Forfatterarkiv: Lisbeth

Behandlingsuke 2 i gang!

I går hadde jeg en skikkelig slitsom dag. Jeg følte meg helt ferdig og veldig angstfull. Jeg pleier ikke være plaget med angst, og tenkte at jeg var helt tom etter behandling, pluss at jeg har brukt for mye energi med å sprade rundt i denne vakre byen, pluss vært alt for mye på nett.

Da jeg la meg for å sove kom svaret på det meste. Når jeg la meg flatt, så ble jeg kastet rundt og skjønte at det var krystallsyka som var årsaken. Den var så kraftig at jeg følte skikkelig ubehag og jeg la meg ned på gulvet for å ta øvelser. Da fremkommer jeg svimmelheten og får krystallene i øret til å flytte på seg i håp om å få det på plass. Jeg blir fullstendig satt ut av det der. Noen ganger klarer jeg ikke å gå. Men jeg var også letta og glad når jeg fant ut av det, man tenker mye rart når man er dårlig og ikke skjønner grunnen. Jeg fant en stor pute og satt og sov i natt. Da jeg våknet følte jeg meg litt bedre og tuslet avgårde på klinikken for behandling.

Jeg fikk 3 poser intravenøst og to sprøyter i magen som er noe cellegreier fra kalv. (Jeg skal lære mer om dette, men nå har jeg bare konsentrert meg på å komme gjennom første uken.)

Jeg tørr nesten ikke tenke på hvordan formen hadde vært uten krystallsyka. Det er MYE bedre. Men den gjør meg svimmel, uggen og angstfull. I dag har det vært en fin dag fordi jeg har det under kontroll og gjør øvelser slik at det ikke bryter ut igjen.

Merket ingenting under behandling og den sprøyta jeg fikk sist som brant så, fikk jeg to av i dag, og det gjorde ikke særlig vondt. Etter behandling følte jeg meg glad og litt energisk. Satt ute på benken utenfor hotellet og leste bok i over en time. Til jeg var rosa. Det er kun to dager igjen med 25 grader så jeg må nyte det. Så blir det bare 20 grader neste uke. HEHE! 🙂


Gikk en tur i byen, shoppet litt og kjøpte meg en ny koffert. Jeg har endel ting jeg vil ha med hjem fra Tyskland, noe kosttilskudd blant annet. Jeg har jo med hodeputa mi og den tar jo halve kofferten. Alt i alt en nydelig dag, som ble avsluttet i badekaret med telys på kanten og Home and Away på pcen. Dufter babysåpe av meg, så regner med å sove som en baby.

En ting jeg aldri hadde trodd var at behandlingen skulle være så smertefri og så lite bivirkninger. Jeg føler nesten jeg blir bedre for hver dag.
I morgen får jeg svar på blodprøvene og det er så innmari spennende.

Ønsker du mer info om helseturer til Tyskland, legg deg gjerne til vår gruppe på Facebook:
https://www.facebook.com/groups/3243486335719992


Ønsker dere en nydelig natt.

Klæm <3

Tøff dag i går.

I går var jeg endelig ferdig med en tøff uke og mye behandling.
Jeg var mesteparten av dagen i sengen for å slappe av. Hadde utrolig nok mye energi siden jeg tenkte fyr på facebookveggen min. LER! Jeg har en unik evne å provosere folk, enda er jeg stort sett saklig og går sjeldent går på person. Jeg prøver bare få frem de reelle tallene for pandemien, og litt fakta tall så folk ikke trenger å være så redde. Nå viser det seg at sjansen for å dø av corona er 99,95 snart. Og det er sabla gode odds! Følg reglene og ta vare på deg selv, men lev livet og tenk gode og positive tanker. Da får vi et godt immunforsvar.

Jeg har all grunn til å skrive dette, fordi jeg var en av de som var livredd. Jeg var sikker på at jeg kom til å bli veldig syk av corona og siden jeg har ME fra før så ville jeg får dobbelt opp. Siste tiden har det vært snakk om alt fra å skrive testamentet og aktiv dødshjelp i Sveits. Stakkars mamma som har måtte høre på alt det her. Men må innrømme at det siste halve året har jeg vært så syk at jeg har tenkt at jeg ikke kommer til å bli gammel. At jeg må skynde meg å leve, men det klarte jeg jo ikke heller. Så jeg har sittet inne i 6 mnd. Delvis fordi jeg var redd og fordi jeg var for syk til å gjøre noe.

Med tanke på at jeg hadde en biologisk alder på 81 år så er det jo ikke rart det kjentes ut som jeg ikke kom til å bli så gammel. Jeg håper inderlig jeg er 65 eller no i morgen på de nye prøvene. LER!

I går begynte jeg å tenke! Egentlig alt for mye. Tenkte jeg var gal som bare lot noen kjøre 18 poser intravenøst i meg og masse sprøyter. Men de posene med intravenøst er jo bare en liten dose av stoffet blandet med vann. Det er små dagsdoser som gis rett i blodet. Han kunne gitt dobbelt så mye uten at jeg ville kjent det. Men det føltes litt skummelt i går. Jeg var urolig i kroppen sikkert fordi jeg hadde kun sovet 3 timer natta før og stress for kroppen med alle behandlingene.

