Å bry seg!

Man vet jo at man helst skal spare seg for å gi råd til folk som ikke har bedt om det. Eller blande seg oppi noe man ikke har noe med.

Men skal man også la være å bry seg om folk man bryr seg om og vil at de skal ha det bra? Når noen har problemer man ikke selv ønsker innrømme eller innse. Eller kanskje også gjør det. Ser og sier de har et problem. Kan vi hjelpe eller skal de kun hjelpe seg selv? Må de nå bunnen først? Skulle ønske jeg visste oppskrifta.

Når fornektelsen er så stor at man er fullstendig blind? Blir ikke det som å presse på noen en endring de selv ikke er klar for? Men er det ikke disse forsøkene som vekker folk? Man sår et korn, og plutselig så våkner man. Jeg aner ikke. Føler meg fullstendig rådløs. Det er egentlig bedre å la noen slite med tingene sine i fred og bare gi slipp.

Jeg syns dette er veldig vanskelig. Da blir man den som ga opp på noen som lå nede for telling. Likevel er det best å skygge banen når noen sier: Hvorfor bryr du deg så om mine problemer? Oj sorry. Det bør jeg vel kanskje ikke? Eller?

I allefall. Jeg går. Du skal få det som du vil. Jeg får bruke energien min på noen som ønsker at jeg skal bry meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *