Uke 2 snart over!

Hei!
Jeg har vært litt stille fordi jeg har slitt så innmari med krystallsyken. Blir så sykt satt ut, svimmel, kvalm og urolig. Vanskelig å sovne inn. I morgen har jeg fått time til en osteopat eller kiropraktor. Aner ikke helt hva hun er for noe, men hun skal hvertfall hjelpe meg. Spent på hva behandling for krystallsyka går ut på i Tyskland. Kanskje hun er veldig veldig flink? Man vet aldri. Jeg går dit med en positiv mindset. Alt blir så mye bedre da.

Jeg syns denne uka har gått så sykt fort. I helga var jeg totalt tappet og så med skrekk og gru på en ny uke med 6 dagers behandling. Det har gått veldig fint og fort. Tåler masse fart på posene så det tar mye kortere tid nå å få det inn i blodet. I morgen er det å tappe litt blod igjen, og sette inn med oksygen. I tillegg kaster vi en dl blod hver gang vi gjør denne behandlingen sånn at jeg får kvittet meg med jern. Jeg er så glad for det. Mye jern lager krøll i kroppen.

Jeg har absolutt ingen plager eller bivirkninger av behandlingen, men nå er jeg sykt flink å drikke mye vann. Det eneste jeg plages med er krystallsyka og det hadde jeg før jeg dro hit også. Utrolig nok står jeg opp rundt 8-9 hver morgen, tar behandling og slapper av eller tusler litt tur, når jeg klarer. Hadde jeg stått opp kl 8 i Norge, måtte jeg ha sovet på ettermiddagen for å komme meg gjennom dagen. Nå prøver jeg holde meg våken for å få sove godt og tidlig på kvelden og har klart det hele denne uka.

Kroppen er jo utsatt for stress, men nå tyder det at den håndterer alt som skjer mye bedre. I dag fikk jeg kopi av blodprøvene og det er utrolig å se at jeg har så mye mindre tungmetaller i kroppen, og at alle organene har det mye bedre. På kun 6 dager.
Nå til mandag får jeg nye blodprøver igjen, så vi kan se hvordan det har gått uke 2. Så det føles veldig trygt når man hele veien får følge med å se forbedringer/forverringer. Faktisk ble nervesystemet mitt mer stresset og det er pga krystallsyka. Uten tvil. Jeg innser at denne veien jeg har startet på nå kan vare i 6 mnd, minst. Det får ta den tida det tar så lenge jeg endelig har funnet noe som fungerer. Det tok tid å bli syk, det tar tid å bli frisk. Å få en hverdag uten fokus og prat om sykdom føles surralistisk og fantastisk. Jeg blir så lei den delen av meg, og tar meg selv hardt. Hver gang jeg sutrer eller klager kjæfter jeg på meg selv, og det kan bli sabla mye kjæft i løpet av en dag. Derfor må jeg jobbe med den mentale biten også, og leser en veldig bra bok. The power of now.

I går kveld leste jeg en setning som virkelig traff meg: «I have little use for the past and rarely think about it». Det er jo så sykt sant. Vi må alltid se fremover slik at vi ikke blir et offer for fortida. De vonde tingene vi har opplevd er ikke den vi er, men erfaring som gjør oss klokere og sterkere. Man må bare gjøre det beste ut av livet, og har du et liv du ikke trives med? Det er faktisk KUN DU som kan endre det. Det fins ALLTID noen muligheter der ute, og hun som har gjort mest inntrykk på meg i år er hun som mistet armer og ben grunnet en bakterie/influensa tror jeg. Hun har ei fantastisk innstilling og er i jobb i dag. Sånt forbauser meg, men samtidig innser jeg at jeg driver faktisk et firma jeg også, selv om jeg ligger omtrent nede for telling.

Husk å klapp deg på skuldra i blant <3 Du er bra nok!

Dette bilde er så bra. Offer eller muskelmann?

Klæm

Legg deg gjerne til gruppa vår: Helseturer til Tyskland: https://www.facebook.com/groups/helsetur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *