Forfatterarkiv: Lisbeth

Har du misofoni? (lydsensitiv)

Sykdommen få vet om, eller tar på alvor.
Misofoni er en egen lidelse. Mange tror det er et personlighetstrekk. At det er noe man kan styre selv. Slik er det ikke.

Se for deg at:
Personen på bussen foran deg sitter og smeller med tyggisen eller slafser. Svigermor smatter når hun spiser. Pappa slurper i seg kaffen. Barna spiser potetgull med munnen åpen. Lyden av tenner i et eple, eller gulrot. Lyden som veldig mange gjør når de er ferdig å spise, eller hele dagen for den sagt skyld, fordi det er en uvane. Inngrodde uvaner hører man sjeldent selv. Dessuten plager det ikke deg at du smatter og står i. Men det kan plage andre rundt deg. Ekstremt mye og mer enn du forstår.

Du er på besøk hos noen, og musikken er høyt. Du er nesten som en hund med ekstremt god hørsel, og for deg er lyden mye høyere enn for andre. Du hører kun musikken og du kobler ut hva de andre snakker om. Du klarer ikke konsentrere deg og delta i samtalen. Adrenalinet fyrer seg opp og du føler deg stresset og utilpass. Eneste måten å holde ut dette er å be dem skru ned, eller forlate stedet. Som regler drar man, fordi man ikke ønsker være til bry for andre. For å slippe skille ut all denne adrenalinen så holder man seg mest for seg selv. Man blir utmattet av lyd, og gjerne dagen etter også. Denne lidelsen gjør at man unngår sosiale settinger mest mulig.

Jeg har flere ganger reist meg opp nesten midt under middagen og dratt hjem i fra store familieselskaper. Jeg takler ikke hele slekta på en gang. Å si i fra eller be dem ta en tannpirker når ikke inn. Det er glemt i neste sekund.

Så dere kan jo tenke dere hvordan det er å prøve og sove når man er lydsensitiv når noen snorker ved siden av deg? Jeg sover ikke i det hele tatt.

Har du misofoni fungerer ikke øret som normalt, og lydene overføres med ekstra styrke opp til hjernen. Dette skjer fordi det forekommer en feil i overføringen av lyd fra øret og opp til hjernen. Hjernen oppfatter dermed et sterkere lydsignal enn det egentlig er Før lyden når bevisstheten i hjernen, vil det komme automatiske reaksjoner – som for eksempel økt pust og puls. Det kommer også følelsesmessige negative reaksjoner. Her kan sinne, frustrasjon, uro og angst være vanlig. Dette er ikke reaksjoner som du kan styre, men innlærte reaksjoner som automatisk skjer i underbevisstheten din. Ditt instinkt vil være å ha tilgjengelig rømningsvei.


Dette er gjerne en tilstand som følger de som har kronisk utmattelsessyndrom, men også helt friske mennesker lider av sykdommen.

Her kan du se en film om hvordan misofoni utarter deg: Marthe sitter med øreklokker når familien spiser middag. Nå har hun startet behandling for misofoni: https://www.tv2.no/v/1445555/


BEHANDLING:
Det kan være verdt å prøve behandling, men det koster en formue. Du blir utsatt for lydene samtidig som du blir avledet og dette skal øke toleransen for lyd.

Audiografer og audiopedagoger er spesialister på hørsel og er klare for å hjelpe deg på vår hovedavdeling HØR Ullevål Stadion og på vår in-house avdeling HØR Frogner på Aleris Frogner. Ring oss på 23 89 87 15.

Elevated View Of Young Couple Lying In Bed Covering Their Ears With Pillow

Hvorfor du bør endre livsstil før jul!

Du vet innerst inne at det er på tide å ta tak i helsa di, men alt strider imot. Du er deppa av å sitte isolert siden mars og du har kanskje allerede lagt på deg 10 kg. Du har slanket deg tusen ganger før og mislykktes. Du orker ikke tanken på å telle kalorier og veie mat. Du vil fortsette i den dårlige spiralen du er i, hvertfall til over jul. Utsetter det litt til bare. Jeg har vært der. Gud så mange ganger jeg har vært der. Fullt opp kroppen med sukker og fett i løpet av helga fordi jeg skal slanke meg fra mandag. Kanskje du til og med har vurdert ei lett løsning, som å ta gastric bypass, hvor de innsnevrer magesekken så det blir plass til mindre mat. Dette gjør igjen at du får problemer å ta opp næring og alt for lite mat i kroppen. Du raser ned i vekt, mange blir for tynne og du må operere bort all den løse huden. Vær så snill å stopp opp litt!

Denne vonde sirkelen du er i kan stoppes. Du trenger ikke bruke de neste to månedene på å fråtse i sukker og fett, julekaker og dritt. Jo mer sånt i kroppen gir deg en sur kropp som betyr smerter og økt risiko for sykdom. Det er påtide å ta tak i helsa di i dag! Jeg vet ikke med deg, men jeg føler meg alltid dårlig etter at jeg har hatt et usunt spisegilde. Får halsbrann og vondt i kroppen etterpå, kvalm og dårlig samvittighet. I tillegg er sukker mat til candidasopp som de fleste overvektige kropper har for mye av. Man får en ugunstig bakteriesammensetning i magen, og dette styrer immunforsvaret ditt. Tenk å kunne spise mat som er god for deg og kroppen din, og ikke minst psyken din? At du slipper alle de dårlige tankene etterpå?

Du bør ikke vente med å endre livsstil. For hver gang du spiser så bryter du enten ned kroppen din, eller du bygger den opp. Om du blir oppmerksom på hva som bryter ned og hva som bygger opp kan du hvertfall få orden på helsa di. Så kan du lære deg hva som tilfredstiller søtsuget ditt uten at du øker blodsukkeret. Et stabilt blodsukker gjør at du forbrenner fett, og minsker risikoen for diabetes 2 og andre livsstilsykdommer som slag og hjerteinfarkt. 70% av oss dør av livsstilsrelaterte sykdommer som hjerteinfarkt og slag, mange blir også blind eller må amputere bena sine.

Det er mer enn 500 000 nordmenn som har fått diabetes 2 i Norge og mange vet ikke at de har det. Diabetes 2 kan reverseres av riktig kosthold.


Jeg sitter nå med opplegget klart for deg. Hvordan du kan bli friskere uten å telle kalorier, karbohydrater eller veie mat. Jeg lærer deg hvordan du spiser søte ting uten sukker, og hvordan du kan bli kvitt søtsuget som du sliter med nå. Vanligvis tar det bare 3-4 dager. Høres ikke det fantastisk ut? At det som er så vanskelig å få til alene, kan gjøres på bare 3 dager?

Jeg lærer deg hvordan du velger ut gode matvarer slik at du får i deg rett sammensetning av byggeklosser. Hvordan du lager god og enkel mat. Hvordan du kan få mer energi og sove bedre. Når du spiser riktig mat så justerer hormonene seg i kroppen. Har du lavt stoffskifte så kan også det bli bedre. Jeg har selv gått 5 år på medisin tidligere, men er nå innenfor referanseverdiene pga sunn livsstil. Det fins så mange kilder på at de fleste sykdommer kan bli bedre av å endre kosthold. Nå forskes det masse på kreft, faste og ketogent kosthold. Er sukker mat til våre parasitter og kreftceller? Uten tvil. Vi mater det som er sykt i kroppen vår. Bare fordi vi ikke klarer kontrollere tankene og psyken. Vi lager unnskyldninger og vi tror at vi ikke klarer dette. Sukker skiller ut dopamin og er vårt belønningssystem. Vi føler oss bedre, og det senker stress. Problemet er bare at dette er kortvarig og tilfredstiller kun vår psyke, men gjør kroppen sykere. Jeg kan lære deg å tilfredstille belønningssystemet ditt uten at du spiser ting som gjør deg syk. Jeg skal lære deg hvordan du koser deg glugg ihjel, og føler at du ikke har gitt avkall på noe. Det fins mange måter å kose seg på. Man må bare skru over hjernen slik at du lærer deg å kose deg på en måte som gir deg velvære etterpå også, istedet for den dårlige følelsen.

Det er ikke noe som heter å mislykkes på mitt kurs. Det går ikke ann å mislykkes når du endrer livsstil. Du tar med deg alle de gode tingene du lærer, og jeg kjenner ikke et menneske som har gått på kurs hos meg som har byttet ut grovbrødet/knekkebrødet og gått tilbake til loffen. Om man tar et valg om å ha en skrotmat-dag som Berit Nordstrand sier det så fint, så fortsetter du med den gode livsstilen din neste dag. Man kan ikke ha skrotmat-dager hver dag og forvente å være frisk, ha energi og ha en normal vekt. Tro meg, dette har ikke vært lett for meg heller. Jeg har all erfaringen med å ha «spiseforstyrrelse light» etter matintoleranser og sykdom. Jeg har trøstespist og la på meg 32 kg etter en voldtekt. Jeg kan dette. Jeg vet også hvordan man kommer ut av og det og beholder en stabil vekt etterpå.

Du får mental coaching i kurset. Masse motivasjon. Digge oppskrifter. Skrotmat-dag. Treningstimer online. Matvideoer. Støttegruppe.

Gå inn på www.singelturer.no å bli med den herlige gjengen som er klar for kurs fra mandag. Du får 3 mnd kurs gratis, mot at du kjøper ernæringspakken som skal hjelpe deg over kneika første ukene. Den koster 1990,- og blir levert på døra di.

Altså folkens, KUN 1990,- for dette. Å du får produkter for denne prisen.

Om du likevel kjenner at du vil hoppe av kurset så har du ikke tapt noe. Vil du dukke opp 4 januar og prøve en gang til, så kan du det.

Tipper du også er mye hjemme og har tid å stelle og kokkelere litt.

Kan det finnes et bedre tidspunkt? Noensinne?

Jeg skal i neste blogginnlegg dele med dere hva jeg har brukt mitt coronaår til, med 100% nedstengt bedrift.


Trykk her: www.singelturer.no for mer info om kurset.

Oppdatering etter Tyskland!

Som flere av dere vet dro jeg til Tyskland i september med enveisbillett. Jeg sa til familien min at jeg kom ikke hjem før jeg var adskillig bedre. Jeg var kommet til et punkt hvor jeg ikke levde, jeg bare satt i sofa og klarte ingenting. Jeg følte at jeg ikke kom til å bli gammel. Da jeg kom til Tyskland fant jeg ut at jeg hadde en biologisk alder på 81 år, så kanskje ikke rart jeg følte at jeg nærmet meg sluttet av livet. Jeg trodde jeg hadde virus. Kun epstein barr. Det er lett å si at man er frisk, men man vet egentlig ikke ståa før man har sjekka. Jeg hadde betennelse på bukspyttkjertelen og levra. Lymfer og nyrer likeså. Kroppen min avgiftet ikke tungmetaller og infeksjoner. Jeg hadde også inflammasjon i tarmen og jeg ville fått magekreft om jeg ikke hadde tatt tak. Jeg lever sunt av en grunn og det er så enkelt at jeg har ikke noe valg. Om jeg ønsker være oppe av sofa hver dag så kan jeg ikke hive innpå med masse sukker og stivelse. Jeg får vondt i kroppen.

Sure kropper er vårt største problem, som også gir gode vilkår for sykdom. Jeg hadde parasitter, sopp, salmonella, streptokokker, stafylokokker, adenovirus og mange flere bakterier. I 6 uker har jeg ryddet dette ut av kroppen sammen med tungmetaller. Jeg har økt min intoleranse for stråling og matvarer. Jeg har tappet nesten 1 liter blod pga mye jern, noe som også belaster lever. Jeg har satt inn blod med oksygen som gjør at cellene blir i stand til å lage energi igjen. I tillegg har jeg fått 120 poser med intravenøst med ting som gjør kroppen basisk, detox og sterke antioksidanter. Jeg har fått 60 sprøyter i magen med blant annet stamceller som gjør at cellene i kroppen fornyer seg. Jeg har fått ned min biologiske alder. Alle mine organer er friske og gjør den jobben den skal. Betennelsen i bukspyttkjertelen er nesten borte. Det er så viktig å ikke utsette kroppen for masse stress. Det er rota til alt vondt og er verre for kroppen enn et dårlig kosthold. Det forsurer kroppen og gir mye oksidativt stress. Derfor er det lurt å booste immunforsvaret med masse antioksidanter, mat med farger, vitaminer og næring. Jeg sliter enda med litt lavt stoffskifte, noe som kan være jodmangel. Healingen fra Tyskland fortsetter noen uker til og da må jeg hjelpe til å være så sunn som jeg kan, slik at healingprosessen fortsetter. Ville vært idiotisk å gå gjennom alt det der og komme hjem å gi fan. Da forblir jeg på sofa.

Jeg tror etter brannen er dette noe av det skumleste jeg har gjort. Å legge meg på benken å få 120 poser intravenøst og 60 sprøyter. Men jeg var kommet til et punkt at det var Sveits eller Tyskland, og jeg var ikke riktig klar for Sveits enda 😉

Men jeg merket fort at dette ikke var farlig. Jeg følte meg i de tryggeste hender. Oliver, Sandra og Manuela tok så godt vare på meg, de vet ikke hva godt de kan gjøre. Hele veien fikk jeg se blodprøver om forbedringer, og Oliver justerte behandlingen hele veien underveis, slik at vi skulle få best mulig resultat. Så klart blir man sliten og kroppen får litt juling. Men etterpå kjenner man at kroppen bare fungerer mer og mer. Det er rart å tro at jeg virkelig skal bli helt frisk igjen, derfor bidrar jeg så godt jeg kan ved å sørge for at det skjer. Ved å gi kroppen min de byggeklossene den trenger. Jeg har hatt mye energi etter jeg kom hjem, og har brukt tiden på å rydde overalt. Jeg har tømt boden og laget kontor. Jeg har jobbet i timesvis hver dag. Før Tyskland slet jeg med å ta en dusj. Det var langt å gå til søpla i blokka. Jeg hadde så mye syre i kroppen og i bena at jeg klarte knapt å gå.

Så kjære dere! Jeg må få lov å være sunn. Ikke bli irritert pga det. Jeg håper fremst av alt å motivere dere til en sunnere livsstil enn å provosere dere <3 Å tro meg, jeg har mer erfaring enn de fleste. Jeg har prøvd ALT og forsket på ALT. Det er ikke en eneste behandling jeg ikke har prøvd.

Ønsker dere en nydelig natt og takk for du leste innlegget mitt.
Klæms

Vil du også slutte å slanke deg?

Jeg har som dere vet slitt med sykdom siden svineinfluensa, og har hatt store problemer med å finne ut hva som forårsaket at jeg fikk ME diagnose. Rundt om i landet vårt lever mange mennesker i uvisshet over hvorfor vi er syke, har smerter og lite energi. Det jeg har lært i løpet av disse 11 årene er hvor mye kostholdet har å si.

Jeg gikk opp 30 kg etter en voldtekt da jeg var 18 år og havnet inn i en berg og dalbane av selvforaktelse med stadige slankekurer og dietter. Å gå opp og ned i vekt hele tiden er ikke bra for kroppen, og man ødelegger stoffskiftet med å holde på sånn. Så i 2006 fikk jeg Levaxin mot stoffskifte, noe jeg gikk på i 5 år. Jeg ble sykere og sykere, da det viste seg at jeg var resistent mot stoffskiftemedisinen. Det mange ikke vet er at binyrer og skjoldbruskkjertel deler hormoner, og problemer med binyrer viser lavt stoffskifte på blodprøvene. Veldig mange med stoffskifteproblemer blir verre når de får medisin, og årsaken er at dette stresser binyrene ytterligere. Medisiner og tungmetaller i kroppen gjør at levra og nyrene ikke klarer å gjøre jobben med å rense kroppen skikkelig. Det som skjer er at vi får en overbelastning av giftstoffer, og da får vi også smerter i kroppen. For at ikke tungmetaller skal skade organene våre så gjemmer det seg i fettcellene. For å kunne gå ned i vekt og få organene til å fungere skikkelig, må man avlaste kroppen. Ved å velge ren mat er mye gjort. Ved å ta enkle gode valg kan vi endre hvordan kroppen spiller på lag, samt få en god tarmflora og et godt immunforsvar.

Hvordan kan du enkelt få nye og gode vaner? Hvordan lage mat som er enkel og ikke tar mye tid? Hvordan preppe og planlegge uka? Hvordan fjerne giftstoffer fra frukt, bær og grønnsaker?

Hvordan få en ny og bedre livsstil uten å bli mental ustabil samtidig? Man kan bli spiseforstyrret av å telle kalorier og veie mat, samt tenke over absolutt alt man spiser til enhver tid. Tenk så enkelt å spise mat som er naturlig. Mat du ser hva «inneholder». Mat du ikke behøver lese etiketten på for å vite hva det inneholder? At du kan få lov å spise brød og poteter. Å samtidig gå ned i vekt.

Grunnen til at jeg har valgt å legge inn ekstra næring i livsstilskurset er fordi jeg har gått på dietter de siste årene, hvor jeg har fått alt for lite næring i kroppen. Derfor er jeg nå i Tyskland og får intravenøst med vitaminer, mineraler, antioksidanter og aminosyrer. 6 uker, 6 dager pr uke.


Fyller man på med en shake eller to pr dag, så vil man få ekstra næring, uten å belaste kroppen med dårlig mat som ikke inneholder noe annet enn tomme kalorier. Vi benytter også shaken til å lage de diggeste smoothie bowls og deilige pannekaker. Man skal spise en god lunsj og middag hver dag. Dette er også genialt for de som er på farten! Istedet for å stoppe på bensinstasjon drikker du en shake. Kanskje du trener og vil fylle på med ekstra proteiner. Næringen kommer fra planter og frø. Naturlig næring, melkefri og glutenfri. Perfekt for de som er veganere og ikke får i seg nok næring. Jeg syns også det er digg i en travel hverdag og slippe tenke på mat 4 ganger om dagen, og tar en shake i farta på vei til kontoret om morgenen. Ikke alle er så glad i frokost, men å faste passer ikke for alle. Er du syk, har lavt stoffskifte, ME, eller lite energi så er det ikke bra å faste. Det stresser kroppen ytterligere.

Det er så viktig å få i seg variert kost. Spise litt av alt. Jobbe for å få ned ph verdien og spiser mer basisk mat slik at det blir dårligere forhold for kreftceller og parasitter. Syre er det som gjør oss syk og gir smerter og betennelse. Man kan merke bedring i kroppen allerede første uka på kurset. Mange sier også at magen blir bedre. Jeg får vondt i sjela når jeg ser folk freaker ut og får panikk fordi de har fått i seg en tskje med sukker. Matplaner som er så nazi, at du har ødelagt alt om du har fått i deg et gram med sukker. Dette gjør noe med psyken din. Jeg er så imot dette, og har ikke det med i kurset mitt. Vi skal motarbeide spiseforstyrrelser og mathysteri. Vi må slutte å slanke oss.

Se for deg at du drikker 1 liter pepsi max pr dag og 1 liter kaffe. (SYRE)
Så spiser du egg, bacon, ost, burger, rødt kjøtt. (SYRE)
Dette gjør deg sur i kroppen, det er kanskje litt logisk også?

Kanskje du tenker at jeg er over gjennomsnittet interessert i kosthold og ernæring. I 2002 så jeg døden i hvitøyet da jeg hoppet 8,5 m fra en blokk pga brann. Det har nok skapt litt dødsangst og helseangst siden jeg har slitt med uhelbredelig sykdom som man ikke har funnet ut av. Men vi må ta ansvar for helsa vår. Vi har bare en. Jeg skjønner at mange som ikke har opplevd å nesten dø ser på det på samme måte, men har du ikke lyst å føle deg bra? Lettere? Glad til sinns? Din beste versjon?

Jeg var så lei av å være syk at jeg satte meg på flyet til Tyskland med en enveisbillett.
Min drøm og mitt mål var å få en aktiv kropp igjen og begynne å trene. Med ME og virus herjende i kroppen ble jeg syk av alle anstrengelser. Jeg visste at jeg måtte bli kvitt noe av sykdommene og viruset for å kunne få leve et aktivt liv igjen. Når du har ME er du konstant på reservebatteriet og det lades ikke opp ved bruk av energi. Tvert imot.

Jeg lå halvdød i senga i to år. Levde på pepsi max og lyse knekkebrød med smør. Da skjønte jeg at om jeg skulle komme meg ut derfra måtte jeg snu opp ned på hele livet mitt. Jeg måtte ta meg kraftig i nakken og tenke på hva jeg fikk i meg av næring. Jeg la om kostholdet, men kun for å bli frisk. Ikke for å gå ned i vekt. Likevel gikk jeg ned 32 kg på et år. Det var lett og uanstrengt. Følte jeg spiste deilig mat. Bakte mine egne brød. Fylte tallerken med deilige farger. Spiste med øya. Spiste gode og smarte karbohydrater. Blodsukkeret ble stabilt, kroppen ble avgiftet. Som et resultat av det så raste jeg ned i vekt. Jeg fikk mer energi og ble friskere og friskere. Hadde jeg ikke lagt om kostholdet hadde jeg enda ligget i senga. Jeg hadde hvertfall ikke drevet et suksessfullt firma på 11 året. Vi kan endre livet vårt. Vi har ansvaret og vi har makta. Det kan skje magiske ting, om du er villig til å gjøre endringen.

Med i kurset får du mental motivasjon. Online treningstimer. Kostholdslære. Coach. Ukesmeny og oppskrifter. Matkurs og sjokoladekurs. Ernæringspakke med produkter.

Her betaler du kun 1990,- og får livsstilskurs på 6 uker gratis på kjøpet.
Oppstart 16 november og 4 januar.

Er du den som skal spise deg opp og vente til etter jul? Eller tar du action og holder kontrollen i jula med sunt snop fra kurset? Jeg håper å se deg nå 16 november, slik at vi sammen kan være sunne i jula, men så klart noen utskeielser. Visste du at det er kun 3 gram sukker i en hel liter med vin? Og 4 gram sukker i et grønt eple? Du må IKKE slutte å leve selv om du endrer livsstil. Du skal bare leve så veldig mye bedre!

Dette kommer du ikke til å angre på!
Du har et liv, hold deg frisk nok til å leve det som du ønsker <3

Jeg hjelper deg hele veien!

Påmelding: post@solheimreiser.no

Smoothie bowl with fresh berries, nuts, seeds and homemade granola for healthy breakfast, copy space

Hvordan velges destinasjon? Hvilke hensyn må taes?

