unngå å klikke mentalt, og leve livet mitt. Jeg har ikke 2-3 år å kaste bort ved å sitte i leiligheten på Jessheim. Jeg skal til Bulgaria så fort det lar seg gjøre til våren, covid eller ikke.

Så nå vet dere litt hvor bra jobb det gjøres rundt om i Europa. Jeg må si jeg er sinnsykt imponert og jeg har troa på at dette lar seg løse snart. Det kommer tester som kan teste folk på 10 min. Da kan alle som skal reise testes på flekken og bli nektet adgang på flyet. Ting blir lettere folkens. Jeg lover. Jeg hadde forventet litt reisehets, men har bare fått masse koselige meldinger fra dere  Det viser hvor flotte folk jeg har rundt meg som unner meg dette. Det har vært et tøft år. Må innrømme det. Så for å komme gjennom vinteren så trenger jeg påfyll, av positive ting og helsa mi trenger varme. Mange er litt misunnelig. Så klart må man få være det. Det er jo helt surralistisk å få lov å reise nå, man føler jo at man gjør noe ulovlig. Gleder meg sykt å reise på tur med dere igjen og savner dere  Det skal bli litt av en åpning 
Ta vare på dere selv, hold humøret opp og troa på at ting ordner seg. OG PS! Jeg hadde aldri vært så positiv som nå om jeg hadde lest aviser de siste dagene 

Å være skikkelig redd inni seg!

Frykt gir oss dårlige livskvalitet og et dårligere immunforsvar. Jeg vet alt om å være redd. Fra jeg hoppet 8,5 meter fra en blokk pga brann har jeg slitt med posttraumatisk stress syndrom. Hører jeg brannalarm eller kjenner røykluft så fyrer hele systemet seg opp. Jeg får tåkesyn, hjertebank og blir svimmel. Frykt er en grusom følelse.

Eneste måten å bli kvitt frykten er å se den i hvitøyet. Du må face frykten.

Å slite med dødsangst og i tillegg være uhelbredelig syk med ME gjør ikke livskvaliteten bedre. Man får ingen hjelp noen plasser, for ingen vet hva som kan hjelpe mot ME.

Jeg startet å øve meg i sommer. Jeg dro på laksefiske alene. Hytta var mitt i et område med både kyr og sauer rundt. Jeg måtte gå rett forbi dem, eller sparke vekk sauen fra porten for å komme noe sted. Som du skjønner er jeg redd dyr. Veldig redd dyr også. Har aldri vært vant til hverken fugl, fisk eller hund, og minst av alt kyr. Jeg er redd laks også. Så litt ironisk at jeg dro på laksefiske. Ser på det som en diger fisk, og jeg hadde knapt fjernet en liten ørret av kroken som barn. Å sette på mark derimot er jeg rå på. Men her måtte jeg tørre å ta laksen av kroken, samt bløgge den og henge den opp så blodet kunne renne ut. Jeg måtte filetere den og fryse slik at jeg fikk det med meg hjem. I tillegg er jeg redd mørket. Har alltid vært mørkeredd. Jeg så ting når jeg var liten. Ropte på mamma og Per og hylte at det satt en skumling i vinduet. Wææen. Siden man sa: Wææh, når man skremte noen. Jeg husker enda at jeg så denne greia. Jeg var 4 år.

Jeg satt mutters alene ved Bjerkreimselva i sommer. Klokka var to om natta. Jeg så ikke en halvmeter ved siden av meg. Jeg så kun flammene fra bålet og skinnet fra fullmånen. Telefonen var tom for strøm. Hjerte banket litt fort. Jeg hadde kniven rett ved siden av meg. Tilfelle et dyr kom eller noen. Det høres crazy ut men jeg satt der til det lysnet, så dro jeg hjem. Jeg kastet til og med ut snøret noen ganger uten å se en skit, for å finne ut om laksen så marken i mørket. Hehe. Jeg følte mestring. Jeg valgte å forlenge oppholdet å bli en uke til. Selv om en ekkel oppsynsmann stalket meg mens jeg var der.