Det fins ikke noe bedre enn intravenøst behandling. Jeg er priviligert som får dette nå. Men jeg ble altså redd. Grunnen var at jeg leste på lista over antall injeksjoner og poser, og innså at neste uke blir dobbel så tøff som denne, bortsett fra at kroppen nå er vant til behandlingen. Jeg skjønte også at jeg skulle ha 15 sprøyter av den som var litt vond. Den brann i 5 minutter på magen etter den var tatt, men Oliver lovte meg at det var kun de første, så gikk det over. Plutselig fikk jeg et skikkelig angstanfall. Det er ubehagelig siden jeg var usikker om det var symptomer på behandlingen eller om det var angst. Skikkelig hjertebank, tåkesyn, og følelsen av å besvime. Jeg kjente igjen symptomene og satte meg ned for å puste dypt med magen. Heldigvis gikk det over etter en stund og jeg forsto at det var jeg selv som hadde skremt meg. Tankens kraft er uendelig sterk og kan lure deg trill rundt.

Dro på hotellrommet og tappet opp et bad med babyskum. Håpte jeg skulle sove som en baby! LER! Det gjorde jeg jammen også. 9 hele timer fikk jeg i natt og endelig uthvilt. Men føler meg innmari sliten.

Jeg fikk også en reaksjon i badekaret hvor jeg begynte å grine skikkelig. Jeg har mye frustrasjon inni meg over alle årene jeg har gått sånn her uten å få hjelp. Alt jeg har gått glipp av. De 10 beste årene i mitt liv. Barn og familie. Det kjennes så urettferdig og vondt. Så mye dårlig samvittighet knyttet til det også. Men den reaksjonen hadde ikke kommet om jeg ikke hadde hatt en så sterk følelse av at jeg virkelig skal få lov å bli frisk igjen. Tanken på at jeg ikke hadde trengt å gå sånn her i 11 år. Om jeg hadde visst om dette. Men men. Nå er fokus kun fremover og at jeg kan få sjansen til en ny start. Likevel må nok alt jeg har vært gjennom siste årene bearbeides.

Fy fader for en kamp det har vært uten å ha Nav på laget og vært så dårlig som jeg har vært. I perioder har jeg vært for svimmel til å stå på bena. I månedsvis om gangen.
Det å drive et eget firma å gjøre jobben for 6 personer alene. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan jeg har klart det. Men kroppen bærer jo preg av stress. De fleste sykdommene jeg har kommer derfra. Det er no dritt, og verdt å tenke på. Vi må roe ned tempo og fylle inn positivt påfyll. By the way, der har mye skjedd. Jeg vet jeg har fått mye behandling som går på psyken og nervesystemet. DET merkes veldig godt. Jeg har ikke tenkt på døden denne uka, og den var daglig innom før. Det var skremmende og slitsomt. Føler meg mer energisk og positiv. Ser fremover. Tenker at jeg kan leve som normalt, at jeg vil klare mer, og kan jobbe med nye prosjekter. Gleder meg til fremtiden!

Er det en ting jeg har lært så er det å skynde meg langsomt. Hodet mitt vil alltid så mye mer enn kroppen, så folk går ofte på en smell fordi de føler seg bedre. Jeg har hatt en fantastisk dag i en fantastisk by! Fant til og med en beachbar uten beach, men bar med sand gir en deilig følelse uansett. Tuslet mye rundt her og der, og sovnet nesten i strandstolen. Var et punkt jeg lurte på om jeg klarte å gå hjem igjen. Jeg er rimelig kjørt.

Mentalt innstilt på ny uke , men skal være flinkere å hvile. Vil liksom bare ut i byen å gå tur. Er det rart? 🙂

Se de flotte bildene fra en by jeg er helt bergtatt av:
Ha en nydelig uke! Ta vare på deg selv!

Planen fremover for Singelturer!

Ideen om Singelturer ble skapt utfra mitt eget behov for sosial omgang. Jeg var nysingel og hadde liten vennekrets. Bestevenninna mi hadde små barn og de andre var i forhold. Jeg hatet å se folk pakke bilene fulle i påsken og reise avgårde på turer til fjellet. Se at folk kosa seg, og hadde planer. Noe å glede seg til og se fram mot. Det gjorde meg bare mer ensom! Jeg hadde så lite å gjøre at jeg ikke hadde en legetime engang. Jeg kom ut av et vanskelig forhold og hadde akkurat mistet et ufødt barn i uke 13. Jeg var sliten og langt nede og hadde ikke det nettverket jeg hadde behov for. Jeg hadde mistet jobben jeg hadde da de la ned butikken på senteret. Alt var egentlig bare svart!