Når jeg velger ut nye destinasjoner er det mye å ta hensyn til. Her kan du lese litt hvordan jeg jobber og hva jeg vektlegger på valg av destinasjon og hoteller.
To viktigste tingene er klima, og reisevei. Jeg hverken orker eller har energi til å dra med meg kunder på andre siden av jordkloden og hvertfall ikke nå med covid.
Kort reisevei og deilig vær.

Mange av dere kommer med forslag til stedet og hoteller. Det som er aller viktigst for meg når det kommer til hoteller er at de er villig til å gi meg feks 80 enkeltrom. Ikke alle vil det, og ønsker ha to eller flere personer på rommene, fordi de tror det gir mer penger i kassa. En annen ting er fleksibilitet. Krever de 100% betaling med en gang er det vanskelig. Der var Hard Rock Hotell knallharde, og rubbel og bit må betales i forkant, og mye med en gang. Nå som det er corona må jeg være veldig forsiktig og kan ikke gamble for mye. Mye å tenke på.

Så tar jeg hensyn til at flere av kundene mine har høy alder og er dårlige til bens. Så jeg velger ikke steder med masse trapper og hoteller uten heis. Jeg sørger for at alle får balkong, da jeg vet det er et stort ønske.

Renhold. Det er noe av det aller viktigste. Hotellet jeg har valgt nå er litt gammelt, men det er veldig velholdt og det er rent. I dag kom en inspektør inn på toalettene for å sjekke om vaskedamene har gjort en bra nok jobb. Toalettene er så rene at du kan drikke fra doskåla, og det dufter nydelig vanilje.
Hotellet har stengt nå frem til 1 april, fra 1 november og da skal det byttes ut noen gamle vegg til veggtepper. Det blir veldig bra.

Det blir lagt vekt på strand. Er den barnvennlig, skulle jeg til å si. Stranden i Ayia Napa er en av Europas fineste og med klarest og renest vann. Det er krystallklart og lite steiner. I tillegg er solsengene inkludert i prisen, noe som betyr at man sparer en tusenlapp på det. Madrassene er tjukke, og du kan trykke på en knapp for å få servering. Eneste ulempen er at du må gå selv på toalett og i sjøen. Så et lite minus for det 😉

Bassenget er stort, fint og rent. Gode solsenger her også, med meny og knapp for bestilling.

Pris er også tema. Nå har jeg valgt et fem stjerners hotell fordi jeg ønsker dere skal ha den beste ferien, og jeg vil ha minst mulig klager og misfornøye folk. Så stort sett når vi drar på så flotte hoteller, så pruter jeg prisene ned slik at du får det like billig hos meg som om du hadde booket selv, bare at jeg organiserer alt for deg, og gir deg reisevenner. Det er trygghet å reise med flere andre, og alltid ha en reiseleder eller to å ringe til om noe uforusett skulle skje.

Pris på maten her på hotellet overrasker meg. Jeg syns det er billig til å være et fem stjerners hotell. Her får du supper og salater til 60 kr og masse småretter til rundt 120 kr. Det er ingen destinasjoner som kan måle seg med Bulgaria på pris, men dette er et godt alternativ. Det er billigere enn Kanariøyene. I tillegg er det flere plasser å ta en matbit.

Smittevern er også utrolig viktig nå fremover, og jeg må innrømme at det var den viktigste årsaken til at jeg valgte dette hotellet. Herlighet så imponert jeg er over jobben de gjør. Jeg må også innrømme at jeg får vondt i hjertet når jeg ser solsengmannen jobbe med munnbind på seg i 35 grader og steiksol, og vaskedamene vaske rommene alene med munnbindet på. Kan det være nødvendig? Jaja, reglene er strenge. Pålagt av staten.

Før du får komme inn på hotellet tar de tempen på deg. Faktisk på trappa. De desinfiserer alle madrasser til solsenger hver morgen. Bestikk, håndklær, fjernkontroller er pakket inn i plast. Det står sprit overalt og du bruker plasthansker når du forsyner deg med frokost. Det er jo genialt lurt, så ingen tar på bestikket.

En annen ting er bråk. Hoteller må ligge på et stille sted, uten bråkete barer i nærheten. I tillegg må de ikke spille høy musikk rundt bassenget. Unngår helst hoteller med nattklubber. Mange av kundene mine liker å legge seg tidlig å få med seg dagen.
De som ønsker være sent oppe har da bare ti minutter å tusle til bylivet.
Beliggenhet nær strand og by.
Avstanden fra flyplassen bør ikke være mer enn 45 minutter.

Så det er mye å ta hensyn til. Så når du sier: Sjekk det hotellet der, så er det sykt mye som skal til før det går gjennom nåløyet.

Jeg var på tur å kaste bort hele dette hotellet pga at det er litt gammelt. Men for hver dag som gikk så ble jeg mer og mer fornøyd og fikk se mer og mer av de positive tingene. Jeg gikk jo først og lette etter ting som kanskje kundene kunne kicke på. Så fikk jeg se hvor utrolig rent det er eller, og hvor hyggelige personalet er. Det er også superviktig.

Alt i alt er dette et fantastisk hotell, som jeg vet dere vil storkose dere på og jeg gleder meg å ta dere med hit. Vi håper første turen blir i begynnelsen av april.

Hotellet heter Grecian Bay og ligger ti minutters gange fra Ayia Napa.
Når alle våre turer er klare vil du finne dem her: www.singelturer.no



Hvordan har du råd til all den reisinga?

Et spørsmål jeg fikk i går. Ikke for at jeg trenger å forsvare meg eller forklare noe som helst, men jeg vil minne på at å reise er faktisk det jeg driver med. Det er jobben min.
Grunnen til at jeg er på Kypros er fordi jeg skal ta med kunder hit, også på Helseturer.
Jeg kan ikke selge en tur til et sted jeg ikke har vært. Det gjorde jeg i begynnelsen av karriereren fordi jeg ikke hadde penger, og det var ikke spesielt vellykket. Så når du ser meg på en strand i Syden så er jeg faktisk på jobb, og jobber mye mellom slaga. Jeg er i møte med samarbeidspartenere, og reiser rundt og sjekke restauranter og utflukter.

Behandlingen i Tyskland er kostbar, og der har jeg måtte låne noen kroner for å få det til. Men så syk som jeg var så hadde jeg til og med solgt leiligheten for å få reist. Det er verdt hver en krone, for jeg trenger bli friskere. Så istedet for å reise hjem til kulda og karantene, slo jeg to fluer i en smekk i pausen i behandlingen, sol og restitusjon på Kypros, sammen med jobb og sjekk av ny destinasjon.

Vedkommende sa: Ja men du fikk jo støtte. Ja, jeg fikk støtte på 172 000,- fra Innovasjon Norge. Ikke at dere har noe rett på å vite hva disse pengene skal gå til, men om dere summerer i hodet deres: INGEN omsetning eller inntekt privat overhode siden nyttårsaften 2019, så skjønner folk at det går ut nesten 40 000,- pr mnd.

Så pengene fra Innovasjon Norge varte i 4 mnd. Hver gang lommeboka går tom nå fremover må jeg låne penger for å overleve.
Familie eller banken.

Men å være på Kyrpos nå betyr at jeg kan sette opp turer her på nyåret. Bulgaria er supert om sommeren, men det er kaldt der på vinteren.

En ting også på dere som er litt småsjalue fordi det på utsiden ser ut som jeg lever drømmelivet. Jeg har jobbet knallhardt døgnet rundt i 11 år for å få dette til. Jeg er på nett til alle døgnets tider og svarer, natt og helger. På innboksen gir jeg kostholdsråd, lytter til livshistorier, gir håp og motivasjon, og blir spammet ned av tusenvis av elskovsyke menn. Det koster. Det har sin pris. Nå sliter jeg med stressrelaterte sykdommer. Å det fins en ting som fikser det, og det er solitude i et varmt deilig land. Koble helt ut, være litt av nett, kutte avisene. Likevel får jeg endel skit fra dere.