Jeg har vært livredd for corona i 7 måneder nå. Har holdt meg for meg selv. Bortsett fra en helg har jeg sittet hjemme siden februar. Også på tanteungen min sin 8 årsdag. Jeg har sittet hjemme i sommer og ikke reist til Bulgaria. Det har vært halvtomme fly og lite folk. Jeg hadde ikke hatt større risk å bli syk der som hjemme. Jeg angrer som en hund at jeg har latt meg rive så med, og latt frykten inni meg ta helt kontroll. Angsten! Så folkens, jeg vet hvordan det er å være redd.

Jeg har allerede et virus som kjemper i kroppen min og jeg kan få det som kalles cytokin storm, som betyr at immunforsvaret ikke slår seg av når jobben er gjort og at det angriper så mye at jeg får organsvikt. Det er det som skjer med mange som er i risikosona. Men legene vet også om dette fenomentet, og de aller fleste som dør er over 85 år og syk fra før.


Jeg kan også oppleve at MEèn slår ut for fullt og at jeg blir sengeliggende igjen i to år. Jeg leste alt jeg kom over og ble lammet av frykt. Det kom til et punkt hvor jeg fant ut at jeg ikke kan leve sånn. Da blir jeg gal og ikke minst deprimert. Jeg har også vært ekstremt dårlig helt siden januar, noe som gjør at jeg lurer på om jeg har hatt corona siden jeg er så dårlig. Jeg var jo på Tenerife da i 3 uker og fly hjem i feb.

Så jeg tenkte: Hva kan jeg selv gjøre for å ikke måtte sitte inne de neste årene? Jeg kan ikke ta vaksinen siden jeg er sjuk fra før. Det kan slå uheldig ut på MEèn og gjøre meg sykere. Så da jeg fikk tips om å reise til Tyskland for å få hollistisk behandling for å bedre immunforsvaret tenkt jeg meg ikke om en gang. Jeg sa fra til mamma at jeg hadde bestemt meg for å reise. Koste hva det koste vil. Jeg booket enveisbillett.

Mamma visste at jeg var på et så dårlig sted at hun ønsket meg lykke til og ønsket at jeg kom hjem frisk. Jeg fikk unna diverse gjøremål og pakket kofferten. Sa i fra til familien at jeg vet ikke når jeg kommer hjem. Det blir ikke før jeg er friskere. Jeg var kommet til et sted hvor tanken på Sveits kom oftere og oftere, for jeg følte jeg ble sykere og sykere. Jeg følte at jeg ikke kom til å bli gammel. At jeg ville få noe mer, og da ville jeg ikke klare leve med det. Det høres drastisk ut, men jeg har følt meg som en levende død siden januar. Egentlig i 11 år, men jeg har hatt gode perioder også. Når jeg skriver dette og kjenner på følelsene rundt det så renner tårene. Jeg har gått glipp av så mye i livet. Tid med venner. Parforhold. Familie. Barn. Tid med min familie. Alt jeg har måtte gi avkall på. Alle timene på sofa. Hvor man må lade. Uten lyd. Uten folk. Alle tingene man føler seg som en byrde for de rundt. Man har ikke lyst å skrive en lang liste med hvor mye ro og stillhet man har behov for med ME. At det tar 1 uke å lade for å klare gå på cafe på lørdag. Og at jeg må lade i 3 dager etter det, og kanskje får halsebetennelse om jeg tar et glass vin. Å ha en kjæreste er ikke lett, for når han er sliten så legger han seg tidlig en kveld og er ladet opp neste morgen. Å ha ME betyr at du er på reservebatteriet. Det er sluttet å lade. Bruker du av det, så blir du syk. Det er ingen aktiviteter som fyller batteriet. Du må velge hva du skal bruke energi på og ta konsekvensen av det. Det at man blir sliten av å gå 30 minutters tur er ikke forståelig for en kjæreste. De klarer ikke sette seg inn i det. De skjønner heller ikke at en våkennatt pga snorkingen deres er noe som jeg får betale i dagesvis. En natt uten søvn er kritisk. Da blir man syk. Derfor velger man å heller være alene enn å være til bry. Tro meg, folk med ME føler de er ofte til bry. De har konstant dårlig samvittighet for et eller annet. Og redd. For mye. For å aldri bli frisk. For å bli sykere. For å dø tidlig.

Men nok om det.

Nå er jeg i Tyskland. Jeg som var livredd for å reise. Jeg og 5 andre hadde halve flyet for oss selv. Jeg på første rad. Flyplassen så ut som et spøkelseshus. Surrealistisk og trist. Reisen gikk så fint at jeg spurte meg selv: Var det dette du var så skrekkslagen for at du lot være å reise til Bulgaria i sommer? Noe som ville gitt en stor helsegevinst. Livskvaliteten er helt annerledes i varme land. Jeg er som natt og dag. Kan til og med kose meg med vin uten å bli syk. Jeg følte anger på at jeg ikke hadde reist. Men likevel tenker jeg at sykehus i Bulgaria var ikke noe jeg ønsket meg. Så i sommer var det riktig valg å bli hjemme.

Når jeg reiste nå sa folk: Er du ikke redd corona? Har du reist til utlandet? Ja, nå slipper jeg jo være redd corona. Nå er jeg sterkere. Friskere. Og det er mindre corona her enn hjemme faktisk.

Nå har jeg hatt tre uker behandling og styrket immunforsvaret mitt. Kanskje jeg ikke blir så syk av corona? Men kanskje jeg blir det. Begge deler kan skje. Men jeg er ferdig å leve i frykt, jeg vil leve. Jeg vil ikke være en redd person. Jeg må gjennom coronaen uansett. Før eller senere. Jeg er inneforstått med det, og jeg er klar. Så mye annet som jeg har kommet meg gjennom tviler jeg på at en influensa blir slutten for meg.

Så alle dere som er så provoserte og misforstår. Jeg sier ikke at vi ikke kan bli syke. Jeg bagatelliserer ikke viruset. Jeg er jo enda syk etter svineinfluensaen. Hvordan kan jeg bagatellisere et virus når jeg daglig sliter med at det herjer i kroppen min? Mitt budskap er: Hvis vi ikke lever i konstant frykt så vil psyken vår bli bedre. Immunforsvaret vil bli bedre. Livskvaliteten, humøret. Alt vil bli bedre. Tro meg, jeg har også vært deprimert gjennom denne perioden og jeg vet det gjelder mange av dere. Men å bli sinte og redde vil ikke gjøre dette lettere for oss. Vær forsiktig fortsatt, men vær sammen med folk. Omså ute. Legg til rette for sosialt samvær. Det er så innmari viktig å ha folk rundt seg.

Når vi opplever gode og morsomme opplevelser, som laksefiske i sommer, eller sette seg mutters alene på et fly til Tyskland. Legge seg på en benk og få intravenøst daglig i ukesvis. Tro meg, det er det skumleste jeg har gjort. Men det kan også bli det viktigste avgjørelsen jeg noensinne har tatt. Nå vil jeg mest sannsynlig ikke dø av corona. Får jeg senskader av corona eller ME igjen, så vet jeg endelig hvor jeg kan dra for å få hjelp.
Jeg har null helseangst igjen, for jeg vet rubbel og bit hva som foregår inni kroppen min. Det fins ingenting bedre enn å gå å lure. Jeg vil heller ikke få meg en overraskende smell hvor ting har fått for langt, noe jeg har vært ekstremt redd for. Når du er syk hele tiden, så blir du redd for å være skikkelig syk. For hvordan skal du vite at utmattelsen betyr kreft når du alltid føler deg syk?

Dette ble langt folkens, sorry ass! Men jeg håper jeg kan bidra til at dere i det minste slipper litt tak i frykten. Jeg sier ikke at dere skal slå ut håret å gi fan. Det har jeg aldri ment! La oss ta tilbake litt av livsgleden igjen. Tørre å leve litt. Om ikke enda, så la oss hvertfall gjøre det når dette er over.

Å da skal jeg være klar! Tro meg! Jeg skal være min beste versjon, og ingen liten reddhare. Livet er til for å leves! Ikke tas som en selvfølge. Dere som er friske aner ikke hvor privilligerte dere er. Sett pris på det. Reis, opplev drømmene dine. Ta sjanser. Våg. Bli avvist. Tål det. Reis deg. Vær stolt at du turde! Livet kan endre seg på et blunk. Enten den ene eller andre veien. Noe er et valg, annet ikke. Men er du i posisjon hvor du har et valg, kjør på! Timeglasset går.