Men når du er misfornøyd med livet, så må man gjøre noe med det. Ting endrer seg ikke av seg selv. Så jeg testet ut to hytteturer til Trysil. Det var full hus. Jeg husker folk betalte 1200 kr for hele helgen inkludert alle måltider, førsteklasses mat, laget av meg selv 😉 Dette var folk fra Sukker.no så det gikk ganske villt for seg. Hvordan skulle man få frem konseptet slik at folk skjønte at det ikke var en sexklubb jeg hadde laget?

Etter 11 år med Singelturer har jeg fått frem at dette er en reiseklubb for de som ønsker selskap. De som har venner men liker reise med mange. De som kanskje er ny i byen og trenger nye bekjentskaper. Å mange av oss er ensomme. Det er ikke til å legge under en stol. Mange er også dessverre blitt alene da partneren har gått bort. De vennskapene som har oppstått i løpet av årene har vært magiske. Når man ser at man har 60 felles kjente, og møtes igjen på tur etter tur. Det er så innmari koselig. Jeg henger med så mye jeg klarer, men jeg har hele tiden hatt et stort savne om å klare å henge med litt mer. Nå får vi håpe at jeg kommer hjem fra Tyskland som et nytt menneske. (er på behandling på privatklinikk i 3 uker for de som ikke har lest blogg tidligere)

En fyr i Bodø sa til meg på denne tiden i 2009 hvor jeg testet ut hytteturene: Lag 3 hytteturer og jeg kommer fra Bodo og lager deg en hjemmeside. Han hadde så troa på at dette kunne bli noe stort som jeg ikke så selv. Jeg var jo nede for telling og så ikke så langt fremover. Det at han gjorde dette og hadde troa snudde hele livet mitt. Plutselig var Singelturer et faktum, og han forsvant like fort ut av livet. Bare innom som en reddende engel.

Singelturer har reddet liv. Det har gitt liv. Barn er blitt født. Det har gitt meg nye venner, uvenner og fiender. Men det hører nok med alle typer jobber. Ikke alle liker at jeg sitter med all makt til å kaste folk som ikke oppfører seg ut fra gruppen. Da hater de meg etterpå, men dette gjør jeg for å skåne at vi får med mennesker på tur som vi ikke vil ha der. Jeg tror Singelturer Nye Venner er den koseligste gruppen på nett. De krangler som strikkepinnene og fluene fyker i strikke og fiskegrupper. Makan til krangling. Retting av skrivefeil og sure folk. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har ikke kastet ut et menneske på mange måneder. Ingen skriver stygge ting til hverandre. Tusen takk for det. Dere gjør jobben min lett, og jeg bruker ingen energi på å moderere gruppen. Å kombinere et stort firma med dårlig helse har til tider vært veldig tøft og jeg har vært på nippe til å gi opp flere ganger. Men nå er jeg jo ikke en person som gir opp, så etter en tur i kjelleren kommer jeg alltid opp igjen.

Det jeg ønsket å fortelle dere er at nå skal vi se fremover, og vi skal tenke positivt. Vi skal lære oss å leve med corona, følge alle tiltak og regler. Men vi skal kose oss sammen. På hotell, i Syden, på fjellet og på spa. Vi skal ikke være alene i jula og på nyttårsfesten om vi ikke må. Så lenge vi følger anbefalingene til FHI så er det okei at vi lever videre. Coronapolitiet får bare hyle, men det blir ikke i min gruppe. Vi skal ikke krangle om å møtes eller om reiseskam. Folk er deprimerte og ensomme og det må vi prøve å forebygge nå.

De som er veldig uenig i dette kan jo bare ta seg en liten pause fra gruppen?

Det er jo tross alt en reisegruppe.

Ønsker deg en nydelig kveld! <3
Kos deg masse!

Klem fra Lisbeth

Endelig helg og behandlingsfri!

Denne uken har jeg fått 18 poser intravenøst og 5 sprøyter i magen. Veldig intensitvt og veldig gode saker. I dag fikk jeg en spøyte med celler fra kalv. Det gjør at nye celler lages og dårlige celler dør. Dette er likt stamcellebehandling men uten risiko. Den sprøyta var ikke akkurat god, den brann i magen i 5 minutter etter jeg hadde tatt den.

Jeg skulle ikke tatt massasje her om dagen. Det gikk som det alltid gjør, jeg får stiv nakke selv om de ikke rører nakken og jeg blir liggende på båt hele natta. Tror jeg sovnet 5 i dagtidlig, og var på klinikken kl 0930. Er skikkelig trøtt i dag, men fortsatt lett på foten. Ingen syre i bena og mer energisk. Føles veldig deilig. Nå skal jeg bare hvile i dag og i morgen før det er på han igjen fra mandag, og samme opplegg igjen. Det er hardt for kroppen men jeg responderer veldig bra på behandlingen og har lite bivirkninger. Dette hadde jeg ikke trodd siden jeg blir så lett svimmel. Mandag skal vi ta nye blodprøver slik at jeg får se hva som har endret seg i kroppen på en uke. Sjukt spennende. Man ser jo at lymfene fungerer igjen, da vannoppsamlingene i ansiktet er borte. Jeg tror også jeg har kvittet meg med et kilo eller to. Får jo ikke spise sukker, så da går det jo av seg selv. LER! Svin er også mye syre i, så det har jeg kuttet. Spiser fisk og kylling og grønnsaker og frukt/bær og fullkornsprodukter. Naturlig mat. Føles veldig bra for kroppen.