Men skal man regne ut skiten fra det positive så er det en promille, men underlig nok er det det som vi henger oss opp i. Det som provoserer og gjør vondt. At folk overhode ikke skjønner hvordan det er å drive et firma med kronisk utmattelsessyndrom, som ikke unner meg å gjøre jobben min. Da blir jeg litt matt.

Sånn, nå håper jeg alle kan falle til ro angående min reising og økonomi.

Det går en stund til, før jeg må låse døra.
Ingen bekymring enn så lenge. Men vi må tilbake til livet igjen.
150 millioner kommer til å sulte ihjel. DET bekymrer meg. Konsekvensene av lockdown. Menneskeskjebnene de neste to årene. Men det blir jo ikke skrevet om, så er tilfeldig hva vi får høre.

Verden er bare trist nå.
Jeg trengte litt solskinn. La meg for guds skyld få lov til det. Uten at dere blir slemme <3

Ha en flott uke.

PS! Visste du at alle influencere er angstfylle og har stressrelaterte symptomer?
Jeg burde lage et kurs for alle som skal blogge eller ut blant ulvene 😉
Jeg har min egen lille boble og familie, ikke så mange utenfra. Men hadde dere visst alt som skrives av ulvene til disse unge jentene hadde dere blitt sjokkert. Vi er så jævli slemme. Vi må skjerpe oss! Ikke skriv noe som du ikke hadde turt å si rett i fjeset til et menneske. Som regel er det bare små ynkelige personer bak som har det fælt og trenger noen å ta sin vrede ut på. Å ja, det er provoserende å se at andre ser ut til å ha det perfekte hus, familie, kropp, liv. Men tro meg, INGEN har det sånn. Det de fremstiller offentlig er solskinnsdagene. Jeg har prøvd å være en litt mer ærlig blogger ved å dele bak fasaden. Sånn at dere skal skjønne at det er forskjell på hva dere ser og hva som er tilfelle. Vi alle har våre kamper i gjennom livet.

Be kind, always <3

Slutt å klag! Du har det bra.

Jeg startet en tråd i Singelgruppen min i går. Verdens psykisk helsedag. En tråd som oppfordret andre til åpne seg, og fortelle hvordan de har det. Slik at man kan se at vi er mange i samme situasjon. At vi er mange som sliter i blant, og at det er helt okei å si det høyt. Derfor nevnte jeg noen av mine ting som har vært vanskelig i løpet som har vært. Jeg viste meg sårbar for å vise andre at det er okei, for å gi dem trygghet til å dele.

Så kommer kommentaren: Slutt å klag. Du har det bra. Dette er et menneske som jeg har møtt en eller to ganger knapt. Som ikke kjenner meg overhodet. Som ikke vet noe om hva jeg har vært gjennom eller opplevd som menneske. Som ikke vet hva jeg sliter med nå eller hva jeg tenker daglig.

Man skal være jævlig forsiktig med å gi andre munnkurv eller bagatellisere andre sine ting som de sliter med. Det kan gjøre at folk lukker seg istedet for å be om hjelp. Det er mange ting som dere ikke vet om meg. Som jeg ikke deler med noen. Da har ingen noen rett til å friskemelde meg ut fra hva de ser. Å se meg på en strand på Kypros betyr ikke at livet smiler og at jeg ikke har plager.
Ja, jeg er takknemlig og setter pris på at jeg er i varmen. Men jeg har hatt nesten 4 uker med intravenøst behandling og er så toxic og full av syre i kroppen at jeg har store smerter. Skuldre, nakke og brystkasse er så låst at jeg klarte ikke puste i natt. Jeg prøvde gjespe, men fikk ikke trukket pusten. Det var helt forferdelig og jeg prøvde selv å knekke ryggen ved å legge meg over en stol. Jeg bestilte akuttime til osteopat for å få knekt opp og han klarte det ikke. Så låst var det. Så jeg er så svimmel at jeg knapt klarer å sitte oppreist i en stol. Jeg deler ikke alt med dere. Jeg klager ikke på Facebook hver dag om hva jeg sliter med eller hvor jeg har vondt. Jeg har vært i et supergodt humør i dag og har sittet og ledd høyt av ting jeg har skrevet med dere på facebook.

Jeg begynte å fortelle om alt dette for å forsvare meg. At det er stygt å gi andre munnkurv. Jeg ble både sint, ekstremt provosert og lei meg. For hun vet ikke hvor tøft jeg har hatt det eller hva jeg har opplevd. Hun vet ingenting om min smerte. Hverken fysisk eller psykisk. Å slenge ut noe sånn er både frekt og unødvendig. Sånne ting kan få folk til å stenge seg mer inne, eller til å gjøre drastiske ting om de er i kjelleren. Vi skal ikke bagatallisere når folk åpner seg, men trøste og motivere til postiv tankegang. Drittslenging er forbudt når det gjelder psykisk helse.

Jeg bestemte meg for å slette det hun skrev, og hva jeg skrev. Og hele dama ut av gruppa. Sånt som dette trenger vi ikke!

Folkens, det er helt greit å klage! Jeg skal lytte så mye jeg klarer. Jeg skal trøste, og jeg skal løfte deg opp! Jeg skal gi deg et vennlig spark i baken. Men å be deg slutte å klage, eller be deg ta deg sammen. Det kommer jeg aldri til å gjøre!

Folk, vær menneskelig! Slutt å døm.
Husk at man vet ingenting om andre før man har gått i deres sko!

Jeg innser at noen er sjalu på meg. At jeg er på Kypros er ikke lett å takle for enkelte som kanskje er langt nedi vinflaska en lørdagskveld. Men som jeg sa tidligere i dag, jeg tar ikke imot mer dritt fra folk. Sletteknappen blir flittig brukt fremover. Jeg er ferdig med netthets og fanskap.

Jeg ønsker kun et nettverk av flotte herlige mennesker. Klarer du ikke oppføre deg på nett, så klarer du neppe det i real life heller. Livet er for kort til å menge seg med negative eller frekke mennesker. Vi kan velge.

Det er mitt firma. Jeg kan bestemme hvem som er mine kunder.
Jeg vil at DU som min kunde skal kose deg på tur, uten drittfolk som forsurer stemningen eller ferien vår. Du skal være trygg på at jeg fremover kommer til å ta tak. Samme tak som jeg gjorde da jeg kastet 4 mennesker ut av hotellet i Sozopol i september. Jeg driver ikke en barnehage.

Jeg må si jeg elsker gruppen for tiden. Jeg ser aldri drittslenging mot dere. Bare jeg som får gjennomgå litt, naturlig nok. Det er jeg veldig glad for <3

Ha en nydelig søndag! Ta vare på deg selv og de du er glad i.

Hold ut til dette er over. Besøk noen. Gå en tur. Se en fin serie. Prøv å kos deg! Vinteren er lang! Kom på julebordet 20 nov om du savner folk <3



Norge må strammes opp! #smitteregler

Vil dele litt om hvordan de gjør det i andre land. Jeg har leilighet i Bulgaria og har unngått å reise i sommer pga corona. I juni når jeg skulle dra var det jo nesten ingenting, men pga at Bulgaria ønsket penger fra EU, løy de på tallene slik at de ble rødt land. Det skremte meg fra å reiste. Det som jeg var mest redd for var reisen. For å være i Sozopol alene er ikke noe skummelt i egen leilighet. Kjenner ikke mange folk der uansett, så hadde kanskje møtt 3 mennesker der. I tillegg sjekket jeg listene over fly som hadde hatt smitte ombord og det er ganske mange, men uten at det spredde seg videre. Ventilasjonen på fly er såpass bra at folk kan ha covid der uten at andre blir smittet. Så da anså jeg det som ganske trygt å fly. Men uten tvil, det kritiske punktet for meg er absolutt selve reisen. Resten av tiden er jeg jo alene uansett.