Hadet frykt… heia livet!

Norwegian skuffer! På tide å bytte selskap?!

Det virker ikke som Norwegian er opptatt av å ha kunder når dette er over. De skylder reisebyråer og bedrifter millioner av kroner. Jeg har 72 000,- utestående og ville gi dem tilliten til å handle nye billetter for sommeren 2021. Etter å ha lest avisene i det siste og at Norwegian må ha mer penger for å overleve blir man så klart skeptisk om det er lurt å betale inn mer til de.

Jeg har skrevet med dem i omtrent 3 uker for å finne en løsning. Jeg ville ikke betale inn nye 70 000 i depositum, rett og slett fordi jeg ikke har 150 000,- å tape.

Jeg spurte om de kunne overføre min betaling til de nye billettene. Nei!
Om jeg kunne få cashpoint og så handle for dem. Nei.
Om jeg kunne få pengene mine igjen og betale de rett inn igjen. Vi beklager at vi har lange refunderingskøer, vi takker for din tålmodighet. HALLO! Jeg er ikke tålmodig. Jeg har mistet all tålmodighet med dere, og klarer ikke være saklig i mine mail lengre. Man får autosvar og det virker nesten som det er chatrobot. Halvparten av det man spør om blir besvart.

Fristen for å betale de nye billettene var 17 sept, for 4 dager siden. Siden det har vært helg og jeg har skrevet sikkert 2-3 mailer i løpet av helgen, viser det seg at fristen for kansellering var i dag. Det betyr at samtidig som jeg får bekreftelse fra Norwegian at de vil refundere mine penger, sletter de de 80 billettene som jeg har holdt av for neste sommer. 50 mennesker har allerede meldt seg på og må nå få beskjed om at ferien deres har gått i vasken og kanskje ikke blir noe av. Men jeg skal finne en annen løsning. Jeg skal få Ryanair eller Wizzair til å fly ruta deres. Om vi går sammen nok reisebyrå eller folk så lar det seg garantert gjøre når sånne som meg bestiller 100 flybilletter i slengen på en flight.

Jeg skriver igjen at nå som de har sagt de refunderer, betaler jeg pengene rett inn igjen. Neida, dette går IKKE. Men jeg er velkommen til å kjøpe nye billetter, som nå koster minst 3000 kr mer enn det jeg kjøpte de første for.

Utrolig firkanta og lite serviceminded. Reisebyråene er de dere skal leve av fremover. Vi som kjøper halve flyet. Mange hundre billetter i året. For å ha vært en god og trofast kunde i mange år, får man ingen service overhode, kun standardsvar som ikke passer til det du spør om.

Det skal bli sykt vanskelig å drive med turer fremover, når flyselskapene er de som kan bli vår undergang.
Dette er bare trist.

Det er bare å åpne den sabla bookingen igjen så skal jeg betale inn depositum nå som jeg får tilbake, og med den risikoen at jeg kan tape alle penger om dere går konkurs.

#drittlei #støttnorwegianmyass

Mange misforstår budskapet!

Hva gjør det med helsa og immunforsvaret å sitte på sosiale media hele dagen å fylle hodet med stress og dritt? Å lese aviser flere ganger om dagen, samt høre på nyheter? Hva tror du det gjør med sjela di?

Jeg er nå på en klinikk i Tyskland fordi jeg har vært utsatt for mye langvarig stress. Jeg hadde ikke blitt syk om jeg hadde et immunforsvar som var sterkt og godt. Nå har jeg riktig nok vært utsatt for mye gjennom livet, som brann, og mange andre ting som ikke er selvforskyldt, men det jeg prøver å dele med dere er hvor syke man kan bli om man ikke tar den mentale helsa på alvor. Er man frisk i toppen, holder man seg frisk i kroppen. Eller noe sånn. Men det er vel og merke før man blir syk. Når man er blitt syk så blir ting egentlig bare verre og verre på sikt når du fortsatt holder høyt stressnivå og pøser ut adrenalin og kortisol (stresshormoner).