Har endel smerter i fingre og ledd pga detox. Dette vil gå bort når giftstoffene går ut av kroppen og jeg blir mindre sur.
I dag har vi kjørt på med intravenøst med noe som dreper streptokokker. Det er nesten ufattlig å tenke på at jeg skal få livet mitt tilbake.

Nå er jeg bare trøtt og sliten og må sove litt. Så kommer det mer oppdateringer etterhvert.

Ha en nydelig lørdag.
Takk for du leser bloggen min.

Klem fra Lisbeth!

Snart gjennom uke 1!!

I går gikk jeg jo tur og dro til massasje. Selv om jeg sov som en baby på hotell i natt, 9 timer, våknet jeg opp og følte meg fyllesyk og tung. Helt typisk at man blir helt vill i knickersen av litt energi og bruker alt opp på en gang.

I dag var det klart for å gå litt videre i behandlingen, og på menyen stod det HOT. (Hematogen oksidasjonsterapi) / UVB-terapi! De tar ut blod og setter det inn igjen, men tilført oksygen. Det gjør at cellene får mer oksygen til å lage ATP (energi) og gjør jobben den skal med å rense cellene for tungmetaller, virus og bakterier. I tillegg fikk jeg to poser med intravenøst som styrker immunforsvaret, øker stoffskiftet og gir ny cellevekst. Det var en tøff behandling i dag, og jeg fikk streng beskjed om å gå rett hjem og i seng. Faktisk har jeg holdt senga i hele dag. Har også sovet noen timer. Er fullstendig utslitt, hatt litt detoxsymptomer, men ingen skallebank som er vanlig med denne behandlingen. Jeg har vært flink og drukket over 3 liter vann.

Jeg er ufattelig sliten nå. Har fått 15 poser intravenøst og 4 sprøyter denna uka. I morratidlig er det på han igjen med 3 nye poser, så har jeg fri på søndag.
Jeg spør han hele tiden: Tror du jeg kan bli frisk. Han ler av meg og sier, hvis jeg sier du blir 100% frisk, men du bare blir 90% så vil du bli skuffa. Jeg prøver overtale han at jeg vil bli superlykkelig om jeg blir 50% friskere. Jeg vrir på spørsmålene og prøver formulere meg annerledes. Lurespørsmål. Men Oliver går ikke på. Han bare smiler lurt. Men han innrømmer at siden jeg har merket endringer allerede etter 4 dager på uke 1, som er den tøffeste av alle, så lover det veldig godt. Jeg skjønner nå hvorfor han sa vi må vente til første uka er over med å ta en avgjørelse om når jeg kan reise hjem igjen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var redd da jeg dro ned hit. Redd for å reagere negativt på behandlingen. Bli dårlig og redd siden jeg er alene hele dagen. Redd for å besvime, siden jeg har sprøyteskrekk. Må vel kanskje si hadde, siden jeg virker kurert nå. LER! Nå sitter jeg faktisk oppreist mens jeg har sprøyta i arma i 1,5 time. Før måtte jeg ligge helt flatt for å ikke besvime. Føler meg litt stolt og tøff! Alene, syk i et fremmed land og kjører på! Alt for å få et bedre liv. Jeg gir aldri opp og godtar ikke gå rundt sånn lenger. Om jeg ikke må! Livet venter på meg! Har så mye å ta igjen! Gleder meg til fremtiden.
Nå har jeg hvertfall håp <3


Oliver ser litt sur på bildet ut, men han er bare konsentrert. Lover deg at han er den snilleste og blideste fyren! Han vet ikke hva godt han kan gjøre for pasientene sine! Jeg føler meg veldig godt ivaretatt!

God natt fra hotellrommet i Limburg, verdens koseligste by! <3
Klem fra Lisbeth

Behandlingsdag 4 av 6 denne uka!

Gudene vite hva han puttet i meg i går, men fy søren. Selv med lite søvn siste dagene så kjente jeg hvor lett jeg var på foten. Etter 3 poser til med intravenøst i dag og en ny sprøyte i magen gikk jeg ut derfra med tanke om at jeg måtte jo gå tur, jeg som hadde fått fart på føttern. Tidligere har det vært tungt å gå så mye som 200 meter pga syre i kroppen. De som har ME har melkesyra i bena hele tiden, slik som andre får kun når de har trent. Det kan gjøre at det er vanskelig med noe så enkelt som å gå med søpla. Jeg har brukt timesvis de siste dagene på å tusle 4 km, og i dag gikk jeg 5 km i ett i full fart, og til og med opp en lang bakke uten å måtte stoppe. Det er det sykeste jeg har kjent på mange år. Så lett på foten. Og det trykket jeg har hatt i korsryggen, både smerte og en slags svimmelhet fra ryggmargen var omtrent ikke merkbart. Det er nesten så man ikke tror på det. Selv om man kjenner det. Plutselig kjente jeg at jeg hadde nok overdrevet litt, og kom på at den literen med vann som skal drikkes kjapt etter behandling var glemt. Fikk i meg vann og ble bedre.