Så 13 september dro jeg til Tyskland for å få behandling for kyssesyka og ME. Epstein barr virus som jeg har slitt med siden svineinfluensaen. Reiste business for å få ledig sete i midten men da jeg kom på flyet så jeg at det var bortkastet. 160 av 185 seter var ledig og vi var 4 mennesker fra midtgangen og frem. Altså nesten tom flyplass, og nesten tomt fly. Som eier av et reisebyrå så gjør det vondt i sjela. Det er så trist å se hvordan ting er, men samtidig så fins det ikke noe bedre tidspunkt å reise på. Om du som meg likevel bare er hjemme, så gjør vel ikke 10 dager i karantene noe? I allefall, jeg var 3,5 uke i Tyskland, og fikk intravenøst behandling 6 ganger pr uke. Å få styrket immunforsvaret var veldig viktig pga helsa mi. Så kan man kanskje tenke at det er risikospill å reise noen steder. Ja, det kan det absolutt være. Men jeg kan bli smittet av å gi tanteungen min en klem, eller spise på Egon med en kompis. På toget, hos legen, hos kiropraktor og andre steder jeg oppholder meg.

Da jeg skjønte at jeg trengte lenger tid i Tyskland så var det ingen vits å reise hjem 14 dager i karantene når jeg kunne dra 14 dager til Kypros. Fra et grønt land til et grønt. Regner med at mange skjønner hvorfor jeg gjorde det. Kan jeg få bedre restitusjon enn sol og varme? Så jeg booket billett, med ledig mellomsete.

Flyet var stappfullt. En fyr bak meg hostet faktisk litt og i disse dager så går det jo grøssninger bare av en nys. Selv om det er 35 grader her nå tørr jeg ikke ha på aircondition fordi jeg er så redd for å bli forkjøla. Hehe.

Jeg vet ikke om det var fordi det var hosting på flyet at personalet sa fra, men i allefall ble vi tatt ut på stikkprøve. Hele flyet ble testet for covid selv om vi var fritatt siden vi kom fra Tyskland, katogori A. En fyr slo seg skikkelig vrang og nektet. Jeg tenkte at det var nok han som hostet. LOL!

I allefall. Dette måtte alle. Jeg var livredd for at Eptein barr skulle slå ut som virus, så fortalte dama at jeg hadde det. Jeg har også hørt at det var så fælt å ta den testen, men det gikk kjempefint. Bare klødde skikkelig og man vil nyse. Men gikk superfort. Dagen etter fikk alle melding om resultatet. Så har du gitt fan i at du har symptomer og reist likevel, så havner du i karantenehotell istedet for på feriemålet du har booket, og du får ikke gå ut. Da kan du takke deg selv. Så jeg ville ha vært helt sikker på at jeg var frisk før jeg dro av sted. Ta test eller tempen. Derfor vil jeg også anbefale å ha leilighet, da slipper man bli innestengt på et hotell og har flere faciliteter.

Det gikk veldig radig og teste hele flyet. Jeg trodde det ville ta to timer. Vi ble busset hit og dit, og var likevel ferdig innen en time. Koffertene stod klar og ventet. Taxidama også med stor minibuss. Der var jeg også alene. Det er påbudt med munnbind i de fleste europeiske land. Også utendørs går folk med munnbind. Spesielt ansatte på hotellet. Stakkars dem i 35 grader. Så når du sjekker inn her, tar de tempen på et apparat som står på trappa. Du får ikke komme inn på hotellet om du har feber. Det står sprit overalt. På rommet står også liten sprit og en pakke med munnbind. I heisen er det kun lov å være to personer, selv om den er til åtte. Og det er påbudt med munnbind der for gjester. Ellers slipper vi gjester å bruke munnbind.

De desinfiserer alle madrassene på solsengene hver morgen. I frokosten må du først sprite fingrene og ta på deg plasthansker. Derfor er det ingen som tar på bestikk med hendene. Hvorfor gjør de ikke dette i Norge? Det er jo genialt og så lettvint. Det er så mange ting vi kunne vært bedre på, som ville gjort at folk kan leve som normalt, men med smitteregler. Da kunne vi vært mer sosiale. På restauranter noterer de navnene på alle, slik at de raskt kan avsløre smittesporing. Dette kunne Norge også gjort fra dag 1. Nå tar sporingen dagesvis.

I tillegg er det omtrent tomme hoteller. Noe som er digg for meg som liker ha det rolig. Men det er trist å se. Det betyr at det er ganske trygt å være her. Dette vil nok bli fremtiden. At det må gjøres på denne måten. Hvis vi ikke kan slå viruset, må vi lære oss å leve med det. Men det er viktig å leve, ellers blir vi mentalt syke, og jeg merker mange har tippet over allerede og bør oppsøke noen å snakke med. Frykt kan gjøre folk veldig ustabile.
Hvis jeg skulle være så uheldig å få corona her så regner jeg med at jeg får den legehjelpen jeg har behov for. Hadde jeg blitt syk i Norge hadde uansett ikke familien min fått sitte ved sykesenga.

Jo mer vi bekymrer oss og er redde, jo svakere immunforsvar får vi. De sier, det du har fokus på skal du få mer av 

Jeg er så klart redd for å bli smittet siden jeg er i risikosona. Men jeg kan ikke ta vaksina, så jeg må gjennom dette. Jeg får bare håpe kroppen min håndterer det fint, som hos 99,8% andre. I mellomtiden vil jeg unngå å klikke mentalt, og leve livet mitt. Jeg har ikke 2-3 år å kaste bort ved å sitte i leiligheten på Jessheim. Jeg skal til Bulgaria så fort det lar seg gjøre til våren, covid eller ikke.

Så nå vet dere litt hvor bra jobb det gjøres rundt om i Europa. Jeg må si jeg er sinnsykt imponert og jeg har troa på at dette lar seg løse snart. Det kommer tester som kan teste folk på 10 min. Da kan alle som skal reise testes på flekken og bli nektet adgang på flyet. Ting blir lettere folkens. Jeg lover. Jeg hadde forventet litt reisehets, men har bare fått masse koselige meldinger fra dere  Det viser hvor flotte folk jeg har rundt meg som unner meg dette. Det har vært et tøft år. Må innrømme det. Så for å komme gjennom vinteren så trenger jeg påfyll, av positive ting og helsa mi trenger varme. Mange er litt misunnelig. Så klart må man få være det. Det er jo helt surralistisk å få lov å reise nå, man føler jo at man gjør noe ulovlig. Gleder meg sykt å reise på tur med dere igjen og savner dere  Det skal bli litt av en åpning 
Ta vare på dere selv, hold humøret opp og troa på at ting ordner seg. OG PS! Jeg hadde aldri vært så positiv som nå om jeg hadde lest aviser de siste dagene 

Å være skikkelig redd inni seg!

Frykt gir oss dårlige livskvalitet og et dårligere immunforsvar. Jeg vet alt om å være redd. Fra jeg hoppet 8,5 meter fra en blokk pga brann har jeg slitt med posttraumatisk stress syndrom. Hører jeg brannalarm eller kjenner røykluft så fyrer hele systemet seg opp. Jeg får tåkesyn, hjertebank og blir svimmel. Frykt er en grusom følelse.