Visste du at selvmord blant tenåringer økte dramatisk når de fikk tilgang til sosiale media? Hvordan føler du deg etter å ha skummet gjennom avisen som består av knivstikking, selvmord, skremselpropoganda om økende smitte, drap og drunkning? Man øker kortisolet i kroppen, og med høyt kortisol produserer man mer syre, og mer syre gir grobunn for godt miljø for både virus, bakterier og kreftceller. I tillegg drikker og spiser man ting med mye syre i, og dette gjør at man får smerter i muskler og ledd. Det hele er en stor inflammasjon, skapt av våre tanker. Sykdommen er reell, misforstå meg rett. Jeg er tross alt på 3-4 ukers behandling og det er ikke for min mentale helse, selv om det sikkert hadde vært fint også, er jo mange som mener jeg er gal! LER.

Det beste du kan gjøre nå i disse coronatider er å ta vare på helsa di. Lær deg og koble ut. Tenker veldig mange av oss er avhengig av nettet og telefon. Så fort vi kjeder oss tar vi tak i tlf og begynner å trykke, og stimulere hjernen. Hele dagen gjør vi dette. Masse inntrykk, lite ro. Vi burde øve på å være mindre på nett. Ser av og til kunder på treff sitte med nesa i tlf selv om de har flere hyggelige mennesker å bli kjent med. Gjør man ikke nok av dette når man er alene og kan nyte sosialt samvær i real life? Mange trenger ta en alvorsprat med seg selv og øve på å være høflig med de menneskene som vier sin tid til deg.

Gå tur, og gå ned i vekt om du er for stor. Høyt blodtrykk, diabetes og overvekt er ikke bra. Man kan gå ned i vekt uten å gå på diett eller være sulten. Spis naturlig mat, så vil du detoxe kroppen og putte på rett fuel som spiller på lag med kroppen din.

Self care. Du må ta vare på deg selv. Du er ditt ansvar. Kanskje har du noen som er avhengig av deg også? Hvordan kan vi være vår beste versjon? Hvilke endringer skal til?

For min del er det å komme i gang med gåturer nå som jeg får energien tilbake igjen. Når du har ME blir du faktisk sykere av aktivitet, da du tærer på reservebatteriet. Det fylles ikke opp med energi som hos friske folk, men nå er det håp. Så får vi se om jeg ikke klarer daglige gåturer i frisk luft hvor man tømmer hode for dårlige tanker og gir rom for meditasjon og hvile. Pust inn den friske luften, og se på de fine fargene i naturen. Øv på å la telefonen ligge hjemme den halvtimen du går tur. Øv på å ikke ha musikk eller prat på øret. Klarer du ha det stille litt? La humla suse?

Vi trenger en timeout folkens. Vi trenger sol, frisk luft, koselige samtaler, ren og god mat, positive nyheter. Fyll tallerken din med farger. Jeg prøver å spise så mange farger jeg kan hver dag. Det gjør noe med sanseinntrykket, og da smaker maten bedre. Så da kan du spise aldri så sunt og likevel føle deg på en Michelinrestaurant.

Når vi styrker immunforsvaret vil du ikke bli så hardt angrepet av influensa.

I dag er dagen for å gjøre gode endringer og starte å ta vare på deg selv.

Klæms.

Planen fremover for Singelturer!

Ideen om Singelturer ble skapt utfra mitt eget behov for sosial omgang. Jeg var nysingel og hadde liten vennekrets. Bestevenninna mi hadde små barn og de andre var i forhold. Jeg hatet å se folk pakke bilene fulle i påsken og reise avgårde på turer til fjellet. Se at folk kosa seg, og hadde planer. Noe å glede seg til og se fram mot. Det gjorde meg bare mer ensom! Jeg hadde så lite å gjøre at jeg ikke hadde en legetime engang. Jeg kom ut av et vanskelig forhold og hadde akkurat mistet et ufødt barn i uke 13. Jeg var sliten og langt nede og hadde ikke det nettverket jeg hadde behov for. Jeg hadde mistet jobben jeg hadde da de la ned butikken på senteret. Alt var egentlig bare svart!