Det som er typisk er at når ME pasienter har en god dag så blir de så ivrige at de brenner av alt kruttet med en gang. Dette gjør jeg hver gang jeg har en god dag. Så selvinnsikten tok meg, og jeg avlyste kveldsturen jeg hadde planlagt.

Jeg stakk også på thaimassasje. Hver eneste gang jeg har tatt massasje så knyter musklene seg, hele kroppen blir anspent og går i forsvar. Det var en rar følelse å nyte en massasje uten å ligge i spenn for at det er vondt. Enda har jeg ikke fått smerter i musklaturen, og det virker ikke som jeg får det. Dette er utrolig underlig for meg som ikke har tålt å bli tatt i før. Det kjennes også ut som noe har løsnet i nakken, men vi får se i morgen om det bare er innbildning.

Men med tanke på at jeg har fått 11 poser med intravenøst og 3 sprøyter på 4 dager så er det kanskje ikke rart at noe skjer, men jeg trodde ikke jeg ville merke endringer allerede første uka. Jeg har vært livredd for å bli sendt hjem etter bare 3 uker, for jeg vil være her til jeg er frisk. Nå skjønner jeg jo at jeg mest sannsynlig ikke har noen grunn til å være her lenger enn 3 uker. Piggtråden i halsen er borte. Er kun litt sår. Fått en super spray som dreper bakterier. Hvor lurt er ikke det istedet for antibiotika? Jeg innser at jeg må dra til Tyskland hver gang jeg blir syk. LER! Det er også lov å komme hit for få dager. Eller vedlikehold. De holder ikke personer her lenger enn de er nødt.

Mandag skal jeg få blodprøver for å se endringene etter uke en. Se om nyrer, stoffskifte, tarmen, lymfer og bukspyttkjertel har det bedre. Jeg kjenner at noe skjer og jeg gleder meg til hver eneste dag å få posene med godsaker. For de som lurer hva som er i er det glutation, selen, c vit, magnesium, aminosyrer, chloline, og noe cellegreier fra gris. Jeg husker ikke alt. I morgen skal jeg ha første behandling med å ta ut blod, putte no i det og sette det inn igjen. Det er så spennende. Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde trodd jeg skulle bli dårlig av behandlingen da jeg ofte reagerer på ting jeg putter i meg. Men nå støtter han jo nyrene og ikke bare fyller i meg masse tull. Han vet nøyaktig hva jeg tåler av behandling. Ingen ubehag hittil og jeg er letta. Skummelt å bare hoppe på et fly helt alene til et annet land, og få posevis med intravenøst hver dag. Må innrømme at det er det lureste jeg har gjort på 11 år. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk vite om dette! Jeg tror for første gang på 11 år at jeg kan bli frisk. Jeg har sommerfugler i magen.

Jeg har vært litt plaget med bråk i leiligheten over meg hvor jeg har leid. Det har minst en baby og pusser opp. Så jeg har knapt sovet de siste dagene, da de fant ut at det var lurt å støvsuge 2350 og 0015. I tillegg skriker babyen hele dagen og natta. Så jeg merker at jeg er totalt tom for energi, men heldigvis fikk jeg flytte på hotellet ved siden av. Det var en stor befrielse, så kommer til å sove som en baby i natt. Jeg elsker hvitt sengetøy og myke lodne håndklær. Senga var nydelig god og har med min egen hodepute hjemmefra.

To be continued….

Sove masse nå! <3
Klæm fra Lisbeth


I dag fikk jeg meltdown!

I dag spurte jeg heilpraktikeren min, Oliver Weiss: Tror du jeg kan bli helt frisk igjen? (jeg vet du ikke kan garantere det, men tror du det? Ja, sier han.
Etter 11 år med sykdom, 2 år i senga. Konstante infeksjoner. Smerter. Svimmelhet. Piggtråd i halsen, null energi og depresjoner, sier han at jeg skal bli frisk. Og mest sannsynlig innen 3 uker. Jeg fikk meltdown. Begynte å gråte. Det var flere årsaker til det, men mest av alt frustrasjonen over hva de har gjort i Norge. Hvordan jeg ble satt på 6 ukers candidakur grunnet halsevondt. Noe som har fucket til tarmhelsa mi enda mer. At jeg ikke blir hørt, trodd og sett. At leger ikke skjønner at jeg har streptokokker når crp er høy, lymfocyttene sliter og halsen er sår. Jeg har gått med en bakterieinfeksjon i hele kroppen i konstant to år. Jaja, nok om det.

Jeg syns det var sterkt å tenke på at jeg kan bli frisk, og trist med all motgangen jeg har hatt i Norge. Jeg var superlettet over å endelig ha fått svar på hva som feiler meg, og at jeg får superintensiv behandling i 3-4 uker som skal fjerne 80-90% av tungmetallene jeg har i kroppen. Dette er bare helt rått, og jeg skal dele mer detaljert når jeg har mer energi, men det spennende er at jeg allerede på mandag, etter første uka får se blodprøver på hva som har endret seg.