Eneste måten å bli kvitt frykten er å se den i hvitøyet. Du må face frykten.

Å slite med dødsangst og i tillegg være uhelbredelig syk med ME gjør ikke livskvaliteten bedre. Man får ingen hjelp noen plasser, for ingen vet hva som kan hjelpe mot ME.

Jeg startet å øve meg i sommer. Jeg dro på laksefiske alene. Hytta var mitt i et område med både kyr og sauer rundt. Jeg måtte gå rett forbi dem, eller sparke vekk sauen fra porten for å komme noe sted. Som du skjønner er jeg redd dyr. Veldig redd dyr også. Har aldri vært vant til hverken fugl, fisk eller hund, og minst av alt kyr. Jeg er redd laks også. Så litt ironisk at jeg dro på laksefiske. Ser på det som en diger fisk, og jeg hadde knapt fjernet en liten ørret av kroken som barn. Å sette på mark derimot er jeg rå på. Men her måtte jeg tørre å ta laksen av kroken, samt bløgge den og henge den opp så blodet kunne renne ut. Jeg måtte filetere den og fryse slik at jeg fikk det med meg hjem. I tillegg er jeg redd mørket. Har alltid vært mørkeredd. Jeg så ting når jeg var liten. Ropte på mamma og Per og hylte at det satt en skumling i vinduet. Wææen. Siden man sa: Wææh, når man skremte noen. Jeg husker enda at jeg så denne greia. Jeg var 4 år.

Jeg satt mutters alene ved Bjerkreimselva i sommer. Klokka var to om natta. Jeg så ikke en halvmeter ved siden av meg. Jeg så kun flammene fra bålet og skinnet fra fullmånen. Telefonen var tom for strøm. Hjerte banket litt fort. Jeg hadde kniven rett ved siden av meg. Tilfelle et dyr kom eller noen. Det høres crazy ut men jeg satt der til det lysnet, så dro jeg hjem. Jeg kastet til og med ut snøret noen ganger uten å se en skit, for å finne ut om laksen så marken i mørket. Hehe. Jeg følte mestring. Jeg valgte å forlenge oppholdet å bli en uke til. Selv om en ekkel oppsynsmann stalket meg mens jeg var der.

Jeg har vært livredd for corona i 7 måneder nå. Har holdt meg for meg selv. Bortsett fra en helg har jeg sittet hjemme siden februar. Også på tanteungen min sin 8 årsdag. Jeg har sittet hjemme i sommer og ikke reist til Bulgaria. Det har vært halvtomme fly og lite folk. Jeg hadde ikke hatt større risk å bli syk der som hjemme. Jeg angrer som en hund at jeg har latt meg rive så med, og latt frykten inni meg ta helt kontroll. Angsten! Så folkens, jeg vet hvordan det er å være redd.

Jeg har allerede et virus som kjemper i kroppen min og jeg kan få det som kalles cytokin storm, som betyr at immunforsvaret ikke slår seg av når jobben er gjort og at det angriper så mye at jeg får organsvikt. Det er det som skjer med mange som er i risikosona. Men legene vet også om dette fenomentet, og de aller fleste som dør er over 85 år og syk fra før.


Jeg kan også oppleve at MEèn slår ut for fullt og at jeg blir sengeliggende igjen i to år. Jeg leste alt jeg kom over og ble lammet av frykt. Det kom til et punkt hvor jeg fant ut at jeg ikke kan leve sånn. Da blir jeg gal og ikke minst deprimert. Jeg har også vært ekstremt dårlig helt siden januar, noe som gjør at jeg lurer på om jeg har hatt corona siden jeg er så dårlig. Jeg var jo på Tenerife da i 3 uker og fly hjem i feb.

Så jeg tenkte: Hva kan jeg selv gjøre for å ikke måtte sitte inne de neste årene? Jeg kan ikke ta vaksinen siden jeg er sjuk fra før. Det kan slå uheldig ut på MEèn og gjøre meg sykere. Så da jeg fikk tips om å reise til Tyskland for å få hollistisk behandling for å bedre immunforsvaret tenkt jeg meg ikke om en gang. Jeg sa fra til mamma at jeg hadde bestemt meg for å reise. Koste hva det koste vil. Jeg booket enveisbillett.

Mamma visste at jeg var på et så dårlig sted at hun ønsket meg lykke til og ønsket at jeg kom hjem frisk. Jeg fikk unna diverse gjøremål og pakket kofferten. Sa i fra til familien at jeg vet ikke når jeg kommer hjem. Det blir ikke før jeg er friskere. Jeg var kommet til et sted hvor tanken på Sveits kom oftere og oftere, for jeg følte jeg ble sykere og sykere. Jeg følte at jeg ikke kom til å bli gammel. At jeg ville få noe mer, og da ville jeg ikke klare leve med det. Det høres drastisk ut, men jeg har følt meg som en levende død siden januar. Egentlig i 11 år, men jeg har hatt gode perioder også. Når jeg skriver dette og kjenner på følelsene rundt det så renner tårene. Jeg har gått glipp av så mye i livet. Tid med venner. Parforhold. Familie. Barn. Tid med min familie. Alt jeg har måtte gi avkall på. Alle timene på sofa. Hvor man må lade. Uten lyd. Uten folk. Alle tingene man føler seg som en byrde for de rundt. Man har ikke lyst å skrive en lang liste med hvor mye ro og stillhet man har behov for med ME. At det tar 1 uke å lade for å klare gå på cafe på lørdag. Og at jeg må lade i 3 dager etter det, og kanskje får halsebetennelse om jeg tar et glass vin. Å ha en kjæreste er ikke lett, for når han er sliten så legger han seg tidlig en kveld og er ladet opp neste morgen. Å ha ME betyr at du er på reservebatteriet. Det er sluttet å lade. Bruker du av det, så blir du syk. Det er ingen aktiviteter som fyller batteriet. Du må velge hva du skal bruke energi på og ta konsekvensen av det. Det at man blir sliten av å gå 30 minutters tur er ikke forståelig for en kjæreste. De klarer ikke sette seg inn i det. De skjønner heller ikke at en våkennatt pga snorkingen deres er noe som jeg får betale i dagesvis. En natt uten søvn er kritisk. Da blir man syk. Derfor velger man å heller være alene enn å være til bry. Tro meg, folk med ME føler de er ofte til bry. De har konstant dårlig samvittighet for et eller annet. Og redd. For mye. For å aldri bli frisk. For å bli sykere. For å dø tidlig.

Men nok om det.

Nå er jeg i Tyskland. Jeg som var livredd for å reise. Jeg og 5 andre hadde halve flyet for oss selv. Jeg på første rad. Flyplassen så ut som et spøkelseshus. Surrealistisk og trist. Reisen gikk så fint at jeg spurte meg selv: Var det dette du var så skrekkslagen for at du lot være å reise til Bulgaria i sommer? Noe som ville gitt en stor helsegevinst. Livskvaliteten er helt annerledes i varme land. Jeg er som natt og dag. Kan til og med kose meg med vin uten å bli syk. Jeg følte anger på at jeg ikke hadde reist. Men likevel tenker jeg at sykehus i Bulgaria var ikke noe jeg ønsket meg. Så i sommer var det riktig valg å bli hjemme.

Når jeg reiste nå sa folk: Er du ikke redd corona? Har du reist til utlandet? Ja, nå slipper jeg jo være redd corona. Nå er jeg sterkere. Friskere. Og det er mindre corona her enn hjemme faktisk.