Men når du er misfornøyd med livet, så må man gjøre noe med det. Ting endrer seg ikke av seg selv. Så jeg testet ut to hytteturer til Trysil. Det var full hus. Jeg husker folk betalte 1200 kr for hele helgen inkludert alle måltider, førsteklasses mat, laget av meg selv 😉 Dette var folk fra Sukker.no så det gikk ganske villt for seg. Hvordan skulle man få frem konseptet slik at folk skjønte at det ikke var en sexklubb jeg hadde laget?

Etter 11 år med Singelturer har jeg fått frem at dette er en reiseklubb for de som ønsker selskap. De som har venner men liker reise med mange. De som kanskje er ny i byen og trenger nye bekjentskaper. Å mange av oss er ensomme. Det er ikke til å legge under en stol. Mange er også dessverre blitt alene da partneren har gått bort. De vennskapene som har oppstått i løpet av årene har vært magiske. Når man ser at man har 60 felles kjente, og møtes igjen på tur etter tur. Det er så innmari koselig. Jeg henger med så mye jeg klarer, men jeg har hele tiden hatt et stort savne om å klare å henge med litt mer. Nå får vi håpe at jeg kommer hjem fra Tyskland som et nytt menneske. (er på behandling på privatklinikk i 3 uker for de som ikke har lest blogg tidligere)

En fyr i Bodø sa til meg på denne tiden i 2009 hvor jeg testet ut hytteturene: Lag 3 hytteturer og jeg kommer fra Bodo og lager deg en hjemmeside. Han hadde så troa på at dette kunne bli noe stort som jeg ikke så selv. Jeg var jo nede for telling og så ikke så langt fremover. Det at han gjorde dette og hadde troa snudde hele livet mitt. Plutselig var Singelturer et faktum, og han forsvant like fort ut av livet. Bare innom som en reddende engel.

Singelturer har reddet liv. Det har gitt liv. Barn er blitt født. Det har gitt meg nye venner, uvenner og fiender. Men det hører nok med alle typer jobber. Ikke alle liker at jeg sitter med all makt til å kaste folk som ikke oppfører seg ut fra gruppen. Da hater de meg etterpå, men dette gjør jeg for å skåne at vi får med mennesker på tur som vi ikke vil ha der. Jeg tror Singelturer Nye Venner er den koseligste gruppen på nett. De krangler som strikkepinnene og fluene fyker i strikke og fiskegrupper. Makan til krangling. Retting av skrivefeil og sure folk. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har ikke kastet ut et menneske på mange måneder. Ingen skriver stygge ting til hverandre. Tusen takk for det. Dere gjør jobben min lett, og jeg bruker ingen energi på å moderere gruppen. Å kombinere et stort firma med dårlig helse har til tider vært veldig tøft og jeg har vært på nippe til å gi opp flere ganger. Men nå er jeg jo ikke en person som gir opp, så etter en tur i kjelleren kommer jeg alltid opp igjen.

Det jeg ønsket å fortelle dere er at nå skal vi se fremover, og vi skal tenke positivt. Vi skal lære oss å leve med corona, følge alle tiltak og regler. Men vi skal kose oss sammen. På hotell, i Syden, på fjellet og på spa. Vi skal ikke være alene i jula og på nyttårsfesten om vi ikke må. Så lenge vi følger anbefalingene til FHI så er det okei at vi lever videre. Coronapolitiet får bare hyle, men det blir ikke i min gruppe. Vi skal ikke krangle om å møtes eller om reiseskam. Folk er deprimerte og ensomme og det må vi prøve å forebygge nå.

De som er veldig uenig i dette kan jo bare ta seg en liten pause fra gruppen?

Det er jo tross alt en reisegruppe.

Ønsker deg en nydelig kveld! <3
Kos deg masse!

Klem fra Lisbeth

Er Corona så farlig som de lar oss tro?

Skjønner ikke hvorfor folk blir så provosert av at jeg sier det er påtide at vi kan leve som normalt igjen. Kan man fly 1,5 time nordover kan man også fly 1,5 til et annet land. I følge folk betyr dette at jeg vil at folk skal dø, og at de skal feste villt og ikke følge reglene og restriksjonene som er gitt.