Når man får 3 poser intravenøst og 1 sprøyte hver dag så er det mye godsaker som kjøres rett inn i blodet. I dag fikk jeg b vitaminer, glutation, aminosyrere, magnesium, og noe jeg ikke husker. Ja en sprøyte i magen for å roe ned nervesystemet.

Jeg har sovet for lite de siste 3 dagene. Først pga reisa hit, så pga tisseprøver fra 06 om morran, så pga bråk i leiligheten hvor jeg bor. Nyfødt baby, oppussing, og støvsuging i 24 tida hver kveld. Det er litt dumt siden man trenger hvile, da behandlingene er tøff for kroppen. Men, underlig nok har jeg klart å gå 4 km hver dag. Riktignok brukt timesvis på det, for jeg stopper og tar bilder, går inn i vakre kirker osv. Men det viktigste er at jeg rører meg litt så jeg får fart på lymfesystemet til å skille ut giftstoffene som vi detoxer nå.

Jeg så meg i speilet i dag og syns jeg så så mye bedre ut i ansiktet. Jeg måtte finne frem bilde jeg tok søndag før jeg dro for å sammenligne. Selv om jeg har grått i dag så ser man utrolig stor forskjell på hevelser i ansiktet, og under og over øya mine. Dette er på 3 dager behandling. Jeg vet noe skjer. Det kjenner jeg. Pr nå vet jeg ikke helt hva enda. Det er tidlig i prosessen. Men det er så digg når de har så mye kult her i Tyskland. I dag ringte Oliver til helsekosten. Da blandet de en mixtur til meg som dreper bakterier i halsen. Jeg tror ikke de bruker antibiotika her om de ikke må. Etter å ha sprayet meg to ganger i dag, har piggtrådfølelsen gått bort. Er fortsatt sår, men alt som blir bedre er en seier.

Jeg gleder meg til fortsettelsen. Legger med de to bildene så kan du også se. Null filter. Den ærlige sannheten om hvordan man ser ut på de verste dagene. De dagene hvor ingen ser deg.

Ha en god natt og takk for du leser <3

Dag 1 av 3 uker!

Endelig i gang med behandling. Jeg stod opp kl 06 for å avgi første urinprøve, samt spytte i et glass i 30 min. Så urinprøve nr to, før jeg tuslet bort til klinikken for å ta blodprøver. Endel av resultatet kunne ses allerede i dag, resten får jeg svar på i morgen.

Jeg har en biologisk alder på 81 år, akkurat som jeg føler meg! Denne må ned!
Det er digg å få vite hvorfor man er syk, og få vite at det fins behandling annet enn å få en pille som skaper et nytt problem, eller ny sykdom. Her fjerner vi rota til sykdommen.

Jeg har en toxic belastning, og høyt oksidativt stress. Det visste jeg fra før. Det betyr at cellene ikke gjør jobben sin og renser kroppen. Jeg har for mye syre i kroppen og det gir grobunn for trivsel for kreftceller. Jeg har dårlig opptak av oksygen i cellene, noe som er vanlig hos ME pasienter. Dette betyr jo også at cellene ikke lager ATP (energi).
Det er mistanke om almanganforgiftning. I tillegg er bukspyttkjertelen overbelastet. Nyrene fungerer ikke bra nok, noe som er logisk siden de ikke rydder opp i kroppen, og lymfesystemet mitt er ute av drift. Noe som forklarer det vonde halsen. Å ikke minst opphopningen av giftstoffer.

I morgen får jeg vite hva genene mine sier, noe som kan føles litt skummelt. Likevel har jeg funnet et behandlingssted som kan gjøre kroppen til et koseligere sted å bo i. Dette blir spennende!

Jeg startet intravenøst i dag, og jeg sliter med svimmelhet fra før men også når jeg tar sprøyter. Jeg må ligge for å ikke besvime. Det er mentale traumer etter tannlegen i barndommen. Men når jeg legger meg flatt, så slår jo krystallsyka inn, så blir jeg svimmel av det. Litt ubehagelig, så skal bli satt i kontakt med en osteopat så vi kan få fikset det. I tillegg fikk jeg en høy dose c vitamin, litt vel mye selen på kort tid, så ble litt uvel et minutt eller to. Ellers gikk det kjempefint. Har ikke noen ubehag hittil, men må få i meg mange liter vann nå for å få renset ut. Dette er detox på høyt nivå.

Siden jeg var oppe kl 06 er det påtide med en powernap. Den blir sikkert på 3 timer kjenner jeg meg selv rett.

I morgen får dere vite ståa, om jeg ikke får sjokk og trenger en dag eller to 😛

Keep you posted!

Hvordan holder man av nok stemme?

* stusselig at arrangøren ikke er så erfaren at hun «holder av» nok stemme til å presentere foredragsholder/debattleder!