Nå har jeg hatt tre uker behandling og styrket immunforsvaret mitt. Kanskje jeg ikke blir så syk av corona? Men kanskje jeg blir det. Begge deler kan skje. Men jeg er ferdig å leve i frykt, jeg vil leve. Jeg vil ikke være en redd person. Jeg må gjennom coronaen uansett. Før eller senere. Jeg er inneforstått med det, og jeg er klar. Så mye annet som jeg har kommet meg gjennom tviler jeg på at en influensa blir slutten for meg.

Så alle dere som er så provoserte og misforstår. Jeg sier ikke at vi ikke kan bli syke. Jeg bagatelliserer ikke viruset. Jeg er jo enda syk etter svineinfluensaen. Hvordan kan jeg bagatellisere et virus når jeg daglig sliter med at det herjer i kroppen min? Mitt budskap er: Hvis vi ikke lever i konstant frykt så vil psyken vår bli bedre. Immunforsvaret vil bli bedre. Livskvaliteten, humøret. Alt vil bli bedre. Tro meg, jeg har også vært deprimert gjennom denne perioden og jeg vet det gjelder mange av dere. Men å bli sinte og redde vil ikke gjøre dette lettere for oss. Vær forsiktig fortsatt, men vær sammen med folk. Omså ute. Legg til rette for sosialt samvær. Det er så innmari viktig å ha folk rundt seg.

Når vi opplever gode og morsomme opplevelser, som laksefiske i sommer, eller sette seg mutters alene på et fly til Tyskland. Legge seg på en benk og få intravenøst daglig i ukesvis. Tro meg, det er det skumleste jeg har gjort. Men det kan også bli det viktigste avgjørelsen jeg noensinne har tatt. Nå vil jeg mest sannsynlig ikke dø av corona. Får jeg senskader av corona eller ME igjen, så vet jeg endelig hvor jeg kan dra for å få hjelp.
Jeg har null helseangst igjen, for jeg vet rubbel og bit hva som foregår inni kroppen min. Det fins ingenting bedre enn å gå å lure. Jeg vil heller ikke få meg en overraskende smell hvor ting har fått for langt, noe jeg har vært ekstremt redd for. Når du er syk hele tiden, så blir du redd for å være skikkelig syk. For hvordan skal du vite at utmattelsen betyr kreft når du alltid føler deg syk?

Dette ble langt folkens, sorry ass! Men jeg håper jeg kan bidra til at dere i det minste slipper litt tak i frykten. Jeg sier ikke at dere skal slå ut håret å gi fan. Det har jeg aldri ment! La oss ta tilbake litt av livsgleden igjen. Tørre å leve litt. Om ikke enda, så la oss hvertfall gjøre det når dette er over.

Å da skal jeg være klar! Tro meg! Jeg skal være min beste versjon, og ingen liten reddhare. Livet er til for å leves! Ikke tas som en selvfølge. Dere som er friske aner ikke hvor privilligerte dere er. Sett pris på det. Reis, opplev drømmene dine. Ta sjanser. Våg. Bli avvist. Tål det. Reis deg. Vær stolt at du turde! Livet kan endre seg på et blunk. Enten den ene eller andre veien. Noe er et valg, annet ikke. Men er du i posisjon hvor du har et valg, kjør på! Timeglasset går.

Hadet frykt… heia livet!

Blodprøver før og etter. 2 uker forskjell!

Hei!

Jeg skal forklare hva du ser på bildene her. Tenker den beste måten å vise et resultat på er via prøver. Urin, spytt og blod. Tallene lyver ikke.

Øverst er noen av «diagnosene». Tungmetallforgiftning pluss okisdativt stress. Så noe som er vanlig hos de med ME, lite oksygenopptak i cellene. Overbelastning i bukspyttkjertelen og lymfene. Nyrene og levra sliter også. Har en sur ph verdi i kroppen og sliter med syre i magen. Det er inflammasjon i kroppen og i magen. Lå ann til å få magekreft eller ulceriøs kolitt. Og nervesystemet mitt var stresset.

Bilde nr to viser hvordan tallene har økt, på disse prøvene er det jo høyere jo bedre. Jeg er nå utenfor faresonen på alle tungmetaller.

Bilde nr 3 og 4 viser risikoen for sykdommer. Hvor høy den var når jeg kom og hvordan den er nå. Geringes betyr lav risk.

Bilde nr 5 og 6 viser at jeg hadde middels risiko for å få hjerteinfarkt og slag, samt kreft. Etter 2 uker behandling er denne risikoen gått ned, og ingen risiko pr nå. Genetisk har jeg middels risk på noen av de, men det er fint å se at jeg har lav risk for diabetes, parkinson og alzheimers.

Bilde nr 7 og 8 viser ph verdi før og etter. Det er nesten normalisert. Også oksidativt stress har synket dramatisk. Immunforsvaret er forsterket. Kreftrisikoen på den lange røde streken er borte og blitt grønn.

Det som gjenstår nå å få bukt med er epstein barr viruset. Stoffskifte er enda litt lavt. Levra sliter enda (pga virus og/eller tungmetaller som feks for mye jern) og bukspyttkjertelen sliter fortsatt.

Oksidativt stress må fortsatt ned, også syrenivået i kroppen. Sliter litt med kostholdet siden jeg bor på hotell og ikke alltid orker stikke i den andre leiligheten for å lage mat. Vært litt sliten de siste dagene og da blir det litt mer korn enn det burde være, men det ordner seg etterhvert.

Alt i alt er dette over all forventning på 2,5 uker. Vi regner sterkt med at jeg er frisk når jeg reiser hjem etter runde nr 2 på 2,5 uke til med behandling. Først et lite opphold på to uker.

Det kan hende jeg må leve med epstein barr virus med det får vi jo se når levra og kroppen fungerer igjen. Kanskje det blir et miljø som gjør at viruset ikke trives. Jeg vet ingenting pr nå, annet enn at Oliver har stor tro at vi skal få bukt med det. Så om jeg reiser hjem med kun en trøblete nakke skal jeg være sjeleglad.

Mamma syns det var skremmende å se at risk for sykdommer osv, men jeg syns det er en befrielse. Når man vet hva som foregår så vet man også hva man burde holde seg unna, som jeg som sliter med magen, bør ikke spise svin eller mye røkt salt kjøtt. Nå får jeg muligheten til å vite nøyaktig hva jeg skal gjøre mer av og hva jeg skal gjøre mindre av. Jeg slipper gruble mer på hva som feiler meg og jeg kan putte helseangsten min i en skuff. Så kan jeg dra til Oliver en gang eller to i året å sjekke at alt er bra, og kanskje ta litt påfyll. Det er også kult å se at smertene i kroppen (inflammasjon) har gått ned, så dette må jo være veldig bra for alle med leddsmerter og fibromyalgi. Alt har bedret seg masse, og det merkes. Men igjen skulle jeg ønske at ikke nakken var så trøblete og tar alt fokus og gjør meg dårlig. Men det snurrer hvertfall endelig mindre. Krystallsyka er ikke så kraftig nå og det er digg.

Jeg tenkte på når jeg dro ned hit, så syns jeg det var langt å gå med søpla, i andre enden av blokka. Jeg var full av syre i bena og klarte knapt å gå 200 m. Nå går jeg tur hver dag. Blir så lett å ta det som en selvfølge og nesten glemme hvor ille det var når jeg kom hit.

Blir veldig spennende å se hva som skjer med halsen min etterhvert. Er på nye dråper nå og ser jo at streptokokkene er bedre allerede. Da gjenstår viruset. Viruset som lager krøll i tusenvis av kropper. Et virus som jobber på måter som leger ikke forstår. Som det ikke fins en dokumentert behandling for. Et virus som lager symptomer og krøll i de andre organene. Som gjør deg syk og utmattet, svimmel og sår hals. Rett og slett et møkkavirus.

Takk for du stakk innom.
God helg og kos deg masse!