Om man klarer å se det store bildet, samt lese seg opp på forskning og snakke med folk istedet for å bare lese VG så ville man sett at oddsen for å overleve corona er faktisk 99,9 %. Når man tar bort alle dødsfall som er kjøpt og betalt, ja, konspirasjonsteori sier dere, men jeg vet fra 3 land nå hvor dette blir praktisert, uansett dødsfall får familien 1000 euro, eller dekket begravelse. Bulgaria har vært rødt hele sommer, pga manipulerte tall og kjempestøtte fra EU på 10 billioner.


La oss si at 50 mill har hatt corona. Veldig mange flere har vært syke uten å vite om de har det eller blitt testet. Så la oss si at 150 mill har vært syke. Så kan man trekke fra 50% av dødsfallene i henhold til corona, pga manipulerte tall og tester. Da vil statistikken se annerledes ut, sant? Men om vi holder oss til det som er statistikkene i dag, så vil fortsatt 99,9% overleve corona. Man må ikke glemme at den vanlige influensaen er ikke talt med, og den tar flere liv enn corona hvert år. 266 mennesker har dødd i Norge av covid, snittalder er over 80. Et menneske under 50 har gått bort. Dette er 7 mnd og en pandemi. 266 dødsfall, mot 1200 til vanlig. Av influensa. De fleste av disse dødsfallene skjedde før vi visste hva vi sto i, altså med det samme pandemien brøt ut. Nå som vi vet hvordan vi skal holde smittereglene er det få gamle som blir smittet. Dødsfallene er gått ned i mange land, men likevel blir fler og fler smittet. Dette igjen bekrefter at det er folk som allerede ligger for døden, eller er veldig syk som dør. Dessverre liker avisene å vise de som sliter og har senskader. Jeg har selv hatt senskader i 11 år etter svineinfluensa. Jeg bagatelliserer overhode ikke at vi kan bli syke eller dø, men det er dessverre en del av livet. Er du livredd for røykene du tar, drinkene, den dårlige maten? Nei… så hvorfor bekymre deg så for en influensa? Mest sannsynlig går det bra siden de fleste som dør er godt over 80.


Veldig mange tror de kommer til å dø om de får corona, jeg inkludert var redd for det. Avisene har fått oss til å tro det med å skremme vettet av oss.
Bivirkningene nedstengingen har for verden er katastrofal. Det skrives lite om menneskeskjebner, selvmord, fattigdom, matmangel, og økonomisk ruin. Det er land som begynner å bli tom for mat, fordi bønder sitter i karantene og kan ikke jobbe. Ringvirkningene er beyond fatteevne. For å ikke snakke om depresjoner og ensomhet. Noe som var folkesykdom nr 1. Folk dør alene pga smittefrykt. Folk tilbringer dyrbar tid alene fordi de ikke får ha besøk.

Visste du at vi har en god behandling mot Covid? Ikke det? Nei, fordi avisene fokuserer ikke på det. Ahus har med stort hell brukt blodplasma fra andre som har vært smittet og folk har vært ute av senga dagen etter. By the way, de trenger blodgivere. I tillegg er det mange land som bruker ozon therapy. Ozonterapi som dreper virus. Alle statistikker med dødstall har flatet ut, og fler og fler blir smittet. Dette lover godt. Det betyr at det funker det vi gjør! De friske kan holde hjulene i gang så ikke verden går under, så kan vi andre i risikosona holde oss hjemme til evt vaksinen kommer.
Vi må se det store bildet og ut av vår egen lille boble hvor vi er blitt skremt vettet av av media.


Jeg skjønner ikke at så mange lar seg provosere over at jeg mener at nedstenging av verden gjør vondt verre. Håper du også etter å ha lest dette er åpen for å ta inn ny info.
Sånn, da slipper hvertfall noen å lure på hva jeg mener, og gi meg masse egenskaper og tanker jeg ikke har.
Og PS! En gang til! Jeg vil IKKE at noen skal dø. Men likevel dør det massevis av folk hver eneste dag <3Ta vare på deg selv.

Tekst fra forskning.no

Å telle eller regne seg fram til de døde

Det samme gjelder antall døde. Her teller også landene forskjellig.