Dette er en av klagene jeg har fått skriftlig fra en kunde.

Hvordan får man kundene til å tenke at det er en årsak bak alt?
At når jeg møter opp på et arrangement så har jeg jobbet hektisk og intens med planlegging i ukesvis. At jeg velger å prioritere å hilse på alle istedet for å spare stemme til neste dag når arrangementet er over.

Det er veldig lett å kritisere andre mennesker, men sannheten er at man sjeldent vet hele historien.
Hadde hun skrevet det til meg om hun hadde spurt meg hvorfor jeg var stemmeløs? Tenkte hun at jeg hadde vært på fylla og derfor hadde mista stemmen?

Hun tenkte hvertfall ikke at jeg har kyssesyka, og at kroppen min kræsjer fullstendig etter et arrangement. At jeg faktisk har vært så proff at jeg har ladet batterier i ukesvis før den festen, og sagt nei til alt av sosiale sammenkomster med familie og venner fordi jeg er sliten. At jeg også må regne med 3 uker på sofa etter den festen, for å komme meg igjen.

Jeg tar meg av flere hundre kunder i året. Jeg jobber hardere enn jeg klarer. Jeg velger dette, og velger bort alt annet.

Jeg tenker at alle de som kritiserer jobben jeg gjør kan selv arrangere en fest for 200 folk, lage all maten selv, samtidig som du tar imot 70 bestillinger på 3 dager, sender faktura og gir info til kunder. Når festen kommer så prioriterer jeg å mingle å hilse på alle. Takke for sist og ønske nye velkommen. Jeg husker som regel alle navnene også, hvertfall til de jeg har møtt før. Når denne jobben er gjort, så kan jeg ikke garantere deg at jeg våkner opp fresh, pigg og med stemme.

Å klare å oppfylle folk sine forventninger har jeg sluttet med. Jeg har også sluttet å ta imot alt annet en konstruktiv kritikk. Hva du mener om meg er faktisk likegyldig. Men spør meg gjerne direkte om du lurer på noe. Kanskje er svaret annerledes enn du hadde trodd. Kanskje jeg er annerledes enn inntrykket du har over nett.

Så nå får vi inderlig håpe at halsen blir fikset i Tyskland og jeg ikke får flere klager på manglende stemme.

Takk for du leste!

Hva er helsa verdt?

Fra jeg kom hjem fra Tenerife i februar har jeg vært i dårlig form. Med konstant piggtråd i halsen og svimmel. Krystaller som sitter fast i midtre buegang. I tillegg har jeg mest sannsynlig epstein barr både i halsen og på balansenerven, siden jeg fikk svineinfluensa i 2009. Etter det kom diagnoser som PTSD, kyssesyka, fetteren til kyssesyka, ME, fibromyalgi, lavt stoffskifte, matintoleranser osv. For å være ærlig husker jeg ikke alt. ME er en samlebetegnelse når de ikke finner ut av ting. Noe Norge ofte er dårlig på. I allefall, jeg har gått sånn her i 11 år og alt er en kamp. Jeg har sittet 6 mnd i sofa uten å vært med på noen ting med folk. Klarer ikke delta i det vanlige livet som andre klarer. Tidligere har jobben tatt all energi, nå er jeg jo arbeidsledig.

Så hva er vel bedre enn å benytte denne tiden til å ta vare på helsa?
Jeg fikk en anbefaling i innboksen fra en som var på en dagklinikk i Limburg an der Lahn i Tyskland. Et vakkert lite sted med 33000 innbyggere, en nydelig gamleby med elva Lahn.

På Oliver Weiss sin klinikk i Limburg har de hightec utstyr som kan si nøyaktig hva som feiler deg. Dette utstyret ble brukt for å sende mennesker til verdensrommet. Det er greit med en skikkelig helseattest før man reiser til månen! Så i morgen den dag, skal jeg få dommen. Hva er det egentlig som feiler meg og har feila meg i 11 år. Det er sjukt digg å endelig få et svar, og samtidig litt skummelt. Kan få beskjed om alt mulig, også om jeg får kreft i fremtiden. Det som er supert er jo at nå booster de immunforsvaret og fjerner overflødige kreftceller og frie radikaler. Kjører på med c vit, selen, aminosyrer, glutamin, magnesium og andre godsaker som kroppen mangler, intravenøst over 4 uker. Nå skal epstein barr fordrives ut av kroppen. Ozon therapy kan dere google. Det er en behandling som har vært brukt i over 100 år til å drepe virus og bakterier, og brukes nå med stor suksess i kampen mot covid19 i mange land. Norge derimot, henger etter. Alt som antyder til å være alternativt er nei nei, og vi får piller for å lindre symptomer, som igjen skaper andre symptomer og sykdommer. Her ryddes ut det som ikke skal være i kroppen, og som kroppen kanskje ikke klarer å rydde opp i selv, fordi cellene ikke har nok oksygen til å gjøre jobben. Med ozon therapy drepes virus/bakterier, frie radikaler, kreftceller, samt bygger opp immunforsvaret. Alt dette på en skånsom og fin måte uten store bivirkninger. Klinikken har holdt på i 25 år med fantastiske resultater.

Så når han fortalte at han var der for kreft, sammen med ei slagrammet og de følte seg mye bedre allerede første uka, så måtte jeg bare gripe sjansen. Har følt meg ekstremt dårlig i hele sommer, og jeg orker rett og slett ikke å ha det sånn her lengre. Ikke om det kan være håp om å bli bedre eller frisk. Blir jeg 50% bedre så er det verdt det.

Folk sier: Gud det var dyrt. Hva er dyrt? Hva er helsa verdt om du ikke har et liv? Jeg skal ærlig innrømme at jeg har allerede brukt nesten 1,5 million i jakta på å bli bedre, privatleger, behandling, matintoleransetester, kosttilskudd. Hva har jeg ikke prøvd? Det koster. Nå blir det en litt stor sum på en gang og da høres det dyrt ut. Mitt liv er så til de grader invaliserende, at hadde noen sagt til meg: Lisbeth, jeg kan ta bort svimmelheta, utmattelsen og piggtråden i halsen for 5 millioner, så hadde jeg gjort ALT for å skaffa pengene. Blir jeg frisk kan jeg jo bare jobbe mer! Penger er bare penger. De får man ikke med seg i kista. Så må jeg selge hus og hjem for å bli frisk, javel, da blir det sånn! Pr nå så er ikke det tema. Jeg har lånt de pengene jeg trenger for dette nå. Og jeg har en følelse at dette er det lureste jeg har gjort.

Hadde jeg fått corona så er jeg en av de som kan få cytokin-storm fordi immunforsvaret mitt er allerede overbelastet av virus. Visste du at kyssesyka er herpesvirus som kan reaktiveres hver gang kroppen er nede for telling? Så om viruset får overtaket og du jobber mye eller har en negativ tankegang så undertrykker du immunforsvaret konstant, og opprettholder infeksjonen. For meg føles det som jeg har influensa konstant. Jeg har levd på nazi dietter i åresvis, drukket grønn smoothie, spist kosttilskudd og prøvd alt, men jeg klarer ikke fikse dette alene. Jeg blir også gal av å kjøre det regime som jeg har gjort. Jeg trenger hjelp! Jeg vil ikke leve sånn her lenger.

Så bare ved å være her å få behandling så vil de gjøre sånn at immunforsvaret mitt vil takle en coronainfeksjon, uten at den igjen reaktiverer kyssesyka så jeg blir liggende i to år, eller får senskader. Jeg kan likevel risikere det, men jeg ligger hvertfall mye bedre ann med et godt immunforsvar. Jeg er spent, og jeg er nervøs. Jeg er redd for hvordan kroppen reagerer. Det er ingen bivirkning av behandlingen. Jeg googlet faktisk om noen hadde dødd på klinikken. Hehe! Du kan bli trøtt og få hodeverk om du ikke drikker det vannet du skal i løpet av dagen. Dette kan jeg leve med for det er jo symptomer jeg har fra før. Mange kan merke at noe skjer fra første behandling. Tåkehode, eller brainfog som mange med ME har, kan lette allerede på første dag. Jeg er så spent også om halsevondten bare blir borte. Kan ikke huske sist jeg ikke hadde vondt i halsen, men jeg tror det var i Sozopol i fjor sommer etter 4 mnd på ketodiett og gikk ned 15 kg.

Jeg føler meg ekstremt godt ivaretatt av det norske firma som driver med turene og Oliver Weiss klinikken. Jeg bor i en leilighet like bortenfor klinikken og skal inn 1,5 time pr dag på intravenøst behandling, fri på søndager. Det er meldt 30 grader denne uka, og det kunne ikke vært bedre. Godt for kroppen med varme. En smak av sommer igjen. Sandaler, skjørt og t skjorte.

Etter kl 19 i dag skal jeg faste. I morgen tidlig skal jeg tisse et par ganger på glass, spytte i en kopp i 30 min og inn og ta blodprøver. I løpet av en time får vi svar på det meste. Om man har borreliose, parasitter, virus, kreft, andre sykdommer, matintoleranser, for mye tungmetaller i kroppen. Det er bare å stikke fingeren i jorda og ta det som en mann. Drømmen min er at han skal si: Dette er grunnen til at du er dårlig, og det kan vi fikse. Jeg vet feks at jeg har alt for mye jern i kroppen, og det er jo maten til virus. Fjerner vi jern så vil jo mye være gjort. Samt at jeg mangler sink og magnesium. Så får vi en balanse i de tingene som kroppen trenger, så sier det seg selv at man vil føle seg bedre.

Så, det store spørsmålet, kommer jeg hjem som et nytt menneske om 4 uker? Eller er jeg for syk til det å må være lengre? Det får vi vite i morgen!

Ønsker deg en nydelig dag og tusen takk for at du leser bloggen min!
Ønsker du mer info om helseturer til Tyskland, legg deg til vår facabookgruppe: https://www.facebook.com/groups/3243486335719992