Noen land bruker ikke knappe helseressurser på å undersøke om eldre som dør hjemme eller på sykehjem har vært smittet av covid-19. Mange av dødsfallene var dessuten forventet.

Allikevel teller noen land alle døde på sykehjem som korona-dødsfall, mens andre teller bare de som er bekreftet smittet av viruset.

Flere land regner seg fram til dødstallene.

New York har de for eksempel økt dødstallene med folk som myndighetene antar har dødd av koronaviruset, men som ikke har testet positivt, ifølge New York Times. Dette er ikke sikre tall.

Hva er et korona-dødsfall?

I Norge dør det til vanlig 40 000 personer hvert år. Rundt 1000 av disse dør av influensa. De fleste av dem er gamle mennesker som er svært syke, ofte helt på slutten av livet.

Nå ser det ut til at smittetiltakene mot covid-19 har hjulpet mot årets influensa, derfor kan færre dø av influensa i år. Men kanskje fikk de koronaviruset isteden og er blant de som har dødd av det? Da kan det telles som korona-dødsfall.

Koronaviruset kan også ligge gjemt under andre dødsårsaker. For eksempel om en eldre person får hjerneslag og dør, men kunne kanskje stått imot om ikke kroppen var svekket av uoppdaget koronasmitte. Legen fører opp hjerneslaget som dødsårsak. Og det vil ikke telles som korona-dødsfall.

I noen land dør dødssyke mennesker noen uker eller måneder tidligere enn de kunne ha gjort uten koronapandemi.

I andre land dør folk fordi det er mangel på respiratorer og press på helsevesenet. De kunne vært reddet med mer ressurser eller flatere smittekurve.

Du må følge med på hva som skjer i verden…

Eller må man det? Hva gjør det med hode og sjela vår å høre nyheter og lese aviser flere ganger om dagen? Siden jeg har lite å gjøre og blir stressa av og blir stressa av å snurre tommeltotter, sjekker jeg avisen sikkert 10 ganger pr dag. Hva gjør disse fæle nyhetene om drap og fanskap med psyken og tankene våre. Er det sånn vi blir bekymret og får angst?

Jeg vil teste det ut. Hva en detox gjør med kroppen min. En allerede stresset kropp som har mye å rydde opp i. Som er overbelastet med fanskap fra aviser og sosiale media. Hva skjer når man stenger verden ute og ikke leser slike nyheter?

Jeg har en kollega på Business Jessheim som er det mest avslappa menneske jeg har møtt. Jeg lurte på hva som var svaret på dette. Joda, han har ingen bekymringer i verden. (han har sikkert noen få som familie osv), men han leser ikke aviser eller ser på nyheter. Han sitter med bena på bordet, spiser kake som om han aldri har hørt om høyt kolesterol og nyter det. Jo mindre stress, jo mindre skade av det vi gjør. Han tar også pauser i arbeidsdagen med å gjøre morsomme ting, som å spille dataspill. Jada, dette er en voksen kar på min alder. Så leke, spise kake og ikke høre/lese fæle nyheter. Jeg begynner å innse hvor digg det er. Jeg har vært uten i to dager. Jeg føler meg i min egen boble. At jeg gjør noe som er forbudt eller frarådet. Nemlig å unngå å bli manipulert og lurt av aviser og regjering. Det er nesten som om alle bekymringer er borte! Jeg anbefaler deg å teste det ut. Oppdater deg en gang i uka, og ta resten fri. Det er himmelsk deilig, og jeg hadde ikke trodd jeg skulle klare det. Jeg leser heller ikke statuser på Facebook mens jeg er på behandling. Ofte deler jo folk bare skit fra avisene der også.

Hadde det ikke vært fordi det er påbudt med munnbind overalt her i Limburg så hadde jeg jaggu klart å glemme at vi har coronaproblemer. Jeg må bare si at jeg virkelig HATER å gå med munnbind. Det er ekkelt og upersonlig. Og til liten nytte som leger sier.
Men nå skal jeg strikke og se serie før jeg skal ta et varmt bad og lalle.

Ha en nydelig bekymringsløs natt!
Lisbeth